Kapittel 4: Oppegård Brus-linken

NB: Dette er en påskekrim, skrevet av OAvis og AI. Det du leser i denne serien, med fem kapitler, er ren fiksjon og eventuell likhet med ekte personer i så fall er tilfeldig.

Kapittel 4: Oppegård Brus-linken

Det var en uvanlig travel morgen på politistasjonen i regionbyen Ski. Politisjef Gunnar Mariusrud hadde knapt sovet, og han følte presset av saken som tårnet seg opp foran ham. Med Bjørn Johan Richardsen fullstendig renvasket, var det på høy tid å rette søkelyset mot en annen mulig mistenkt og denne mistenkte var allerede utpekt.

– Både Fjordvall og Richardsen vet jeg var tett på en investering i Oppegård Brus, før Furifrø-brødrene kom på banen som del-eiere, mumlet Mariusrud til sin assistent.

– Det er ikke mye å gå på, men denne Fjordvall er irriterende og kommer med mye desinformasjon og tåkelegging, og med siste nytt om Sveits-planene til Richardsen får vi kanskje en fjær i hatten av Støre-regjeringen for å holde han i landet også. Jeg foreslår at vi pågriper han så vi kan få noen timer påskeferie vi også, legger Mariusrud til.

I mellomtiden hadde Hilda Borr satt seg fore å følge opp Mariusruds nye mistanke. Politiet hadde ikke kommet med noen offisiell informasjon om den nye mistenkte, men Borr sine kilder på politihuset i regionbyen, hadde vært raskt ute med å si fra til Borr om siste nytt fra den gamle tvillingbyen.

Borr tok derimot initiativ til et møte med Fjordvall under påskudd av å diskutere hans samling av Furifrø-lampeskjermer, men egentlig for å grave dypere i hans forbindelser til Richardsen og det mystiske Sveits-prosjektet. De avtalte å møtes på den lokale kneipen, O’Learys. Konkursspøkelsene over O’Learys hadde visst satt spor i befolkningen, for fotballpuben rommet bare de to.

Fjordvall var tydelig nervøs for oppmerksomheten rundt hans person. Han trivdes definitivt best når han selv stod for agendaen.

– Bjørn Johan og jeg har hatt noen forretningsmøter i Sveits, det stemmer, men det har ingenting med Furifrø-brødrene å gjøre, forklarte han bastant.

Borr merket seg at han unngikk øyekontakt.

Hun noterte ivrig bak øret, mens hun forsiktig snodde seg rundt om detaljene rundt Oppegård Brus. Fjordvall ble umiddelbart mer reservert, og endret emne til å snakke om potensialet for nye investeringer i lokalsamfunnet. Det var allment kjent at Fjordvall alltid har hatt sansen for den lokale brusen og at han også er i besittelse av en solid dose Oppegård Brus-capser med slagordet «Jeg vil bade i Oppegård Brus».

Samtidig på et annet kontor i Ski, mottok Mariusrud overvåkningsopptak som viste Fjordvall og Richardsen sammen i Sveits rundt den tiden brødrene Furifrø begynte å investere tungt i brusfabrikken.

– Interessant, men har vi nok for å få Fjordvall bak lås og slå?, spurte politisjefen.

Mariusrud var ikke veldig imponert over den vanskelige politiadvokaten som gnagde i øret hans om beviser og formaliteter langt ut på ettermiddagen første påskedag.

Etter møtet med Fjordvall, var Hilda mer overbevist enn noensinne om at det var skjulte motiver og allianser som måtte avdekkes, men var det Fjordvall som stod bak dobbeltdrapet på Tårnåsen? 

Det ble hun stadig mindre sikker på.

FØLG MED! 

Følg med videre i vår påskekrimserie for å se hvordan Hilda Borrs granskning av de økonomiske trådene kan avdekke en større konspirasjon og kanskje til og med identifisere den virkelige gjerningspersonen bak drapene på Tårnåsen Torg. 

Siste episode kommer i morgen klokken 16.00.