– Må styrkes ytterligere

Lærernormen var KrFs største seier nasjonalt i budsjettforhandlingene før jul. De andre borgerlige partiene var ikke tilhengere av modellen, men gikk med på normen for å lande budsjettavtalen.

Ida Lindtveit Røse (KrF) har sett på statistikken til Utdanningsdirektoratet, som viser at grunnskolen i Oppegård har behov for 11,5 undervisningsårsverk for dette skoleåret og 19 årsverk fra høsten 2019 for å oppfylle lærernormen. Hun sier styrkingen av lærertettheten har vært KrFs viktigste sak også her i kommunen.

– Bedre enn på fem år

Lindtveit understreker at ingen skoler i Oppegård har søkt fritak fra lærernormen.

– Dersom man ikke innfrir kravene med dagens ressurser, må lærertettheten styrkes ytterligere i budsjettbehandlingen i høst, sier hun.

Lindtveit påpeker at lærertettheten har vært for lav i Oppegård kommune i flere år, men de siste årene har kommunen jobbet med å styrke den.

– Resultatet i år er bedre enn på fem år, og det er positivt. Flere lærere gjør at undervisningen kan gjøres mer fleksibel, og tilpasset den enkelte elev. Dette er positivt, og noe vi har jobbet hardt for å prioritere i budsjettene, sier Lindtveit.

– Dette handler om politisk vilje!

Synnøve Kronen Snyen (SV) sier saken handler om politisk vilje.

– Oppegård har i lang tid hatt blant den høyeste gruppestørrelsen i landet. Dette har SV i kommunestyret tatt opp i årevis, hvert år får vi det samme svaret fra Høyre, nemlig at de er mot å få flere lærere inn i skolen. De mener at det ikke har noe å si hvor mange elever en lærer har ansvar for. SV har hvert år lagt inn mer penger i vårt alternative budsjett til flere lærere og andre yrkesgrupper inn i skolen. Dette handler om politisk vilje! 

Jens Nordahl (MDG) er enig med Kronen Snyen og sier MDG som SV ønsker flere lærere i skolen slik at skoleklassene kan bli mindre.

– Høsten 2016 foreslo vi at rådmannen skulle lage en plan for økt lærertetthet, men forslaget vårt fikk ingen støtte, sier han.

– Krever flere klasserom

Oppegård Høyre har et annet syn på saken om lærernormen. Kommunestyrerepresentant Melissa Kristiansen (H) sier det er intuitivt å tenke at mindre grupper vil kunne ha en positiv effekt på læringsutbyttet til elevene i grunnskolen – særlig på de laveste trinnene.

Samtidig reflekterer hun over de nye problemstillingene for grunnskolen i Oppegård:

– Vi ser at Oppegård fremdeles ligger noe over snittet i kommunegruppen (red. anm.: består av 49 sammenliknbare kommuner, blant annet Ski, Asker og Bærum) til tross at det i 2017-2018 var 1,6 elev mindre per lærer i 1.–7. klasse enn året før. En ytterligere reduksjon av antallet elever per lærer i ordinær undervisning krever ikke bare flere lærere, men også flere klasserom. Romløsninger og antall paralleller er derfor viktige temaer når vi bygger skoler for fremtiden, sier Kristiansen.

Les også: Ny barneskole og flerbrukshall: Null p-plasser

Jens Nordahl (MDG) sier at ved ombyggingen av Kolbotn skole foreslo MDG fleksibel struktur, slik at store klasserom kan deles i to, hvilket muliggjør mindre klasser. Han er glad for at dette forslaget fikk flertall i kommunestyret.

– Kvalitet, ikke kvantitet

Gruppeleder for Oppegård Venstre, Inger Johanne Bjørnstad, mener lærertetthet er et viktig måltall, men dette alene sier bare litt om kvaliteten på skolen.

– Kvaliteten på lærerne og organiseringen av undervisningen er også viktig, påpeker hun.

Les også: "Skolen har nok lærere"