Nå handler mye om nettopp det å være ny

NB: Dette er et debattinnlegg i spalten «Slik har vi det nå». Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. 

 August er som januar, det er mye som begynner. I skolen er det skolestart. Ved universiteter og høyskoler er det studiestart. Det er mange rundt oss som har en ny start i disse dager. Første gang i førsteklasse som spent 6-åring, ny i ungdomsskolen og alle som starter i videregående som elever på nye utdanningsprogram og nye skoler. Det er veldig spennende å være ny, det kribler i magen og mulighetene er uendelige. I august er det også mange av mine kollegaer som er nye. Nye som lærere eller skoleledere er også denne tiden full av spenning og muligheter.

I august fikk vi også ny opplæringslov. Denne har politikere og byråkrater jobbet med i mange år. Loven gir både rettigheter og plikter. Som tidligere fokuserer den på at alle har rett på et trygt og godt skolemiljø. I den nye paragrafen 12 – 2 «alle elever har rett til eit trygt og godt skolemiljø, som fremmer helse, læring, inkludering og trivsel». Det nye her er inkludering og det framheves at alle har rett til å bli inkludert og at plikten for å få til dette hviler på alle som jobber i skolen. Å inkludere og skape gode skole- og læringsmiljø har selvsagt vært sentralt i skolen i mange år, men nå er det også lovfestet som en rettighet.

Inkludering betyr å delta på like vilkår i sosiale felleskap, ha like muligheter for å lykkes, og reell innflytelse på felleskapets regler og hvordan samfunnet virker. Dette krever noe både av deg selv og av alle rundt. Men hvordan forplikter denne nye rettigheten den enkelte ungdom og grupper av ungdommer?

I skolen har det lenge vært avgjørende å legge til rette for et inkluderende skolemiljø, både i timene og i pauser. Det å være en del av et fellesskap er avgjørende for å føle seg trygg og trygghet er avgjørende for å kunne lære. De aller fleste starter på skolen med et ønske om å lære noe nytt, få ny kompetanse og være en del av en gruppe og en klasse, føle seg trygg. Noen starter også på skolen med allerede etablerte grupper. Etablerte grupper som har et forpliktende fellesskap fram mot det mange gleder seg ekstra mye til. Russetiden våren i tredje klasse.

Grupper fram mot russetiden er gjerne etablert før man starter i videregående. Denne tradisjonen er blitt en kultur som kan gjøre det krevende for oss i skolen å oppfylle den nye paragrafen i opplæringsloven. Markedsaktører har allerede sikret seg langvarige kontrakter om konsepter i grupper hvor det uttales at det ikke er plass til flere. Dette er tradisjoner og tradisjoner skaper også forventning om opplevelser for kullene som kommer.

Myndighetene har varslet at det kommer endringer og det forventes at det våren 2026 skal legges til rette for at feiringen skjer etter at eksamen er over. Allerede våren 2025 har utdanningsdirektoratet flyttet på tiden for de sentralgitte skriftlige eksamener. Dette er et steg i retning av større endringer våren 2026. Det hjelper oss ute på skolene når myndighetene lovfester rett til å bli inkludert og flytter eksamen til den uken det tradisjonelt har vært mest fokus på russetid. Men på den enkelte skole må det også jobbes systematisk for å sikre en felles forståelse for hvorfor disse endringene skjer. Vi vet gjennom flere år og mange samtaler med elever som både er i grupper og utenfor, at grupper som er etablert fram mot russetiden påvirker alle de tre årene på videregående. Det påvirker vennskap og tilhørighet både på skolen og i fritiden. Ikke alle får høre til en gruppe. Vi må derfor jobbe med å skape felles verdier og forståelse for hvorfor vi skal oppføre oss fint mot hverandre i alle sammenhenger og vi må konkretisere hva dette betyr i handling. Den enkelte ungdom må forstå hva det vil si å høre til, hva den enkelte kan gjøre for å inkludere og å bli inkludert. Dette krever mot, forståelse og en felles innsats. Min erfaring er at dialog er avgjørende for å skape denne forståelsen. Dialoger som kan sikre at man blir bevisst hva man selv kan bidra med. Den enkeltes bidrag vil ha stor betydning for fellesskapet når tradisjoner skal endres for å skape en ny og inkluderende kultur for alle.

Gjennom de siste årene er det gjennomført en rekke undersøkelser blant ungdom om hvordan de ønsker at avslutningen fra videregående skal markeres. De ønsker fellesskap og de ønsker at alle skal ha en mulighet til å delta. For å få til dette må vi i skolen ta et ansvar for en avgangsmarkering som legger til rette for at alle har den muligheten. Vi må i samarbeid med elevene våre bli enige om hvordan det skal se ut og hvem som skal gjøre hva. I byer og fylker hvor man allerede har fått dette til, har selvsagt også foresatte en viktig rolle. Foreldre må få kunnskap om aktører som styrer russetiden for å kunne bidra. Foreldre som er med sine ungdommer i fest og moro, har en modererende effekt på det som skjer. Foresatte er viktig for å hindre at ungdommer blir stående i sterkt press og vanskelige valg.

Skal vi framover kunne sikre rettigheten i ny opplæringslov, må foreldre, ungdommer og de ansatte i skolen jobbe sammen med felles holdninger og verdier av betydning for inkludering. Vi må bli enige om hvordan vi vil ha det sammen og hva som kreves av den enkelte. På denne måten kan vi jobbe videre med å endre den tradisjonelle russefeiringen og sikre en mer avgrenset avgangsmarkering hvor alle er inkludert. Ny lov er et steg på veien, nå gjenstår bare jobben med å sette den ut i live.

Selv skal jeg også være ny denne høsten, ny diabetiker med insulinpumpe. Jeg håper å bli inkludert i den gruppen som bruker dette hjelpemidlet, jeg håper samfunnet rundt meg vil inkludere meg uten å se på meg som en syk fordi jeg har et apparat hengende på kroppen. Men mest av alt håper jeg at insulinpumpen skal regulere mitt blodsukker så godt at jeg selv kan få en hverdag like forutsigbar som de som ikke har diabetes. Det å være ny er spennende og kan gi muligheter, men vi må alle ta imot mulighetene og selv bidra for at det skal bli bra.