– Juletreet skal pyntes lille julaften. Basta!

NB: Dette er et debattinnlegg i spalten «Slik har vi det nå», skrevet av en ekstern bidragsyter.

Det var fortsatt oktober. Plutselig sto de der. En hel hær av julenisser utenfor kassa på Biltema. Er ikke dette i tidligste laget, tenkte jeg? Det er da fortsatt flere måneder til jul!

Men tror du at Biltema var først ute, da tar du feil. Allerede i slutten av september var de første julevarene på plass i dagligvarebutikkene. Saft med smak av skumnisser eller pepperkaker. Nye smaker som ble testet av ivrige Tik Tok-ere og som til glede for produsenten, viste tommel opp. Så kom julemarsipanen. De tynne små pølsene med sjokoladetrekk og posen med små griser, rosa hjerter, lysegrønne trær og marsipanstjerner dyppet i sjokolade. 

Jeg kunne ikke dy meg. Litt beskjemmet over å bryte med egne prinsipper om tidspunkt for julefeiring, lot jeg ubemerket et par pakker julemarsipan gli ned i handlekurven.

Enda tidligere enn året før gikk startskuddet for julehandelen. Enda tidligere grodde det opp fjell av julebrus og bokser med pepperkakehjerter i matbutikkene. Enda tidligere var julepynt, lysslynger og nisser på plass i lavprisbutikker som Europris og Jula. (Ja, selvfølgelig hos Jula da) Enda tidligere enn året før lot vi oss friste av en liten smak av julekrydder. Eller til å henge opp lenker med skinnende små lys nå som dagene ble kortere og kortere.

Og vi gledet oss til julebordsesongen! Bugnende buffeter av julemat i hyggelig selskap med kollegaer fra jobben eller gode venner. Til rakfisklag, lutefisklag, pinnekjøttlag og juletallerkener. I tur og orden skulle all tradisjonsmat nytes gjennom ukene frem mot jul. Det skulle også bli godt å få unna julegavene tidligere i år. Kanskje finne noen gode tilbud på Black Friday eller bestille på nett i god tid før jul. Så kunne vi pynte hjemmet til jul i begynnelsen av desember og bare kose oss gjennom adventstiden – luke for luke.

Om det ble slik for alle, vet ikke jeg, men det er en kjensgjerning at i takt med handelsstandens iherdige innsats, har julefeiringen endret seg. Vi starter tidligere, og førjulstiden har blitt en større og større del av feiringen. Men så er det også takk og farvel så snart vi går inn i det nye året. Da går treet ut døra og julepynten pakkes bort i en fei. Godsaker blir bannlyst og fysisk aktivitet står på programmet.

Alle er ikke like glade for at julen sparkes i gang så tidlig. Noen blir irritert av alt mas om jul fra tidlig høst og julepynting ute og inne allerede tidlig i november. Er man vokst opp med gamle tradisjoner, er det jo forståelig at litt av julens magi kan bli ødelagt. Selvsagt er det også de som mener at julen er de høytidsdagene som er knyttet til julens religiøse budskap.

Da jeg vokste opp i Trysil, var november og begynnelsen av desember preget av å lage all den gode maten som skulle spises i julen. Det ble bakt flatbrød, lefser og minst syv slag kaker. Dyr ble slaktet og delt opp. Ribbe og stek til jul ble nøye utvalgt. Medisterkaker, kjøttkaker og karbonader ble stekt og hermetisert. Kun hjemmelaget rull og sylte var godt nok. Selvsagt fikk vi smake på godsakene før jul, men det var ekstra stas når dette ble satt frempå bordet i julen. Det var sparsomt med julepynt i adventstiden. Stjerna ble hengt opp, adventslysene ble tent og vi ungene hadde hver vår adventskalender. Lille julaften ble treet satt opp i stua og hele huset pyntet til jul. Men hvis barnåla fortsatt hang på treet, gikk ikke treet og jula ut av huset før 20.dagen i midten av januar.

En del av tradisjonene hjemmefra vil jeg nok alltid ta med meg, men jeg er likevel litt på gli når det gjelder å starte jula før. Kanskje ikke allerede i september, men å fylle den mørkeste og tristeste tida av året med lys ute og inne, gode venner og hyggelige middager, er godt for både energi og humør. Jeg føler ikke at dette ødelegger julehøytiden som står foran oss, hvor vi samles foreldre, barn og barnebarn for å feire julen sammen. Men juletreet skal pyntes lille julaften. Basta!

Riktig God Jul!