Forbruk og gjenbruk
Kanskje får du litt å tenke på etter å ha lest denne ukens «Slik har vi det nå». Og hvis ikke, så har du i hvert fall fått servert en sabla god tekst.
Jeg vokste opp i en kunstnerfamilie. Nei, foreldrene mine var ikke billedkunstnere, skulptører, skuespillere eller musikere.
De var hverdagskunstnere.
De behersket håndverk, nedarvet fra tidligere generasjoner. De hadde lært seg å ta vare på det de eide og reparere ting som gikk i stykker.
Mamma var en mester til å strikke og sy. Selv om desember var en travel måned på småbruket, brukte hun kveldene til å strikke nye gensere til familien. For til høytider og festdager var det alltid noe nytt. Jeg satt og bladde gjennom et album med sort/hvitt bilder fra barndommen. På et bilde fra 17.mai står jeg sammen med min storebror utenfor stueveggen. To lysluggede, små karer med hvite skjorter og nye penbukser. Buksene hadde mamma sydd av en gabardinfrakk som ikke passet noen lenger. Men stoffet var godt som nytt, og det som i dag har fått det fine navnet «re-design» var en selvfølge da.
Like selvfølgelig var det at hun snudde skjortekravene på pappas flanellskjorter, da skjeggstubbene hadde slitt hull etter mange lange arbeidsdager. 95 prosent av skjorta var jo like hel!
Jeg husker også at Hjørdis, vår klasseforstander på barneskolen, tok meg fram til kateteret i håndverkstimen og berømmet en bot som mamma hadde sydd på kneet på en bukse som hadde fått hard medfart under lek. Mamma hadde også for lengst forstått at det var både rimeligere og mindre arbeidskrevende å stoppe ullsokker fremfor å strikke nye.
Pappa kunne snekre, forvandle kuler fra trær til kopper og kar, lage kniver og skape matesker, sukker- og kaffebutter og fiskevesker av never. Han laget leker av tre til oss to gutta og kjøkkenredskaper til mamma. Og han kunne smi, reparere og mekke jordbruksredskaper og alt på to og fire hjul.
Snekkerbua var en eventyrverden av redskaper, reservedeler, skruer, muttere, metall og trevirke. Han var en ordensmann og alt hadde sin plass. Vi ungene var imponert over hva han pappa fikk til og så fikk vi lov til å rydde opp etter dagens arbeidsøkt. Noen ganger kom det nok ord som ikke var egnet for barneører, når et prosjekt gikk i stå. Men pappa ga seg ikke. Han var sta og på denne måten hadde han også lært seg alt han behersket. Ingenting er umulig, pleide han å si. Det umulige tar bare litt lengre tid.
Selvsagt var det også økonomiske årsaker til at foreldrene mine laget ting selv, reparerte det som gikk i stykker og så nytte i å ta vare på alt som kunne gjenbrukes. Men det lå også en respekt for bruk av ressurser. I diskusjonen rundt miljø og bærekraft tenker jeg ofte på dette. Selvsagt er det viktig å produsere og transportere alt vi bruker på en miljøvennlig måte, men det beste vi kan gjøre er å forbruke mindre.
For noen uker siden mottok jeg et nyhetsbrev fra en stor, norsk aktør innen fritidsklær og - produkter. Riktignok i engelsk språkdrakt, hadde de satt fokus på å gi sine produkter et langt liv; REuse, REduced, REpair, REfresh, REntal, REfit og REcycle. De har lagt inn salg av brukte klær, reparasjon, vask og impregnering som en del av sin forretningsvirksomhet. De tilbyr også utleie av klær og utstyr.
Her på Kolbotn har vi en fantastisk butikk for brukt barnetøy. Vi har også gjenbruksbutikken OMA som har som formål å minske avfallet i kommunen. Vi har tre kjeder med alle slags dubbeditter som du trenger hvis du overmannes av skapertrang eller vil reparere noe selv. Vi har garnbutikk til både nye sokker og stopping av de gamle. Eller et lite hull på den nye, fine ullgenseren. Og så har vi selvsagt markedsplassene på nettet for brukte varer innen alle kategorier og spesialister på reservedeler. Er du i tvil om hvordan du skal lage eller reparere noe? Da kan du bare google det. Nettet er fullt av informasjon og instruksjonsvideoer som selv en husfar kan forstå.
Nå tviler jeg verken på håndlag, teknisk innsikt eller kreativitet hos kommunens innbyggere. Jeg tror det finnes mange hverdagskunstnere. Dessuten er gjenbruk, vintage og RE-design i vinden hos den oppvoksende generasjon. Jeg skal heller ikke være en demper for julehandelen når vi går inn i de siste dagene av årets kjøpsfest. Men kanskje et lite nyttårsforsett er å kjøpe mindre, gjenbruke det vi har og reparere det som går i stykker. Det har i hvert fall jeg tenkt å gjøre.
PSSST: Har du lest disse sakene?
