– Naturgodene forvitrer mellom fingrene våre

NB: Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innholdet står for innsenders regning.

Natur- og klimakrisen avtar ikke selv om nyhetene våre fylles med andre ting, eller fordi folkevalgte organer ikke prioriterer i tråd med alvoret. Tvert i mot. Men det er fullt mulig å snu trenden, hvis vi vil.

Uten naturen er vi ingenting. Tjenestene vi får fra naturen, som av noen kalles økosystemtjenester eller naturgoder, er grunnlaget for alt vi gjør og er. Naturen gir oss mat, vann og tømmer. Naturen renser vann, beskytter mot ekstremvær og produserer næringsrik jord. Naturen sørger for fotosyntese og jorddannelse, og naturen gir oss friluftsliv, naturbasert reiseliv og folkehelse.

MDG vil stanse naturtapet

Men naturgodene forvitrer mellom fingrene våre. Forskningen viser at arealendringer er hovedårsaken til naturkrisen, det vil si nedbygging av natur og skogsdrift som erstatter mangfoldig natur med plantasjeskog. Forrige uke kom nyheten om at det i år er registrert 58 prosent færre trekkfugler enn gjennomsnittet. Oslofjorden dør. Globalt viser forskningen at vi utrydder arter tusen ganger raskere enn normalt, og at matproduksjonen blir redusert med 30 prosent.

Vi står i naturkrisen fordi vi ødelegger naturen, bit for bit. Løsningen er å slutte å bygge ned og ødelegge naturen, og begynne å gjøre den rikere igjen. På årets siste fylkestingsmøte fremmet MDG forslag om å prioritere naturvern, naturrestaurering og arealnøytralitet. Bakteppet for forslagene er at naturen er livsgrunnlaget vårt. Det må klinge med i alle saker som har konsekvenser for arealbruken og naturen vår. Livsgrunnlaget må ligge til grunn for alle valgene vi tar.

Grunnleggende usolidarisk

Det har vi ikke gjort til nå, og det er grunnen til at vi står i en naturkrise som er minst like alvorlig som klimakrisen. Sånt blir det garantert migrasjon, krig og konflikt av.

Vi sager over greina vi sitter på. Unntatt at vi som sager, akkurat nå, akkurat i Norge, trolig er borte innen greina knekker. Men alle andre vil merke det: Alle kommende generasjoner.

Det er grunnleggende usolidarisk. Vi overlater gården i veldig mye dårligere stand enn vi mottok den, samtidig som vi gir neste generasjoner elendige forutsetninger for å sette den i stand igjen. Altfor ferske eksempler viser at vi ikke har forstått: Regjeringens såkalte tiltaksplan for naturen, som ikke innebærer tiltak, men derimot en rekke unnskyldninger for hvorfor vi skal fortsette å sette livsgrunnlaget til side for å oppfylle andre formål. Eller det hodeløse vedtaket om Viken park i Fredrikstad, et av landets største naturinngrep i moderne tid.

Den gode nyheten er at det er fullt mulig å bremse opp og snu. Det er mulig å skape gode samfunn, velferd og livskvalitet uten å basere det på fortsatt naturødeleggelse. Det er det motsatte som på sikt er umulig.

Derfor jobber vi i MDG, i kommunestyrer, på fylkesting og Stortinget, utrettelig for å stanse naturtapet.

Hans Martin Enger

Stortingskandidat og fylkespolitiker for Akershus MDG