− Grendehuset går for lut og kaldt vann
Styreledelsen i Oppegård Vel mener at kommunedirektørens vurdering av grendehusets rolle og mulighet for framtidig eksistens er feil.
− Kommunen er villig til det meste for å finansiere den nye broen. Grendehuset derimot går for lut og kaldt vann, sier styreleder for Oppegård Vel, Espen Gultvedt.
Tirsdag denne uken sendte han et åpent brev til ordføreren og lokalpolitikerne. Det gjelder den pågående saken om områdereguleringen for Oppegård lokalsenter. Det endelige vedtaket i saken skal fattes i kommunestyret i kveld.
Planforslaget åpner for en fortetting av Oppegård lokalsenter med 225 nye leiligheter og tilrettelegging for etablering av en ny bro over jernbanen.
Det foreslås også at Grendehuset til Oppegård Vel ("Vellet"), som holder til i Sætreskogveien 13, legges inn sammen med ni andre eiendommer som bevaringsverdig bebyggelse, og at "Vellet" kan brukes som felleslokaler til fortettingsområdet eller transformeres til bolig.
Nabobygning som konkurrent
Det foreslås også å bevare sveitservillaen i Sætreskogveien 12, som er nabobygningen til Grendehuset og ligger på den andre siden av veien. Denne bygningen har flere opprinnelige bygningselementer og er registrert i SEFRAK, som er et landsdekkende register over eldre bygninger og andre kulturminner i Norge.
Kommunen skriver at plasseringen og det autentiske utseendet gir denne bygningen stor verdi som lokalt kulturminne, men at husets plassering midt i utbyggingsfeltet, gjør det imidlertid vanskelig å forene med ønske om høy utnyttelse og kravet om parkering under bakken.
I konkurranse med Vellet
Sætreskogveien 12 ble ikke lagt inn i hensynssone som «bevaringsverdig bebyggelse og miljø» i gjeldene kommuneplan, for å muliggjøre fortetting ved Oppegård stasjon, men i reguleringsbestemmelsen er det satt krav om at det skal sees på muligheter for å bevare villaen ved detaljregulering av det aktuelle utbyggingsfeltet, slik at villaen for eksempel kan brukes som felleslokale for beboerne.
Oppegård Vel lurer på hvordan det sistnevnte kan være mulig, og om kommunedirektøren mener at villaen skal være i konkurranse med Grendehuset.
− Kommunedirektøren anbefaler nå at denne reguleringsbestemmelsen for villaen opprettholdes, men at det ikke gis ytterligere restriksjoner for dette feltet. Grendehuset vil dermed båndlegges på en måte som umuliggjør framtidig bærekraftig drift av det, slik vi ser det. Salg av grendehuset til en fornuftig pris til eiendomsutviklere er sannsynligvis ikke mulig. Det er dobbeltmoral så det holder. Kommunen er villig til det meste for å finansiere den nye broen. Grendehuset derimot går for lut og kaldt vann, sier styreleder Espen Gultvedt.
Bekymret
Vi må ha forutsigbarhet på at vi kan drifte Grendehuset på en bærekraftig måte. Er vi ikke sikre på det, må vi fritt kunne vurdere salg av huset. Båndlegger kommunen huset, må de også stille med midler.
Espen Gultvedt, styreleder for Oppegård Vel
Oppegård Vel tror samtidig at om kommunen begrenser handlingsrommet som foreslått, vil de frarøve Oppegård Vel store deler av sin formue som eiendommen representerer samtidig som grendehuset nedlegges i løpet forholdvis kort tid.
Styret er også bekymret for at kommunedirektøren vil tillate å flytte villaen i Sætreskogveien 12, for at den aktuelle eiendommen skal da kunne ha høy utnyttelse i henhold til boligbygging (lavere utnyttelse vil gi lavere bidrag til den planlagte broen).
Trenger sårt støtte
Oppegård Vel har tidligere gitt innspill på den foreslåtte områdereguleringsplanen, men de ønsker å presisere at det ikke finnes økonomi til å drive grendehuset på dagens premisser.
