Fant tilbake gløden og motivasjonen
Etter lang tid med kampforbud og koronarestriksjoner, hentet håndballjentene fra Oppegård inspirasjon i en TV-suksess
En helg inspirert av Kompani Lauritzen, en helg som har bydd på utfordringer med innhold av alt fra latter og gråt, frustrasjon og mestringsfølelse til hat og elsk...
Etter lang tid med kampforbud og store kohort-begrensninger, trengte vi å gjøre noe for å finne tilbake treningsgløden og motivasjonen, vi trengte en aktivitet med lagsamarbeid i fokus. Og hva er ikke bedre da enn å gå i kjelleren sammen for så å bygge hverandre opp igjen i fellesskap med stor mestringsfølelse?
Oppegård håndball jenter 2006 var tøffe og tok en utfordring på strak arm. 1. mai-helgen stilte alle jentene opp til en helg i Kompani Lauritzens ånd, der de visste svært lite om hva som skulle skje – annet enn en tilsendt pakkeliste og oppmøtested.
Kart og kompass
Fredag ettermiddag møtte jentene med deres lagledere og helgens arrangør opp på parkeringsplassen Skar i Maridalen. Sekkene var tunge og inneholdt alt det de skulle gå og bo i de neste dagene. Ingen visste hvor ferden gikk eller hva som stod på programmet. Kart og kompass ble utdelt til hvert av de fire lagene og sammen med lagleder fikk de beskjed om 1. etappe. Vel fremme ved Øyungen var det flere oppgaver som skulle løses: Slå opp leir, finne ved til bålet, lage båre, grille pølser og sette opp vaktliste for natten så de kunne holde liv i bålet og følge med på hvor mange lysblink som ble sendt fra andre siden av dammen. Ikke alle fikk søvn første natten, for kl. 04:30 ble alle vekket med beskjed om å pakke ryggsekken med varme klær og badetøy, samt at båra skulle med.
Så startet ferden til Movatn. Der skulle en ny overraskelse vise seg å stå for tur, de skulle bade i 3 graders kaldt vann samtidig som de skulle memorere samværsreglene til laget. Alle gjennomførte og belønningen ble frokost. Turen gikk tilbake til camp og 1,5 mil var allerede tilbakelagt før lunsj lørdag, men det viste seg å bare være «oppvarmingen».
Til topps
Etter at camp var pakket ned og lunsjen spist, fikk jentene utlevert neste oppgave: Å komme oss til Helvete! Det ble en tur på vanskelige stier dekket av is og snø, i et terreng som gikk både opp og ned i skog og kratt - Alle kom seg til Helvete og over den noe skumle hengebrua dukket en ny ledetråd opp. Etappen var langt fra over, neste mål var en kolle 419 moh. For å komme dit måtte vi fortsette å gå med den tunge sekken over myrer i skog og kratt og ikke minst alle høydemetrene fra Ullevålseter og opp til Vettakollen. Hele troppen gjennomførte den lange etappen, og 45 km i vanskelig terreng var tilbakelagt i løpet av lørdagen. Jentene var helt rå. Selv om de var langt nede i kjelleren, klarte de å hente frem indre styrke og fullførte med stil.
Premie på Vettakollen var takeawaypizza levert av gode hjelpere. Campen måtte igjen rigges opp før en velfortjent natt med søvn.
Neste morgen gikk turen til Sognsvann hvor quiz og lagoppgaver måtte gjennomføres før verdens beste frokost kunne inntas: Sjokolade, chips, brus og hamburgere, livet var igjen herlig! Alle jentene er skjønt enige om at selv om de hatet lørdagen og dens diverse utfordringer så var livet desto deiligere når de hadde gjennomført alle oppgavene og klart å fullføre hele helgen - SAMMEN! De hadde lært at selv om de er slitne og langt ned i kjelleren, så har de alltid mer å gi. Da smaker seieren enda bedre. Dette skal vi ta med oss på håndballbanen