– Nå dreier det seg ikke om hallflater
I mai 2019 starter byggingen av idrettshallen på Sofiemyr. Det blir fire rene hallflater, og nå skal alt fra bøttekott til lagerrom planlegges.
Idrettshallen på Sofiemyr er inne i forprosjektsfasen og de ytre rammene for prosjektet er satt: Nå skal innholdet på flatene bestemmes. Det politiske vedtaket innebærer at det skal bygges skole og idrettshall i samme bygg, som skal plasseres i skrenten på Sofiemyr, hvor det til sammen blir fire hallflater. Nina Vøllestad, leder i Oppegård Idrettsråd uttrykker glede for de nye hallflatene, men bekymring for hvordan prosjektet skal ivareta idretten.
Les også: Skole + idrettshall = sant
– Det bygges fem haller, når vi tar med hall ved Kolbotn skole, og rives to, vi får tre nye hallflater. Vi kan ikke være misfornøyd med det, det går ikke, men hvordan utformer vi dette? Det er spørsmålet, avslutter Vøllestad.
Ferdig diskutert
– Idretten har hele tiden ønsket seg en basishall, men skolene var veldig tydelige på at de ønsker seg rene hallflater. Det var veldig overraskende, men siden politikerne har vedtatt at skolen prioriteres, er basishall et tapt prosjekt, sier Vøllestad.
En basishall er en hall med fastmontert utstyr som for eksempel; små og store trampoliner, grop fylt med skumgummi, turnmatter som gir god spenst (airtrack) og mange andre apparater som brukes i turn, men Vøllestad påpeker at en slik hall vil kunne fungere fint for både skole og idretten generelt.
– Skal det være apparater tilgjengelig i alle hallene får vi et enormt lagerbehov, sier hun.
Hun er klar på at idrettens engasjement nå ikke dreier seg om antall hallflater, men et ønske om å få tilrettelagt for idretten innenfor de premissene som er gitt i prosjektet.
– Det bør kunne jobbes konstruktivt med det vi har nå, men vi skulle gjerne hatt en ordentlig diskusjon på hensiktsmessigheten av fire flater, og hvordan de faktisk skal disponeres.
Les også: Slik blir Kolbotn skole seende ut
Hun mener idretten ikke har fått være med å diskutere dette alternativet, men er også klar på at hovedrammene nå er lagt og at det må jobbes videre innenfor dem.
– Vi opplever at det er lagt noen premisser til grunn som vi er usikre på om egentlig er gode, men vi ble aldri invitert inn til å diskutere det. Nå oppfatter jeg det som at vi skal begynne å se på det vi kan få til. Vi må være tydelige på våre behov i romprogrammet, sier Vøllestad.
Totalitet og bredde
Det viktigste momentet for idretten er nå å sørge for best mulig utnyttelse innefor de gitte rammene, ifølge Vøllestad.
– Vi ønsker å få til totalitet og bredde, og ikke minst en god erstatning for bryterhuset, i og med at dette forsvinner, det er en absolutt premiss. Så må vi prøve å få inn treningslokaler for kampsporten, og det bør kunne tilpasses i de vedtakene som er gjort, sier hun.
Bygges i henhold til kravene
Prosjektsjef Alan Raouf mener idretten har fått muligheter til innspill gjennom bruker- og ressursgruppene som er opprettet i forbindelse med prosjektet.
– Her er representanter fra, blant annet, idrett og skole, i tillegg til øvrige interessenter representert. Idretten har siden oppstart høsten 2017 vært med på å gi innspill, synliggjøre behov og finne løsninger i samarbeid med andre i prosjektgruppa, sier Raouf.
Prosjektsjefen forholder seg til det politiske vedtaket.
– Det er vedtatt at det skal bygges fire hallflater i idrettshallen samt en 7-parallell ungdomsskole. Kulturdepartementets veileder for idrettshaller er retningsgivende for arbeidet, og for å få idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning for idrettshallen. Det betyr at det bygges i henhold til de krav som er satt for bygging av idrettshall, og dette følges i prosjektet, forteller Raouf.
Smarte løsninger
Raouf påpeker at fasen de går inn i nå, vil være mer detaljert.
– Målet er å finne arealeffektive og smarte løsninger som vil komme både skolen og idretten til gode. Nå skal de konkrete størrelsene som er vedtatt utformes videre, og det skal jobbes med funksjoner i bygget. Prosjektet legger til rette for en prosess hvor det avholdes workshop underveis for å få til en reell involvering av brukerne, og ivareta de gode innspill og bidrag de ulike målgruppene kommer med, sier Raouf.