En bønn fra en far

Mitt navn er Aje Singh Rihel og jeg har en datter som går i 2. klasse på Sofiemyr skole.

Hver morgen gjør jeg og min kone henne klar til å gå på skolen, i visshet om at vi sender henne til en skole der det er en reel risiko for hennes helse.

Jeg har en sønn på fire år som har atopisk eksem, og om halvannet år skal vi gjøre akkurat det samme med ham. Vi skal hver dag gjøre ham klar for skolen og sende ham til et miljø der hans eksem mest sannsynlig vil forverres.

Sammen med oss er det cirka 600 andre foreldre og foresatte som hver dag settes i samme situasjon: Vi sender våre barn til skolen, med en daglig bekymring. Men vi har ikke noe valg. Vi må fortsette å utsette våre mest dyrbare for en situasjon som kan skade dem på både kort sikt og for livet.

Hadde dette vært en arbeidsplass, kan man velge å slutte i jobben, men det valget har ikke våre barn.

Les også: Startet kamp for ny barneskole på Sofiemyr

Helserisiko og trygt innemiljø

Vi i foreldreaksjonen for ny Sofiemyr skole har lagt frem vår sak for kommunestyret i dag, der vi har spurt de folkevalgte om kommunen kan garantere et trygt innemiljø for våre barn og de ansatte på Sofiemyr skole.

Noen reagerer muligens på at vårt spørsmål er knyttet til helserisiko, men det er helt bevisst, og mest av alt er det kanskje en fallitterklæring.

Grunnen til at vi stiller akkurat dette spørsmålet er at i diskusjonen rundt Sofiemyr skoles tilstand eksisterer ikke begreper som psykososialt miljø. Det eksisterer ikke begreper som læringsmiljø. Det eksisterer ikke begreper som mental helse. Slike begreper har ikke eksistert i debatten rundt Sofiemyr skole siden rivningsvedtaket i 2015.

På Sofiemyr skole diskuterer vi grenseverdier, vi diskuterer normverdier, vi diskuterer helserisiko og helsefare. Det er derimot veldig mange ting vi ikke snakker om.

Grunnen til at vi ikke snakker om dette er at verken maur, skjeggkre eller støvlus regnes som skadedyr, og dermed tas ikke dette med i debatten rundt Sofiemyr skole.

Les også: Åpent møte om inneklimaet på Sofiemyr skole trakk fullt hus

Setter alt på spill

Stinkende doer er ikke et helseproblem, så da får barna våre fortsette å holde seg fra morgen til tidlig kveld.

Begreper som læringsmiljø, mental helse og psykososiale forhold er rett og slett ikke en del av vokabularet i debatten rundt Sofiemyr skole. Det toget har gått for lenge siden.

Det toget gikk sammen med rivningsvedtaket i 2015, som har blitt vår mare og resultert i forfall av både skolebygget og våre barns psykososiale miljø og læringsmiljø.

Dette vedtaket ledet til at et bygg som fikk sin dødsdom i 2015 nå har stått og forfalt i ytterligere fem år, samtidig som skolens drift- og vedlikeholdsbudsjett har blitt satt til et ABSOLUTT minimum.

Om denne skolen ikke rives nå, fortsetter man å sette barnas helse og læringsmiljø, og kommunens økonomi på spill.

Å rive Sofiemyr skole er det eneste riktige, ikke kun for våre barn; det er det eneste riktige også for kommunens økonomi og omdømme.

Drukner i tekniske grenseverdier

Våre barns behov og rettigheter drukner i kommunens fokus og lek med byggtekniske begreper og grenseverdier.

Problemet er bare at det ikke er mulig å vurdere tekniske grenseverdier uten at dette også vil påvirke mykere verdier.

Denne direkte sammenhengen mellom grenseverdier og myke verdier kan eksemplifiseres med følgende hendelse på skolen før jul i fjor:

Da klasserommene til en førsteklasse og en femteklasse ble stengt på dagen i desember, ble disse to klassene flyttet til andre rom. Det viste seg at i forbindelse med flyttingen til et nytt klasserom så hadde førsteklassingene glemt høretelefonene sine i det stengte klasserommet. Da disse fem- og seksåringene skulle hente høretelefonene, ble de bedt om å holde seg for nesen og munnen slik at de ikke skulle puste inn den helseskadelige luften i rommet.

Hva gjør dette med en fem- eller seksåring? Hvilken trygghet har den på skolen? Hva gjør det med den mentale helsen til en fem- eller seksåring?

Slike spørsmål er desverre irrelevante i debatten rundt Sofiemyr skole, fordi denne debatten inneholder utelukkende begreper som muggsopp og om hvorvidt nivåene ligger i grønn, gul eller rød sone.

Les også: SE OPPTAK: Fakkelmarkering for muggfri skolehverdag på Sofiemyr

Innstendig bønn

Det er derfor vår innstendige bønn til våre politiske beslutningstakere: Vennligst sett tilstanden til våre barn og kommunens ansatte i første rekke, ikke tilstanden på et bygg.

Sofiemyr skole har ingen verdi, men det som befinner seg inni bygget er uvurderlig.

Vennligst få våre barn og deres ansatte ut av dette bygget.

I bunn og grunn er ikke tilstanden til Sofiemyr skole et spørsmål om økonomi eller kapasitet. Det er et spørsmål om menneskeverd.

Situasjonen på Sofiemyr skole er så graverende og alvorlig at vi foreldre står sammen og ber om at politikerne tar ansvar for våre barn og skolens ansatte. Om ikke for deres mentale helse, så for deres fysiske helse.

Sofiemyr skole er syk og den er i ferd med å gjøre, og mest sannsynlig allerede gjør, våre barn syke.

Vårt spørsmål til politikerne i dag har derfor vært enkelt, men samtidig dypt tragisk: