Ingen har hatt så mye kunnskap om bygdas historie som han

Willy Østberg ble født den 13. oktober 1946 og døde den 29. april 2021. Han hadde sine første leveår på Myrvoll, men kom til Holteveien på Kolbotn i ung alder. Jeg ble tidlig kjent med Willy. Det var jo ikke så store forhold i bygda den gang. Nesten alle ble med i speideren på Kolbotn så snart vi ble store nok. Den første store opplevelsen var nok kretsleiren i Vassfaret i 1958. Først med tog til Sokna, så på planet til en lastebil langt inn i villmarken, for deretter å vandre med sekken helt ned på knehasene gjennom gamle skoger med ville bjørner. Vi overlevde og hadde det bra med noe hjemlengsel og dårlig kokte poteter.

Etter det ble det mange leire rundt om i landet. Willy var en glimrende speiderleder, først for Ekornpatrulien, deretter lagleder i Kolbotn Roverlag. Vi hadde mange flotte pinseleire på Verpåsen med leirbål ut i de lange kvelder med sang fra Viseversa. En liten tur ned til Bukkesti hvor jentene holdt til, bevilget vi oss også. Roverhytta Doggebu ble flittig benyttet til dagsturer og overnatting. Her hadde vi halvårsmøte 21. juni hvert år, hvor gamle og unge Rovere/Ranger tevlet blant annet i kjeglespill. Mange arbeidstimer ble nedlagt på Doggebu.

Skøyter

Om vinteren gikk vi på skøyter på Kolbotntjernet. Willy avanserte fort her, og det ble lengdeløp på Sofiemyrbanen. Jeg var med ett år, men så ikke formålet med å fly i ring rundt en bane i det uendelige. Willy gjorde det bra i mange mesterskap. Etter hvert det mest administrative innenfor skøytegruppa og i skøyteforbundet. Han hadde til det siste god kontakt med Knut Kupper'n Johannessen. En tid var Willy også leder av Kolbotn idrettslag. Idrettslaget arrangerte bingo på Samfunnshuset i noen år. Han satt og leste opp tall. Bestemoren min løp ned med dårlige knær for å rekke bingoen til Willy.

Historie, særlig lokal- og slektshistorie, lå Willys hjerte nærmest i mange år. Mye av tiden gikk med til å få Oppegård og Follos historie nedskrevet. Han formidlet dette til store befolkningsgrupper gjennom avisartikler, bøker, foredrag og historiske turopplegg. Oppegård kommunes lokalhistoriske arkiv ble etablert av ham. Willy var leder av Oppegård historielag i årene 1991-1995. Han var også en pådriver for å redde truede deler av Oldtidsveien fra Fløysbonn forbi miljøstasjonen og The Well. Guri Vallevik Håbjørg skriver: "Willy var en viktig mann for gjennomføring av prosjektene ved Gjersjøelva. Uten hans påtrykk for kommunale bevilgninger hadde vi ikke kommet i mål."

Gårdene i Oppegård

Willy har gitt ut hefter om de største gårdene i Oppegård. Kommunen hadde aldri hatt en gårdshistorie før, og det var det mange som ergret seg over, inklusiv historielaget. Notater og tanker om en bok hadde han hatt lenge. Vi drøftet mulighetene til finansiering sammen med Willy i historielagets styre rundt 2016, og fant ut at dette måtte vi klare. Han var på den tiden også blitt syk og kapasiteten var nok ikke på topp. Viljen var imidlertid tilstede. Willy glødet med en gang han hadde funnet ut at Råens arkiv lå i et lager i Frogn. Dette arkivet inneholdt en mengde opplysninger fra den tiden vi var felles kommune med Nesodden. Jeg tror ikke han fikk lagt fra seg røret før han var på vei til lageret. Boka «Gårdene i Oppegård og menneskene som bodde der» kom ut i 2018. Rettigheter til boka er gitt Oppegård historielag, noe som vi setter umåtelig pris på.

Willy deltok aktivt i historielagets arrangementer i forbindelse med Oppegård kommunes 100-årsjubileum. Han holdt flere foredrag og var medforfatter til boka «Oppegård blir til» som er utgitt av Oppegård kommune i 2015.

Det siste prosjekt han var med på var om bevaring av gravminner på kirkegårdene i regi av Riksantikvaren og Oppegård kirkelige fellesråd i 2018.

Historie og frimerker

Willy ble utnevnt til æresmedlem av Oppegård Historielag i 2017. Han har videre vært medforfatter i flere bøker, blant andre. «Landstormen i Oppegård gjennom 100 år» 2017, «Sørmarka» 2006, «Hilsen fra Follo»1998 og «Oppegård Idrettslag 1907 til 2007».

Willy var i en periode fra 1997 frem til 2005 leder i styret for Follo museum. Han var sentral i arbeidet med å overta ansvaret for forvaltningen av Roald Amundsens hjem fra 1.januar 2002. Innsamlingen av østnorske trebåter ble initiert i hans lederperiode. Den arbeidskrevende konsolidering av museene i Akershus ble også startet opp i hans tid. Han hadde mange verv innenfor Follo Museum og Follo Historielag bla. i stiftelsen og som politikerrepresentant for Oppegård kommune. I Fylkeskulturstyret var han en god mann for Follo. Willy har skrevet en mengde artikler i Follominne.

Samling av frimerker var en av Willys store interesser. Han ble medlem av Oppegård Filatelistklubb noe år etter at klubben ble startet i 1981. Han var medlem i styret i mange perioder og leder i 2010 og 2011. Oppegårdsamlingen hans var unik med både stempler, kort og lokalpost. Klubben har en adelskalender som viser hvor mange arrangementer medlemmene har vært med på. Willy oppnådde over 500, noe som tilsvarer 5 flotte inngraverte glass. Hver jul hadde klubben julebord med damer. Da kunne de respektive få et innblikk i hva vi drev med. Vi skjønte jo at det var vanskelig å formidle i heimen at vi i flere år tok båten fra Strømstad til Sandefjord for å studere posthornmerker. Ved Oppegård kommunes hundreårsjubileum utstilte han sin Polarsamling med Roald Amundsen motiver. Willy ga ut heftet «Posthistorie fra Oppegård» sammen med flere andre i 2008. Prospektkortsamling med bilder fra Oppegård kommune ba han meg om å skanne slik at den kan brukes som illustrasjon til historien om Oppegårdsamfunnet.

Politikken

Willy Østberg har en lang politisk karriere. Han hadde sin første periode i kommunestyret for Venstre i 1967 og senere representerte han Høyre både i Oppegård kommune og Akershus fylkesting. En periode i 2004 og 2005 var han varaordfører i Oppegård kommune og fungerte også som ordfører en tid. Han deltok i en mengde komiteer og utvalg, og var tilknyttet i politikken i nesten 40 år. Han ble kåret til Årets navn i 1994 og fikk Oppegård kommunes miljøpris i 1995.

De senere år var Willy og jeg mye sammen hos han på Sofiemyr. Jorunn disket opp med vafler og kaffe og praten gikk lett om både nåtid og fortid. Vi hadde så mange felles interesser. Mye dreide seg om politikk, historie, krigen, speiderturer, teltliv, leirbål, venner og familie. Da jeg ringte, sa Willy ofte: "Fint at du kommer, så kan vi juge litt."

Etter at han var ferdig med boka «Gårdene i Oppegård og menneskene som bodde der», foreslo Willy at vi skulle ta for oss Kolbotnspeidernes historie. Vi samlet masse bilder og en del tekst som vi fikk lagt inn på en minnepinne. Vi mimret selvsagt rundt hvert enkelt bilde. Samtidig bisto vi Bjørn Lunder med utkast til boka om Myrvoll. Dessverre ble ikke boka ferdig før Bjørn døde.

Koronaen kom og det ble bare noen få besøk hos Willy og Jorunn, men vi holdt jevnlig kontakt på telefon. Uka før Willy døde, ringte jeg han på Høyås. Stemmen var da svakere. Jeg spurte om han var sliten, og at jeg kunne ringe han senere. Da svarte Willy at det går greit, det er jo bare du som skravler og det er veldig hyggelig å høre på. Jeg ante et lite glimt i øyet. Det er vel ingen som har hatt så mye kunnskap om bygdas historie som han. Heldigvis har han etterlatt seg en mengde skriftlig dokumentasjon i form av bøker og artikler som vi og kommende generasjoner kan dra god nytte av.

En kjær venn

Savnet etter Willy er stort i mange kretser, men han vil alltid bli husket som en god venn og samtalepartner.

Kjære Willy, mange, mange takk for alt du har gjort hele vårt samfunn rikere.

Jorunn var en god støtte for Willy gjennom 51 års ekteskap. Uten henne kunne ikke Willy bidratt til den fenomenale innsatsen for samfunn og frivilligheten gjennom alle disse årene.

Willy ga alltid utrykk for at han var kjempeglad og stolt av familien sin. Våre tanker går først til hans kone, datteren Marianne, sønnen Eivind, svigerbarna Øystein og Stine og barnebarna Sofie og Ingvild, og søsteren Bente med familie.

Vi har alle mistet en kjær venn og du vil alltid bli husket og savnet av oss. Hans kunnskap var unik og vil aldri kunne erstattes. Willy var et levende leksikon som alltid var beredt.

Vi lyser fred over Willys minne.

På vegne av Oppegård Historielag, Follo Historielag, Oppegård Filatelistklubb og speidervenner fra Kolbotn.