Tar vare på historien om den sydligste rydningen

Sønsterud gård er på rundt 220 mål som ligger langs Kongeveien på Sofiemyr. Eiendommen er omkranset av skogen og åkeren i øst og sør, mens i nord grenser den til spa- og velværesenteret The Well.

Selve bebyggelsen består i dag av hovedhuset, som er den eldste bygningen på eiendommen, to nyere sidebygninger med en garasje samt et bryggerhus med et bakerovn og et lite uthus med utedo.

– Den samme familien har bodd her sammenhengende i 160 år, sier Steinar Bjerke (75), en av de stolte etterkommerne på gården.

For to uker siden flyttet han fra Sønsterud gård til "rullator city", som han kaller Kolbotn sentrum for. Fra nå av vil han bo i en splitter ny leilighet i Skaret (red. anm.: navnet på en ny blokkbebyggelse i Ormerudveien på Kolbotn), men vil garantert savne gården.

Eies av datteren og barnebarnet

– Det er deilig å slippe trafikkstøyen i Kongeveien, men det er samtidig litt trist å flytte ut, for at denne gården betyr ganske mye for meg. Jeg har mange gode minner herfra og jeg håper at familien min vil fortsette å bo på gården i mange år til, sier Bjerke.

Fredag 30. oktober fikk gården en ny eier. Det er datteren til Steinar Bjerke som har overtatt gården. Her bor hun nå med sin 16 år gamle sønn.

– De holder på å pusse opp kjøkkenet og bygger en terrasse på den østlige siden av hovedhuset, sier Bjerke.

200 til 300 år gammelt

Sønsterud gård var opprinnelig en husmannsplass som tilhørte Fløisbonn gård, og som selve navnet sier ble den bygget "sydligst for gården" (red. anm.: Førsteleddet "sønstre" betyr trolig søndre, sydligste, mens "rud" kommer av norrønt og betyr rydning, det vil si "rydning i skogen", som betyr en gård).

Ifølge Steinar Bjerke er hovedhuset på Sønsterud gård mellom 200 og 300 år gammelt, og det lå opprinnelig lenger sør langs Kongeveien, men ble flyttet nordover til nåværende beliggenhet rundt 1860.

– Opprinnelig var hovedhuset mindre i størrelse og det hadde bare en etasje, men i 1876 ble det påbygget noe i lengden og utvidet med en etasje til. I 1995 ble hele gården totalrehabilitert og ombygget av meg til noe mer moderne. Hovedhuset fikk også et innvendig løft. Jeg sandblåste alle veggene og måtte slippe dem for hånd for å ivareta treverket best mulig, sier 75-åringen.

Han sier at både bryggerhuset og uthuset, som trolig er fra siste del av 1800-tallet, var i ferd med å forfalle, men disse ble rehabilitert av ham i 2018.

Fra Kristiansen til Bjerke

Både Sønsterud gård og Fløisbonn gård tilhørte Ljansbruket ved brukets arveoppgjør i 1940-1950-tallet, og det er etterkommere av ansatte ved Ljansbruket som har eid gården siden den gang.

– Min mors familie kalte seg for Kristiansen, etter min bestefar (Christian Johannesen), som jobbet som skogfullmektig/skogvokter for familien Ingier på Ljansbruket. Min mor er født på Sønsterud gård, men hun flyttet til Oppegård syd i 1942 da hun giftet seg med min far. Hun tok da også hans etternavn (Bjerke), sier Steinar Bjerke.

Gården var da fortsatt en del av Ljansbruket. I 1948 ble Sønsterud gård kjøpt av Steinar Bjerkes bestemor, som bodde på gården frem til hun døde, sier 75-åringen.

Fra Oppegård til Aker

Selv er Steinar født i Oppegård syd i 1945, like etter krigen, men han sier Sønsterud gård var i drift både under og etter krigen.

– Besteforeldrene mine og min tante bodde der hele tiden. Tanten min ble nesten 100 år da hun døde her i 1998, sier Bjerke.

Både Sønsterud gård og Fløisbonn gård tilhørte Aker herred (kommune) frem til 1947 da Aker kommune (nåværende Oslo kommune) ble lagt ned. Se kartet med kommunegrensen.

– Det var alltid stas å komme over kommunegrensen for å besøke besteforeldrene mine på gården. Det var alltid god mat her, og det var spennende med parafinlamper og stearinlys, sier Bjerke, som bodde med foreldrene sine i den elektrifiserte Oppegård syd.