− Grendehuset som sosial møteplass er i dag ikke hva den var. Det er fordi at foreningslivet som tidligere brukte Grendehuset har fått alternative lokaler i området, påpeker Gultvedt.
Han forklarer at Oppegård IL, som tidligere var en stor bruker av Grendehuset, har egne lokaler i Østre Greverud idrettspark. Oppegård og Ski sanitetsforening bruker Toppenhaug eldresenter. Sangkoret har forsvunnet til andre deler av kommunen.
Dyrt å leie
− I mange tilfeller hører vi fra foreningslivet og brukere at de opplever å leie Grendehuset som for dyrt. De får både billigere og bedre lokaler ved å leie eller låne kommunes lokaler som skoler, barnehager og eldresenteret, sier Gultvedt.
Han påpeker at det ovennevnte er i direkte konkurranse med Grendehuset.
− Tilbake står nå leietaker som er basert på kommersiell virksomhet, som danseskole og barnedans-grupperinger samt en del selskaper i helgene. I perioder leies lokalene også av sjakklubben, Oppegårddansen, barnebursdager og årsmøter for ulike foreninger/sameier.
− Dette knekker oss
Styrelederen forklarer at utleieinntektene dekker ikke løpende utgifter. Ulike støtteordninger er heller ikke nok til å bære resterende av kostnader.
− Driften drives kun på dugnadsbasis, og det er mer og mer utfordrende å skaffe folk til det aller nødvendigste. All drift av huset foregår nå på frivillig basis. Kun renhold er lønnet, sier Gultvedt.
Vinterdriften er meget utfordrende, ifølge styrelederen, og det er spesielt utfordrende i vinter med høye strømpriser.
− Vi forsøker å spare det vi kan, men vi regner med at strømkostnadene for perioden desember til mars kan bli så mye som 50.000 til 60.000 kroner. Dette vil kunne knekke oss for godt. Stenging kan være siste utvei.
Vedlikeholdsetterslep
Styrelederen påpeker at selve bygget lider av manglende vedlikehold. Riktignok har de gjort en del innvendig oppgradering i det siste ved å blant annet bytte gulv i den største salen, men Gultvedt sier at det resterende av bygget er langt unna dagens standard.
− Blant annet kjøkken, garderober og toaletter trenger sårt en oppgradering om videre drift skal kunne skje, sier han.
Videre har vellet fått pålegg av brannvesenet å dokumentere at Grendehuset tilfredsstiller de samlede kravene knyttet til blant branncelleinndeling, ledesystem, rømningsveier, dekningsgraden av manuelt slokkeutstyr med mer.
− Per i dag vet vi ikke omfanget av dette. Vi vet heller ikke om vi rett og slett har økonomi til å bære eventuelle merkostnader dette kan føre til, sier Gultvedt.
− Ingen historisk verdi
Styrelederen sier at bygget til Vellet, som er fra 1919 og med et tilbygg fra 1977, har ingen historisk verdi slik det fremstår i dag.
− Det er et slitent bygg som over tid har vært «flikket» på, og ved oppgradering er det byttet til uoriginale paneler og vinduer. Innvendig er det vel scenen som fortsatt kan se ut som original, sier han.
Salg eller økonomisk støtte
Styrelederen sier at vellet følger derfor opp egne kommentarer til reguleringsplanen om at «Oppegård Vel selv må få disponere eiendommen slik de finner det nødvendig»
− Et eventuelt salg av grendehuset kan sikre videre drift og ikke minst kunne tilføre lokalsamfunnet midler til flere gode prosjekter. Alternativt til dette er at kommunen sikrer nødvendig økonomisk støtte til drift av denne type grendehus, sier Gultvedt.
Han sier at Oppegård Vel må ha forutsigbarhet på at de kan drifte huset på en bærekraftig måte.
− Er vi ikke sikre på det, må vi fritt kunne vurdere salg av grendehuset. Båndlegger kommunen huset, må de også stille med midler, understreker Gultvedt.