Byen Ski og tettstedet Kolbotn eller tvillingbyene?

I kommunestyret 24. mars fremmet jeg i spørretimen følgende spørsmål: Er det politisk vilje til å etablere en strategisk prosess for utvikling av tettsteder og boområder i Nordre Follo?

Ordfører Hanne Opdan svarte at man i prosjekt «strategisk byutvikling» samarbeidet med andre kommuner i fylket hvor man prioriterte Ski sentrum som regionby i Nordre Follo. Hun sa også at de erfaringer man gjør gjennom dette, burde kunne videreføres til tettsteder i kommunen.

Etterpå fremmet jeg også følgende tilleggsspørsmål:

Vil dere fjerne uttrykket «tvillingbyene» samt tilpasse gjenværende del av områdeplanen for Kolbotn sentrum fra 2017 til dagens realitet?

I svaret benyttet ordfører Hanne Opdan konsekvent uttrykkene «byen Ski» og «tettstedet Kolbotn».

Jeg går med bakgrunn i dette ut fra at uttrykket «tvillingbyene» vil bli fjernet i den arealplanen som skal fremmes i løpet av våren.

Videre karakteriserte Opdan områdeplanen for Kolbotn sentrum av 2017 som god.

Kolbotn som tettsted

Det er imidlertid min oppfatning at områdeplanen fra 2017 bør justeres hvor utgangspunktet bør være «Kolbotn som tettsted».

Boligutvikling i sentrum – innenfra og ut-prinsippet – anleggsvirksomhet og miljøplan.

Når man lager delreguleringsplaner, legges det med støykart som stort sett begrenser seg til å summere trafikken med bil og jernbane. Disse er fargelagt, og boliger skal ikke føres opp i røde soner hvilket også kommunedirektøren fremfører som et argument i forbindelse med planinitiativet for Sønsterudveien 26/Holbergsvei 2 – bra.

Kontinuerlig utbygging

Vi som er så heldige å bo nær Kolbotn Torg har nå de siste årene hatt kontinuerlig prosjektvirksomhet med Kantor Terrasse, Ormerudveien, Kombo, Kolbotn skole, Storebukta, Kantorbekken og Veslebukta, hvor de to siste innebærer fjerning av 110.000 m3 fjell – antall billass som alle går gjennom sentrum?

I tillegg kommer VA-ledning over Veslebukta hvor det er vinterdrift.

Og vi står nå foran Kantor-utbyggingen på felt B3 og B4, Solbråtanveien BT4, Skolebakken, Kolbotn stasjon, Sentrumsbygget, Skiveien, Skredderstubekken og Skrenten.

Hvem foretar støymålinger?

Støykartene inkluderer ikke anleggsstøy fra spunting, borring, sprenging, opplasting, isskjæring med motorsag samt tilførsel av nødvendige bygningsmaterialer og mannskap.

Bør ikke en områdeplan som strekker seg over nær ti år hensynta dette – og støv?

Utbyggerne for hvert prosjekt installerer rystelsesmålere i nærliggende bygg, men hvem foretar støymålinger? Spørsmål om dette er rettet til utvalg for Klima, teknikk og miljø.

Hvilke støygrenser er gjeldende på Kolbotn?

I forbindelse med prosjektet på Myrvoll opplyste kommunens prosjektleder at følgende støygrenser er innarbeidet i områdeplanen og således gjeldende for det prosjektet:

• Støykrav på dagtid mandag til lørdag (kl. 07.00-19:00): 65 dB (desibel) og 60 dB på kveld (kl. 19:00-23:00).
  
• Støykrav på søndag/helligdag (kl. 07:00-23:00): 60 dB.
  
• Støykrav på natt (kl. 23:00-07:00): 45 dB.

De nåværende arbeidene i Kolbotn sentrum pågår fra 07.00-19.00 hvor det vil være min påstand at støynivået fra de to igangværende prosjektene langt overskrider de oppførte grenser.

Lydkrav bør skjerpes

Videre merkes rystelser og lufttrykk godt i bygg selv opptil 300 meter fra byggeplassene.

I retningslinjer fra DSB (Direktoratet for Sikkerhet og Beredskap) står det:

"I utgangspunktet skal sprengningsplanen ha tatt høyde for alle mulige konsekvenser for omgivelsene. Eksempler på mulige faremomenter kan være utkast, lyd- og trykkbølger, rystelser, støv, ……".

Spørsmålet man kan stille seg er hvorvidt også trykkbølge-effekten vektlegges nok.

Kommunen setter ofte krav til maks anleggsstøy i reguleringsbestemmelsene, men det synes som samme instans er raske med å gi dispensasjon til disse. Vurderer kommunens saksbehandlere klager i tilstrekkelig grad?

Jeg stiller derfor følgende spørsmål til neste kommunestyre:

Vil kommunen skjerpe gjeldende lydkrav for fremtidige prosjekt?

Vi som bor her, har nemlig fått nok.