Stolthet og hovmod eller inkludering og fellesskap?

For meg innebærer det at alle skal føle tilhørighet, og at alle kan være delaktig i fellesskapet utfra hver enkelts forutsetninger. Uansett funksjonsnivå, alder, kjønn, økonomi og familiebakgrunn.

Dette begynner tidlig i livet. Som småbarnsforeldre husker jeg godt hvor viktig det var å vite at barna ble møtt med tilhørighet, vennskap og trivsel når vi leverte de i Øståsen barnehage. Og tilliten til at vi alltid ble møtt med et åpent sinn dersom vi ønsket å ta opp noe. For meg var det helt naturlig å gi noe tilbake til dette fellesskapet og bidra utfra mine forutsetninger. Det ble begynnelsen på 14 år som FAU/SU leder i barnehage og skole.

Lokalmiljøene er fulle av slike fellesskap hvor alle bidrar utifra sine forutsetninger og interesser. I et mangfold av lag og organisasjoner, men også mer eller mindre løst sammensatte grupperinger. For meg er lokalmiljøene kjernen i et godt fungerende samfunn. De aller fleste fellesskap er drevet uten henblikk på politisk ståsted. Det er utvilsomt en stor styrke. For selv om politikk kan få frem det beste i oss og skape samhold og enighet, kan det også få frem det verste i oss.

Så sett var det nærmest et sjokk å komme fra engasjementet for trygge og gode lokalmiljø – til å bli del av politikken og den politiske debatten. Jeg var nybegynner og lot meg rive med i en til dels polariserende valgkamp. Med overdreven tro på eget partis politikk, var det lett å bli fanget i en malstrøm hvor man mistet seg selv og det man stod for. Heldigvis lærer man så lenge man lever og jeg håper jeg kom noe klokere ut av det.

Med friskt mot og en fot i diplomatiet, hadde jeg nok en overdreven tro på at gjennom debatt skulle det være mulig å komme frem til konsensus. Det var derfor svært skuffende å oppleve hvordan et kommunestyremøte forløp. I praksis ingen debatt, kun innlegg fra talerstolen hvor det var noe uklart hvem representantene egentlig snakket til. Menigheten eller seg selv? Satt litt på spissen, men egentlig var (og er?) kommunestyremøtene på mange måter bare et spill for galleriet. Partiene hadde uansett allerede bestemt seg for hvordan de skulle stemme. Og her opplevde jeg ingen parti som noe bedre enn det andre. Å sitte 12 timer i et kommunestyremøte føltes derfor ofte totalt bortkastet. Å være del av et slikt politiske fellesskapet var frustrerende.

Det var derfor befriende å flytte til San Francisco og få lov til å observere det politiske fellesskapet i Nordre Follo fra utsiden. Det er åpenbart at noe må endres. Det ble vel for øvrig godt bekreftet i tillitsundersøkelsen fra i fjor høst/vinter. Mitt arbeid som diplomat består ofte i å bringe folk sammen og fasilitere samtaler. Utfallet av møtene og samtalene blir gjerne bedre dersom alle går inn i dem med samme utgangspunkt: «Vi har ikke alle svarene. Dere har ikke alle svarene. Hva om vi sammen setter oss ned og finner frem til svarene?».

Jeg har lovet meg selv å ta med dette inn dersom jeg igjen blir del av politikken i Nordre Follo. Å finne gode løsninger på tvers av partigrensene vil ikke bare gi bedre tjenester til innbyggerne. Det vil også være med på å skape stolthet og identitet knyttet til det fellesskapet som kommunen vår er. Og det skylder vi alle innbyggere å få til.

For også kommunen vi bor i representerer et fellesskap. For mange kanskje først og fremst en administrativ funksjon satt til å ivareta fellesskapets behov for tjenester og regulative rammer. Men også en geografisk ramme som sier hvor du bor, og som gir oss felles identitet. Nordre Follo er et nytt fellesskap med 60 000 deltakere. Nytt fellesskap og identitet blir ikke etablert over natten. Og det er helt greit. Vi kan ikke tvinge en ny identitet på folk. For min del vil gleden av å være del av noe som fellesskapet Nordre Follo får til være selve nøkkelen. Da tror jeg det er viktig å huske på at kommunen er oss alle. Det er ikke bare rådhuset og politikerne. La oss finne svarene sammen.

Når det er sagt er jeg er stolt av fellesskapet vårt hver eneste dag. Vi har en kommune som er ambisiøs og utålmodig, og som jevnt over leverer svært gode tjenester. Så går det noen ganger feil. Noen ganger blir det fattet vedtak som slår feil ut, som får konsekvenser man ikke forutså. Når det skjer håper jeg vi som fellesskap er litt mindre dømmende, samtidig som jeg forventer at det trekkes lærdom av det. Det er aldri for sent å snu - vi må aldri glemme grunnmuren: Respekt for menneskerettigheter og menneskers likeverd.

For som det står i Salomos Ordspråk 16:18: «Stolthet fører til undergang, og hovmod står for fall.»