– Hvem tror du at du er?

Med fare for å kaste verdens største stein i glasshus kommer jeg nå med noen ytringer som har gnagd meg i lang tid.

DU: Forelder eller trener innenfor barneidrett. Du har selvsagt masse ambisjoner på vegne av arvingen eller laget ditt.

JEG: Far til to barn som driver med individuelle idretter, har tidligere hjulpet til som trener innenfor lagidrett. Har ett barn som er flink innenfor sin gren og ett barn som ikke kunne brydd seg mindre om hvilke resultater som oppnås.

Les også: – Gi alle barna en sjanse

Selv synes jeg jo det er moro når den flinke gjør det bra, men vel så moro de gangene jeg ser det andre barnet kose seg på treningen. God fysisk form danner grunnlaget for så mye i voksen alder at jeg jobber iherdig for at også det uinteresserte barnet skal få en god plattform.

PS! Innlegget fortsetter under bildet!

Stort samtaleevne

Stadig opplever jeg at samtalen enten i vennekrets eller på arbeidsplassen dreier seg om temaer som å toppe laget, legge til rette for de gode, og selektere barn ned i ung alder.

Dette må være feil fokus, tenk på lille Oppegård kommunes to relativt store idrettslag. Dersom vi ser bort fra Kolbotns Damefotball-lag er det svært lenge siden vi hadde noen lag i øverste serie. Bør vi ikke heller fokusere på å beholde flest mulig innenfor idretten lengst mulig? Jeg nærmest gråter innvendig da jeg hører om lag i 12-årsalderen hvor foreldre har helt urealistiske ambisjonsnivåer. Lag som står i fare for å miste en rekke spillere da det helst kun skal fokuseres på de få.

Les også: – Vi tar arbeidet med skolemiljøet på største alvor

Husk på at det trengs 11 fotballspillere på banen samtidig når barna blir 14 år. Det hjelper lite å dyrke frem 3-4-5 stjerner dersom de ikke har et lag rundt seg.

Det er vel dette idretten i et lokalmiljø som dyrker frem en toppspiller hvert annet skuddår eller lignende, burde konsentrere seg om. Beholde så mange spillere så lenge som mulig, beholde så mange barn innen idretten så lenge som mulig. Det er nok av andre farer som lurer der ute, bare se på de siste ukers opprulling i Oppegårds narko-miljø. Vi har ingen å miste til det miljøet!

PS! innlegget fortsetter under bildet!

Se til deg selv

Ta en kikk på deg selv, er du litt for ivrig etter å oppnå knallresultater for ditt barn/ditt lag? Jeg tør også påstå at dersom du bygger et godt lagmiljø vil resultatene komme. Barna vil spille og ha det gøy, godt samhold oppveier raskt det å ha noen «stjerner».

Jeg opplevde også dette som trener innenfor en lagidrett. Ved sesongslutt hadde vi en velfungerende treningsgruppe bestående av over 20 spillere.

Les også: – Ikke kødd med barna våre, Oppegård kommune

Ved sesongstart var det ikke igjen nok spillere til å stille i serien uten å måtte låne spillere fra en annen årgang. Noen likte ikke den nye treneren som la opp til et helt nytt regime, noen hadde større ambisjoner og valgte å gå til «en bedre klubb». De fikk raskt følge av andre og snipp snapp snute; 6-8 års arbeid med en homogen spillergruppe var forduftet.

Ta vare på alle

Min bønn til deg er ta vare på alle, enten de starter med idretten senere enn de andre, har litt mindre talent eller rett og slett ønsker å ha litt fritid for å leke/være med venner noen ganger i uken.

Idrettslag og klubber har et samfunnsansvar, det har også du som foresatt til et kjempetalent.

Uten de andre lagspillerne har ikke din datter eller sønn noe på banen å gjøre.

PS! Hva mener du om saken? Send oss et innlegg på debatt@oavis.no