Gir seg etter 36 år

Det er egentlig lite vemod å spore, for avgjørelsen er helt og holdent deres egen.

– Vi har hatt et veldig fint, men nå er kona er litt lei av å måtte gå på jobb seks dager i uken, for det har hun gjort de siste 18 årene. Jeg skjønner henne veldig godt, sier Tore Johnsen, og ser bort på kona Turid.

Selv har han blitt 77 år, og synes det er greit at «nok er nok».

Tilfeldig

Gullsmed-ekteparet, som opprinnelig utdannet seg som tannteknikere, har vært bosatt i kommunen siden de startet butikken i 1985. Selv om de er fra henholdsvis Oslo og Bærum var det i Haugesund de bosatte seg, men i 1985 fikk Tore lyst å finne på noe annet.

– Da hadde jeg sittet foran en arbeidsbenk siden 1968. Og da ble vi enige om å starte en gullsmed, forteller han, mens kona ekspederer en kunde.

Helt tilfeldig kom de over det ledige lokalet på Kolbotn, hvor kravet til nye leietakere var å starte gullsmedforretning. Tore så store muligheter og hadde planene klare.

1. september 1985 startet de butikken og samme år avla de prøvene som gullsmed. Det er for øvrig noe man ikke må, men ifølge Johnsen er det noe alle gullsmeder med respekt for seg selv og kundene, gjør.

Opptatt av faget

Mens en kunde går, kommer nye inn. Ringer skal fikses, smykker og anheng skal kjøpes. Uansett hva de er på jakt etter, er de i trygge hender.

– Vi legger stoltheten vår i å være en gullsmed med fagfolk. Det finnes såkalte gullsmeder i lokalmiljøet her som ikke er fagfolk også, sier Tore, uten å spesifisere nærmere hva han mener.

Det krystallklare kravet til kvalitet medfører også at Tore av og til må «oppdra» kundene litt. Blant annet er det ikke snakk om å taksere noe mens du venter.

– Slikt arbeid kan ta alt fra en halvtime til mangfoldige timer. I hvert fall i dag hvor det er så mye juks. Hele bransjen vår er basert på tillit og det er ekstremt viktig for oss. Du kan alltid få en takst hos oss, men vi gjør det ordentlig, for faget vårt er kjempeviktig. Kundene våre skal komme igjen og ville bruke oss, sier han.

Ære og ærlighet

Johnsen vet hva han vil og hvordan han vil ha det. De prinsippene firer han ikke på.

Han forteller historien om damen som kom inn i butikken for å se litt mens hun spiste opp kebaben sin. Slikt er ikke Tore spesielt fan av enten du har tenkt å handle eller ikke.

– Og så var det hun som spurte meg om hvordan hun kunne være sikker på at hun fikk igjen den samme diamanten som hun leverte inn, begynner han og sukker.

De som kjenner Tore Johnsen kan sannsynligvis tenke seg sånn cirka hvordan han reagerte på akkurat det spørsmålet.

– Jeg bare skjøv esken mot henne og sa at om du er i tvil om det, så skal du bare gå et annet sted. 9/10 som har stilt slike spørsmål har faktisk ikke gått et annet sted. Men det er jo et utrolig spørsmål å stille, for det insinuerer at vi ikke er til å stole på. Det tar jeg ikke lett på, sier han.

Tross alt har det vært langt flere hyggelige hendelser i løpet av de siste 36 årene.

– Vi har alltid sagt at vi skal glede oss til å gå på jobben, og det har vi gjort, sier Turid.

Fortsetter hjemmefra

Ekteparet har stort sett vært sammen 24/7 hele året, og selv om tilværelsen nå vil ligne mer på en pensjonisttilværelse, kan det faktisk hende at de vil se hverandre mindre enn normalt.

– Og så legger vi jo ikke ned helt. Vi tar med oss firmanavnet, og fortsetter hjemmefra. Ikke som i dag med daglige kunder, men vi har mange faste kunder i form av foreninger og losjer. Det ønsker vi å fortsette med, forteller de.

Butikken legges altså ned 31. januar klokken 17.00, men de blir fortsatt å få tak i både på mail og telefon. De kommer også til å hjelpe kunder med det meste av det de trenger, så helt borte blir de ikke.

Trenger noe mer enn sudoku

Bortsett fra de faste jobboppdragene, har de foreløpig ikke så mange planer.

– Jeg tror det blir mye turgåing på meg, smiler Turid.

Kanskje får Tore pleiet bilinteressen enda mer. Spesielt Range Rover ligger hans hjerte nært.

– Når du legger in tredjegir med vinduet åpent, så iser det i tenna, sier han og skrattler.

Latter er det generelt mye av i lokalene.

– Det blir greit å finne på noe annet nå, selv om det jeg synes har vært absolutt best de siste årene er følelsen av å ha noe viktig å gå til. Det holder hode og kropp i aktivitet. Det holder ikke med sudoku og frokost-tv for meg. Jeg må ha noe mer enn det.

Skylder ingenting

De siste dagene med butikkdrift er målet å selge ut mest mulig varer før de avvikler.

– I og med at det er edle metaller så er vi ikke avhengig av det, for det er verdier i det uansett, poengterer Tore. – Og vi skylder ingenting noe sted, så det er ikke noe hast, poengterer han.

Hva eller hvem som eventuelt overtar lokalet, vet de ikke.

– Vårt ønske er i alle fall at de som eventuelt overtar her for å drive gullsmed, helst skal være fagfolk. Hvis ikke kan folk like gjerne gå på senteret, sier ekteparet.