Det er yngletid – la ville trær og busker stå

Gåsunger – humlas viktigste matpakke

Humledronningen kommer ut av dvalen. Hun er skrubbsulten, men det er ikke mye å spise. De første ukene etter at hun kommer ut av bolet er kritiske. For at hun skal klare å overleve og mate nye bielarver, må hun finne nok mat.

Kanskje hun finner næringsrik pollen på seljenes lubne gåsunger eller pollenkorn fra hegg, krossved, or og hassel? I skogholt med variert skog og åpne glenner, kan hun finne blåveis og hvitveis. I sydvendte grøftekanter stikker lubne hestehov opp fra visne grøftekanter. I hagene frister kanskje duftshærsmin og andre kvistblomstrende busker og trær.

Fuglene strever når insektene blir borte

Fuglene jobber iherdig for å finne en make og leter etter egnede trær, busker, vannvegetasjon og høyt gress hvor de trygt kan bygge reir. I flere uker har de kurtisert attraktive hunner med trillende toner og fantasifulle sangkombinasjoner. Nå haster det å finne en god make og bygge rede på et egnet sted så hunnen kan begynne å legge egg.

Det er viktig å bygge opp en god fettreserve med mye energi for å klare å føde opp et levedyktig ungekull. Da er det livsviktig at det finnes et stort antall insekter, mark og andre godsaker i nærområdet. 

Rydding og hogst, særlig om våren

Hver vår hogges det skog og ryddes kratt nær innsjøer, elver og bekker og i hager og skogholt. I skogbruket hugges det ofte når snøen har tørket opp og det er ikke mange trær som står igjen på en hogstflate.

Villahager kan være redningen for mange insekter, pinnsvin og småfugler i tettbygde strøk. Ryddige og striglede hager med gressplen og tuja inviterer dessverre ikke disse skapningene inn. Mange hugger trær, busker og småskog både innenfor egen tomt, langs grøftekanter og i nærmeste skogholt. Det ikke lov med hogst eller annen aktivitet som påvirker hekkende fugler.

Dette er forankret i Naturmangfoldlovens § 15: "Ved enhver aktivitet skal unødig lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi unngås". Lovbestemmelsen gjelder for oss alle som privatpersoner også, innenfor vår egen hage eller ellers.

Hvordan legger du til rette for mangfold av fugler og insekter i hagen din?

Jo villere hagen din er jo bedre. La i det minste et hjørne eller to av hagen din være vilt og rotete med død ved og frittvoksende natur. Rotehjørner, kvist- eller komposthauger kan være livsnødvendige skjul- og yngleplasser for pinnsvin. Her er noen flere råd for å hjelpefugler, humler og andre insekter:

• Ta vare på, eller plant viktige humleplanter, som for eksempel erteplanter, kurvplanter, agurkurt og blomster i klokkefamilien. På Blomstermeny.no kan du finne tips til arter som er populære blant pollinerende insekter.
• Bevar seljetrærne i og ved hagen din - gåsungene er insektenes viktigste matpakke om våren.
• Ville bringebær er snadder for insektene – la dem stå.
• La trær og busker stå og sett gjerne opp fuglekasser. Fuglene trenger steder å hekke og gjemme seg. Ospa er særlig viktig å bevare. Det er populært for flere hakkespetter som etterlater seg gamle reirhull til andre hullrugende fugler, flaggermus eller ekorn.
• Unngå sprøytemidler.
• Sett ut biehoteller og humlekasser.
• La plenen vokse eller så en blomstereng.

Bevar skogholt, kulturmark og kantvegetasjon langs vassdrag

Mange arter av insekter, dyr, planter, sopp og lav er i ferd med å forsvinne, selv om tapet i norsk natur ikke er så drastisk som på verdensbasis. Det er derfor viktig at kommunen og skogeierne blir med på dugnaden for å ta vare på naturen. Det er faktisk ulovlig å hugge skog med hekkende fugl ifølge Naturmangfoldloven.

Her er noen viktige råd for å ta vare på mangfoldet i naturen:

• Ikke driv skjøtsel i skogholt og annen vill natur. Det er en misforståelse at vill natur må skjøttes. For å bevare mangfoldet i naturen, må vi heller la mer natur stå urørt. La trær og busker vokse vilt.
• Ta særlig vare på store gamle trær. Når trær dør, må de få lov å råtne i skogen, ikke freses opp. Det kan bo mange tusen ulike arter i et råtnende tre og det er viktig mat og redeplass for både fugler og flaggermus.
• Bevar et nettverk av slåttemarker markblomster i veikanten - vent med å slå til august. Bevar myrer, bekker, dammer og våtmarker, og vegetasjonen langs disse vannveiene som svært mange dyr og planter er avhengig av.
• Driv skjøtsel av kulturmark. Hold slåtteenger, strandenger, naturbeitemark i hevd og gi  plass for store gamle trær.
• Luk bort uønskede svartelistede arter, som kjempespringfrø og lupiner, selv om de er vakre. De fortrenger arter som lever naturlig i området.