Manglende helhetssyn på grunnforholdene

Kolbotn sentrum er utviklet etter 2000 med Kolbotn Torg og Kolben som de første store prosjektene.

Deretter vedtok man i 2017 i områdeplan for Kolbotn sentrum hvor risikoen ved grunnforholdene etter min oppfatning ikke er tilfredsstillende behandlet.

Området er ikke gitt fareklasse, men man vet at det lokalt kan være vanskelige grunnforhold.

Alle bygg i områdeplanen ligger direkte på fjell eller på påler til fjell. Peling sikrer vertikal, men ikke horisontal belastning med mindre disse er kryssavstivet. Videre setter peling krav til isolasjon for å unngå telehiv.

Ett ras og tre utglidninger i Kolbotn sentrum

Det har i Kolbotn sentrum gått tre ras/utglidninger i strandsonen samt at det er en betydelig nedsynking av grunnen (40 cm) foran sentrumsbyggene. Kommunen har så vidt vites ikke kontrollert om nedsynkingen har skjedd i kvikkleire- eller i humuslaget.

Det antas at man har foretatt kalk-/sementstabilisering, i deler av eller hele strandsonen foran sentrumsbyggene, men det er indikasjoner på noe utglidning foran Kolben.

Videre er det en større potensiell rassone som går gjennom Generasjonsparken og inkluderer som vi ser stasjonsområdet. Det har gått et større ras/utglidning i dette området tidligere (1936).

Strandliveien som anleggsvei

I forbindelse med utredningene av Kolbotn svømmehall var ett alternativ anleggsvei fra Strandliveien. Det antas riktig å ha en akseltrykkbegrensning i hele dette området, det vil si også Generasjonsparken.

Man står nå foran betydelige arbeider i denne del av sentrum – Veslebukta, Kolbotn stasjon, Sentrumsbygget og nytt bygg ved kulvert – samt at det planlegges bruk av større/lengre godstog.

Videre har man i sentrumsområdet 50 prosent vannlekkasje samt at man planlegger åpning av flere bekkedrag som i dag ligger i rør. Det er så vidt vites ikke gjort noen risikovurdering hva ras angår knyttet til disse to forholdene.

Kommunal behandling

Kommunen har til nå primært behandlet grunnforhold som en del av hver enkelt byggesak.

Dette har etter min oppfatning gitt et manglende helhetssyn, og det kan diskuteres om kommunen har tilstrekkelig kompetanse til å vurdere de utredninger som kommer fra forskjellige rådgivere som dessuten heller ikke har en samlet oversikt over forholdene.

Arealdelen i kommuneplanen for Nordre Follo skal revideres neste halvår. Det vil være min oppfatning at grunnforhold bør innarbeides i dette i samsvar med RIF og NVE’s anbefalinger som følger: Endrede prosedyrer grunnet raset i Gjerdrum.

I Gjerdrum avga NVE i november 2020 høringsuttalelse i forbindelse med revisjon av kommuneplanen hvor følgende sakses fra Romerike Blad:

"Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i sitt høringsbrev fremmet innsigelse på manglende risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) i kommuneplanforslaget som nå ligger ute til høring i Gjerdrum kommune."

Høringsinstansen peker blant annet på naturfarer – som for eksempel skred.

«Kommuneplanen åpner for ny utbygging eller fortetting i områder som kan være utsatt for naturfare, uten at tilstrekkelig sikkerhet er ivaretatt gjennom arealformål, hensynssoner og/eller bestemmelser, herunder krav om fareutredninger på senere plannivå», heter det i høringssvaret.

NVE skriver videre at Gjerdrum kommune har utfordringer med hensyn til både mange og store kvikkleireforekomster, også i de viktige utviklingsområdene i kommunen. Det pekes på mangler i det foreliggende kommuneplanarbeidet.

«Hensynet til kvikkleire og behov for nærmere geotekniske undersøkelser må være innarbeidet i kommuneplanen, og at tilstrekkelig sikkerhet skal være ivaretatt totalt sett».

NVE ønsker også at områder under marin grense vises i kommuneplanen og at kartlagte fareområder bør vises som egne faresoner med egne bestemmelser."

Det vil si ikke legge områder ut i planen i strid med hva grunnforholdene tilsier.

RIF har i denne forbindelse også fremmet følgende:

Blant de forholdene RIF mener gjennomgangen bør se på er:

• Kommunenes risiko- og sårbarhetsanalyser sammen med eksisterende regelverk (inkludert TEK17) og NVEs veileder for utbygging i kvikkleire-områder, herunder betydning av fjerning av vegetasjon og masser ved utbygging, samt konsekvenser av klimaendringer.
• Kunnskapsnivået om kvikkleirerisiko hos berørte kommuner.
• Kompetansekrav hos de som utfører de relevante analysene og vurderingene knyttet til kvikkleire og områdeskred.
• Vurdere en mer omfattende uavhengig kontroll ved prosjektering og bygging i lavere tiltaksklasser i risiko-områder.
• Ressurser både hos NVE og kommunene til kartlegging av risikoområder.
• Plassering av ansvaret og prosesser for overvåkning av kvikkleirerisiko etter ferdig utbygging.