Fra elektrisitet til fiber

– Tenk at for drøye 70 år siden var det bare jorder og skogen over alt rundt gården. Det var flere kilometer frem til den nærmeste bebyggelsen. Sagstua med gårdene på Østre Greverud og Fløisbonn lå nærmest, ellers måtte du gå helt til Kolbotn kirke for å nå det nærmeste huset, sier Bjerke.

75-åringen sier Sønsterud gård og Fløisbonn gård trolig var blant de siste gårdene i tidligere Oppegård som fikk elektrisitet.

– Gården lå utenfor den prioriterte infrastrukturen i lang tid. Hele området var en skikkelig utkant. Strømmen fikk vi ikke før 1952 og kommunal vann- og ledningsnett ble påkoblet i 1995! Før dette måtte vi bruke utedo, mens vann til oss og dyrene måtte hentes fra brønnen som lå på den motsatte siden av veien, sier Bjerke.

Utviklingen går nok fremover, og i år har eiendommen endelig blitt koblet til fibernett, dette er til tross for at det bare er 50 meter til neste hus.

Gårdsdrift før og nå

– Det var bare jorder her rundt omkring da jeg var 15 år. I begynnelsen av 1960-tallet dro vi på teltturer til stedet hvor Ødegården borettslag ligger i dag. Jeg husker også godt at det ble brukt hest og kjerre for å kjøre melk i spann fra Fløisbonn gård til Kolbotn stasjon, for å levere melk på toget. Videre ble melken kjørt til Fellesmeieri som lå like ved Oslo S, sier Bjerke.

Han sier besteforeldrene hans hadde alltid kyr på gården.

– Vi hadde alltid melk til eget bruk, men også noe til salgs. Familien min har hele tiden drevet med gress på gården. En gruppe fra Ekornrud gård, som driver med sauer som hobby, låner nå sauebeite hos oss fra begynnelsen av mai. Sauene kjøres ikke i bil, men de leies hit fra Ekornrud gård hvert år. I fjor hadde vi elleve sauer her på sommerbeite, men i sommer har vi hatt bare fem, sier Bjerke.

Rottejakt på dynga

Som guttunge syklet Steinar ofte til Sønsterud gård for å besøke besteforeldrene sine. På veien fra Oppegård syd hvor han bodde med foreldrene sine, stoppet han ofte ved den kommunale søppeldynga som lå like ved dagens Rognebærlia barnehage.

– Dynga var enorm og den brant hele tiden. Jeg kan fremdeles kjenne eimen av den spesielle, sure røyklukten som spredte seg over store deler av kommunen. Mange husker at det var enormt mange rotter her. For oss var dynga et fint sted å skyte rotter med sprettert, tjuvlånt salongrifle eller luftgevær. Det var sport for ungdommen! sier Bjerke med et smil.

Golf og Sønsterud skog

– Visste du at fire av hullene til den lokale golfbanen ligger i Sønsterud skog? lurer Steinar Bjerke på.

Det ovennevnte er ikke tilfeldig, men forteller noe om den tidligere gårdeieren. Det viser seg at 75-åringen har drevet aktivt med golf de siste 20 årene. Bjerke er også en fast reiseleder i selskapet GolfFerie, som arrangerer skreddersydde golfturer til utlandet.

Forrige uke skulle Bjerke ha reist på sin årlige tur til Thailand med flere andre golfinteresserte, men turen ble avlyst som følge av koronasmittesituasjonen og tiltakene rundt den.

Ga navn til Sønsterudveien

Oppegård Historielag tok vare på mye lokal historie. I den historiske kalenderen fra 2011 ble gården omtalt på en halvannen side. Her kan vi lese at gården ga i sin tid navn til Sønsterudveien, men at delen av veien fra Sofiemyr senter (tidligere Landerudsenteret) og ned til jernbaneundergangen ved Oppegård stasjon, skiftet navn til Kongeveien for 40-50 år siden.

"Det var vel de historiske realitetene som tilsa at Sønsterudveien måtte døpes om. Det var vitterlig Den Fredrikshaldske Kongevei som passerte forbi Sønsterud. Husmannsfolket på Sønsterud var nok vitne til Karl XII's hær ved passeringen sørover, etter forsøket på å ta Akershus festning i 1716."

Like øst for gården, langs bekken over innmarka på gården, gikk i sin tid også Oltidsveien. Den er skiltet nord for Sønsterud, og påvist ved metallsøking over innmarka. Historielaget skriver at det er stor sannsynlighet for at Kirkeveien nordfra og mot kirken på Svartskog skilte lag med Oltidsveien her.