Knallhard dom over forholdene ved Høyås
– Manglende kunnskap, opplæring og systematikk, er konklusjonen fra Sivilombudsmannen.
Forholdene ved Høyås bo- og rehabiliteringssenter har flere ganger vært i fokus de siste årene. Senest i vår ble det sendt en omfattende bekymringsmelding fra søsknene Gyllander, som et resultat av opplevelsene de hadde som pårørende til moren, som bodde siste del av livet på institusjonen. Oppegård Avis har hatt flere intervjuer med pårørende som har uttalt seg kritisk om forholdene ved Høyås. Andre pårørende har vært uenige i kritikken.
Nå er en ny omfattende rapport kommet, og denne gangen er det Sivilombudsmannen som har vært på besøk.
Bakgrunnen for besøket
Sivilombudsmannen har som en av sine sentrale oppgaver å forebygge umenneskelig og nedverdigende behandling på steder der noen kan være fratatt friheten, og dette var første gang det ble gjort besøk på et sykehjem.
– Mange beboere på sykehjem er helt avhengige av personale for å få oppfylt sine grunnleggende rettigheter, og har derfor i praksis ikke frihet til å ta de valg som gjelder eget liv. Det er også på bestemte vilkår adgang til å benytte tvang på sykehjem. Dette er bakgrunnen for at Sivilombudsmannen besøker sykehjem, sier sivilombudsmann Hanne Harlem.
Besøket fra oktober i fjor har endt i en 42 sider lang rapport, som ble offentliggjort torsdag.
Sivilombudsmannens forebyggingsenhet besøkte demensavdelingen på Høyås. I en pressemelding fra Nordre Follo kommune poengteres det at Sivilombudsmannen er gitt tilgang til alle steder hvor personer er fratatt eller kan bli fratatt friheten.
– De har snakket med ansatte, beboere og pårørende. Sivilombudsmannen har gjort et grundig arbeid og tegner et bilde av situasjonen høsten 2020, skriver kommunen i pressemeldingen.
Manglende systematikk
Konklusjonen til Sivilombudsmannen er klinkende klar:
−Mye er bra på Høyås bo- og rehabiliteringssenter, men vi gjorde også funn som viste manglende kunnskap, opplæring og systematikk, sier sivilombudsmann Hanne Harlem.
Under besøket så Sivilombudsmannen flere eksempler på at det ble lagt til rette for at beboerne på demensavdelingen skulle få være med å ta valg, og at sykehjemmet hadde kontakt med pårørende.
– De fleste pårørende vi snakket med fortalte at de og beboeren følte seg godt ivaretatt på sykehjemmet. Det manglet imidlertid systematikk i arbeidet med å ivareta både beboerens og de pårørendes mulighet for medvirkning. Gjennomgang av avvik som var rapportert ved sokkelavdelingen fra slutten av mai til oktober 2020 viste at det hadde vært perioder på avdelingen der lav bemanning ble vurdert å ha gått ut over de ansattes mulighet til å følge opp pasientene på en forsvarlig måte. Det kom blant annet fram at det i mange tilfeller ikke satt inn vikarer ved sykefravær, og mangel på fagpersonell hadde bidratt til vanskelige arbeidsforhold og avvik i pasientbehandlingen, kommer det frem i rapporten.
Hele rapporten fra Sivilombudsmannen kan du lese her.
Satte ikke inn vikarer
I rapporten trekkes det også frem at det er utfordringer knyttet til bemanning på Høyås.
– Det kom blant annet fram at det i mange tilfeller ikke satt inn vikarer ved sykefravær, og mangel på fagpersonell hadde bidratt til vanskelige arbeidsforhold og avvik i pasientbehandlingen, skriver Sivilombudsmannen.
Det fremheves også at tilpasset fysisk aktivitet og mulighet til å være ute kan gjøre beboere mer selvhjulpne og gi dem en bedre hverdag.
– Det syntes å være liten grad av individuelt tilpassede aktiviteter for beboerne, begrensede muligheter til å være ute i friluft og manglende tilbud om fysisk aktivitet ved sokkelavdelingen. Mange beboere hadde dette som et mål i tiltaksplanen, men planene inneholdt i liten grad beskrivelser av hvordan dette skulle oppnås. Det var heller ikke mulig lese ut ifra løpende journal.
Komplisert og tidkrevende
Sivilombudsmannens rapport legger også vekt på manglende kunnskap om bruk av tvungen helsehjelp.
– Dette gjaldt blant annet hva som skulle regnes som tvang, i hvilke situasjoner det var hjemmel for å bruke tvang og når det skulle fattes vedtak om bruk av tvang. Det var også usikkerhet om hvem som hadde ansvaret dersom et vedtak skulle fattes, hvordan et tvangsvedtak skulle utformes og hvem som skulle godkjenne det. Både ansatte og ledelse oppfattet det som komplisert og tidkrevende å fatte vedtak, skriver Sivilombudsmannen.
Full gjennomgang
Nordre Follo har i kommunens kvalitetsmelding for helse og omsorg varslet en full gjennomgang av alle rutiner og et omfattende arbeid for å styrke strukturen og pasientsikkerheten i ny kommune. Dette arbeidet har blitt noe forsinket på grunn av koronasituasjonen, men er nå godt i gang. Tillitsvalgte er også sentrale i dette arbeidet.
– De ansatte i pleie- og omsorgstjenestene står daglig i krevende prioriteringer, hvor tilstedeværelsen for pasienten vil være det viktigste å sørge for. Samtidig skal vi ivareta dokumentasjonskravene, og her peker besøket fra Sivilombudsmannen på flere områder for forbedring, sier Anette Bøen Sigtun, som skal lede forbedringsarbeidet etter Sivilombudsmannens besøksrapport i Nordre Follo kommune.
Kommunalsjef for helse og mestring, Marit Janne Kronborg understreker i en pressemelding fra kommunen at undersøkelsen tas på største alvor.
– Kommunen har fått flere anbefalinger til forbedring, og vil følge opp alle disse og bringe dem inn i kvalitetsarbeidet. Vi har besluttet at dette skal gjelde alle sykehjemmene i kommunen, sier Kronborg.
Ordfører Hanne Opdan har også lest rapporten som ble offentliggjort torsdag 6. mai.
– Dette er alltid nyttig når noen ser på arbeidet vårt utenfra og vi skal alltid jobbe for å bli bedre. Så forventer jeg at både vi og Stortinget bruker kunnskapsgrunnlaget i denne rapporten til å se på hvordan vi kan styrke systemer, fagkompetanse og ressurser innenfor disse tjenesteområdene, sier Opdan.