På lag for Fritidskortet

– Det er satt av 405 millioner kroner til dette i neste års budsjett. Jeg er sikker på at det er en viktig investering, fortalte barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad til Oppegård Avis, da han besøkte Sofiemyr stadion og Kolbotn IL.

Om Ropstad får viljen sin får alle barn over seks år som vil delta på en organisert fritidsaktivitet få sitt eget fritidskort med en årlig sum på 2000 kroner.

Inspirasjonen til Fritidskortet er hentet fra Island, som mener at å sørge for gode fritids- og idrettstilbud for barn og unge er det viktigste man kan gjøre for inkludering.

Men i Norge er det dyrt å være aktiv på fritiden, enten man driver med fotball, svømming eller andre aktiviteter. Og er det én kjent faktor som gjerne begrenser barns deltagelse i organiserte aktiviteter, så er det økonomi. Manglende sådan.

Kan velge selv

Det vil KrF gjøre noe med hvis de får være med å styre landet også etter valget.

– Fritidskortet er en støtte til kommunen som skal dekke utgifter til organiserte fritidsaktiviteter for barn mellom 6-18 år. I dag er det om lag 92 000 barn i 24 kommuner som benytter seg av fritidskortet, men i neste års statsbudsjett vil også barn i Nordre Follo kommune få benytte seg av fritidskortet, sier Ropstad.

Og selv om det står i sitatet over at dette er en støtte til kommunen, så er det hvert enkelt barn dette komme til gode. Målet er nemlig å nå ut til barn og unge direkte, slik at det er de selv som enkelt kan velge hvilke organiserte aktiviteter de ønsker å bruke summen på 2000 kroner på. Når de har valgt sin aktivitet, snakker systemet med klubben som tilbyr aktiviteten, og tilpasser deretter fakturaen som sendes.

– Ikke alle har råd

Det overordnede målet er at ingen skal falle utenfor organiserte aktiviteter på grunn av økonomi.

– Det er lett å begå den feilen og tro at i en kommune som Nordre Follo, så har alle råd til å drive med fritidsaktiviteter, men sånn er det ikke. Derfor er slike tiltak så viktige, for de barna som har foreldre med dårlig råd, vet nesten alltid det, og blir gjerne verdensmestere i å beskytte foreldrene sine, sier Ida Lindtveit Røse.

Hun er selv oppvokst i Oppegård, har vikariert for Ropstad som barne- og familieminister, og er i år stortingskandidat for KrF i Akershus.

– Vi brenner for Fritidskortet og får vi det som vi vil (les: nok stemmer), så vil en tredjedel av norske barn få denne muligheten i 2022, fortsetter hun.

Stort idrettslag

Kolbotn IL slår seg ofte på brystet med at de er et av landets største idrettslag. Dermed har de også et av landets største ansvar for å fange opp at ingen slutter med sin aktivitet på grunn av økonomi. Mye gjøres allerede på den fronten, men tilbudet ønskes likevel velkommen fra klubbens side.

– Dette er et tiltak som sikrer at barn kommer inn i den ordinære virksomheten. Dette er ikke avgrenset på noe vis, og dét er inkludering. Men 2000 kroner er jo ikke nok i alle tilfeller, for det koster mer å drive idrett dessverre. Men det er et bidrag, sier Harald Vaadal, daglig leder i Kolbotn IL.

Kan skrotes

Det er også ministeren enig i.

– Det vil ikke løse alle problemer, men det vil bidra til å sikre noe aktivitet for de som vil. Dessuten er det mulig for kommunene å legge på en lokal andel, i tillegg til startsummen fra staten. Enten med egne penger, eller via sponsorer. Det har vært en suksess andre steder og vi tror det blir det her også, sier Ropstad.

Da må imidlertid han og partiet få nødvendig støtte 13. september. Arbeiderpartiet har nemlig allerede uttalt at de heller vil satse på andre tiltak enn Fritidskortet, hvis de får bestemme.