DEBATT OM UKRAINA-KRIGEN
– Jan Petersens selvrettferdige harme
«Vi som forsøker å begripe, tyde, få inn i hodet og gjennomskue Vladimir Putin unnskylder ham ikke, vi leter etter innsikt til å lære av, som kan lede ut av krigen og kanskje forhindre større katastrofer og kriger», skriver Robert Mood i sitt tilsvar.
Dette innlegget er et tilsvar fra Robert Mood (tidligere generalløytnant, tidligere generalinspektør i Hæren og tidligere president i Røde Kors) til tidligere utenriksminister Jan Pettersen. Les saken her: – Putin er angriperen!
At Jan Petersen skulle ta selvkritikk på egne eller Vestens vegne for noe som helst ville være overraskende all den tid han som utenriksminister var en av George W. Bush og Donald Rumsfelds ukritiske støttespillere til deres alenegang.
Petersen ivret sågar for norsk deltagelse i Irak-krigen i 2003 tross amerikanske usannheter i sikkerhetsrådet. Ydmykheten og evnen til refleksjon er så begrenset at han i talen på sin 75-årsdag i 2021 sa, om de langvarige krigene i Afghanistan og Irak at, «I ettertid vil jeg også si at jeg tror vi tok de rette valgene på de rette tidspunktene».
Les også: Robert Mood om fare for ny storkrig: – Veldig lite sannsynlig
Mulighetene ble ikke utnyttet godt nok
1995 til 2005 var kanskje de mest avgjørende årene for Europas fremtid, etter den kalde krigen. Det var disse årene forsvars- og utenrikspolitikere som Jan Petersen hadde mulighet til å bygge videre på optimismen etter Sovjetunionens sammenbrudd.
De kunne etablert fundamentet for et Europa hvor Øst og Vest, gjennom et økonomisk og sikkerhetspolitisk fellesskap, beveget seg bort fra ny konfrontasjon. Mulighetene ble ikke utnyttet godt nok, og det er en av flere årsaker til at det i dag er krig i Europa.
Hvem som har hovedansvaret for at dialog og diplomati ledet oss mot konfrontasjon i sted for bort fra den, kan sikkert diskuteres. Et selvhevdende Russland som brukte makt mot sine naboer gjorde dialogen meget anstrengt, men USAs alenegang bidro selvsagt heller ikke positivt.
Har gitt Ukraina forhåpninger
NATO har også i utallige møter samt med våpen, praktisk støtte og opplæring gitt Ukraina forhåpninger om at de som viktig partnerland ville få støtte hvis krigen kom, men som president Zelensky påpeker svikter vi dem i sannhetens øyeblikk.
Hvorvidt mer realistiske forventninger ville bidratt til mer konstruktiv diplomatisk dialog er vanskelig å si, men logisk å tro.
Forvrenger uttalelser og tar sitater ut av kontekst
Det som overrasker mer enn Jan Petersens manglende vilje til refleksjon og ydmykhet er at han forvrenger uttalelser, tar sitater ut av kontekst og åpenbart mangler synonymordbok i sitt bibliotek.
For å starte med det siste; Hvis Petersen slår opp ordboken https://synonymordboken.no vil han finne 122 synonymer for «å forstå». «Å unnskylde» er ikke ett av dem. Han vil derimot finne synonymer som «tyde», «få inn i hodet», «begripe» og «gjennomskue» samt 118 andre.
Det er overraskende at Jan Petersen med sin bakgrunn setter likhetstegn mellom å forstå og å unnskylde, det er en grov forvrengning.
Vi som forsøker å begripe, tyde, få inn i hodet og gjennomskue Vladimir Putin unnskylder ham ikke, vi leter etter innsikt til å lære av, som kan lede ut av krigen og kanskje forhindre større katastrofer og kriger.
Sannheten om kriser og krig
Akkurat som sannheten om en krangel mellom ektefeller, både før og etter skilsmissen, ikke eies av en part alene, eier ingen stater sannheten om kriser og krig. Sannheten går tapt først og seierherrene skriver som kjent historien.
Det er ingen tvil om at Vladimir Putin og Russland som stat (ikke russere flest) bærer ansvaret for å ha startet krigen mot Ukraina, feilbombinger, eventuelle krigsforbrytelser og krigens utfall.
På samme måte som USA og NATO bærer ansvaret for å ha gått til krig i Irak, Afghanistan og Libya, feilbombinger, eventuelle krigsforbrytelser og krigens utfall.
I beste fall villeding, i verste fall blank løgn
Vladimir Putin rettferdiggjør sin angrepskrig med en oppkonstruert trussel fra Vest og et behov for å beskytte russere i Donbass. I beste fall villeding, i verste fall blank løgn.
George W. Bush rettferdiggjorde sin krig i Irak med rapporter om masseødeleggelsesvåpen og trusselen de utgjorde. I beste fall villeding av FNs sikkerhetsråd, i verste fall blank løgn.
Hva som er verst av å svekke FNs sikkerhetsråd ved å forlede det eller å fabrikkere et påskudd for angrepskrig kan sikkert også diskuteres, men begge deler er uansett sterkt kritikkverdig.
Gjelder for både angriper og forsvarer
Noen kriger er åpenbart mer rettferdige enn andre, som forsvar av eget land og intervensjon med mandat fra FNs sikkerhetsråd.
Det forhindrer allikevel ikke at krigens regler om å beskytte sivile fra grusomheter gjelder for både angriper og forsvarer. Overlagt bombing av skoler, sykehus og boligblokker er krigsforbrytelser akkurat som det å plassere en militær avdeling eller installasjon i eller tett opptil skoler, sykehus og boligblokker, for å unngå bombing er det.
Tar ut av kontekst
Jeg sier i intervjuet til Oppegård Avis at «Det ser ut som at Putin trodde at det skulle bli en tilnærmet fredelig innmarsj, men det visste seg at det ukrainske folket ville ha noe annet. Motstanden skaper en helt ny situasjon, og det er dette jeg er mest urolig for».
Deler av utsagnet tar Petersen ut av kontekst og hevder det er motstanden jeg er urolig for. Det er det selvsagt ikke. Jeg er urolig for situasjonen som oppstår når fremgangen stopper opp og de russiske styrkene tyr til mer direkte angrep på sivile for å nå sine mål. Dette vil gi enda større tap og lidelser for sivilbefolkningen i dagene og ukene som kommer.
Jan Petersens selvrettferdige harme er mulig å forstå. Ikke desto mindre er det vanskelig å begripe hvorfor han velger, tilsynelatende bevisst, å forvrenge, ta utsagn ut av kontekst og implisere synonymer som ikke en gang eksisterer.
Det lover ikke godt for fremtiden
At Vladimir Putin har ansvaret for krigen vet vi, det er det ingen grunn til å diskutere. Det vi bør gjøre er å finne måter å avslutte den på, og etter hvert bygge et nytt fundament for fremtidens Europa. Det fordrer vilje til dialog og en dose ydmykhet uansett hvor store motsetningene er.
Jan Petersen stiller seg i stedet opp i rekken av mange som nå først og fremst er opptatt av å fraskrive seg alt ansvar for de tapte mulighetene mellom 1991 og 2014 og for opptakten til Ukraina-krigen. Det lover ikke godt for fremtiden.