Ønsker enda flere godstog gjennom Oppegård i årene fremover

Gjennomsnittlig passerer ti godstog gamle Oppegård kommune på hverdager, og det er åtte godstog på lørdager og fem godstog på søndager.

Dette er ifølge dagens ruteplan (rutetermin R21), som beskriver antall godstog med tildelt kapasitet på den gamle Østfoldbanen som går gjennom vår kommune.

– Totalt er det snakk om cirka 23 godstog i uken. Dette er tog som er bestilt i ordinær prosess for kapasitetsfordeling, og omfatter ikke ekstra godstog og endringer foretatt etter at R21 ble fastlagt, forklarer Britt-Johanne Wang, som er kommunikasjonsansvarlig for Område Øst i Bane NOR.

Om dagens ekstra godstog

– Hvor mange ekstra godstog til de 23 i R21 som kjører gjennom Oppegård per uke og og hvilke konsekvenser har de nevnte endringene i R21 for den lokale strekningen gjennom Oppegård?

– Det er kun snakk om justeringer når jernbaneforetakene får behov for å endre på sine tildelte ruteleier. Kanskje trenger de en kjøredag mindre eller mer, kanskje ønsker de å endre på avgangstiden. Det er altså ikke snakk om noen store endringer eller at det får noen påvirkning for trafikken gjennom Oppegård, sier Wang.

Hun sier at slike justeringer gjøres underveis i gjeldende ruteplaner til enhver tid.

– Bane NOR er opptatt av å legge til rette for godstrafikken for å utnytte miljøfortrinnet til jernbanen, derfor er vi også fleksible, sier Wang.

Vil ikke skylde på Follobanen

– Tog er en bærekraftig transportløsning og vi ønsker at flere lastebiler skal ta toget. Det er bedre for miljøet og for sikkerheten på veiene, sier kommunikasjonsansvarlig for Område Øst i Bane NOR .

Videre bekrefter hun at godstrafikken ikke vil gå gjennom Follobanen. Samtidig understreker Wang at en eventuell økning av antall godstog gjennom Østfoldbanen styres av markedet, og ikke av at Follobanen åpner.

Dette bekreftes også av Jernbanedirektoratet. Kommunikasjonsdirektør Ruth Høyland Jønsrud i Jernbanedirektoratet påpeker at det er god kapasitet til å kjøre godstog om natten på Østfoldbanen i dagens ruteplan.

– Åpning av Follobanen med påfølgende økt infrastrukturkapasitet på Østfoldbanen vil etter vår vurdering ikke være en direkte årsak til eventuelle flere godstog om natten. Dette bestemmes av markedsutviklingen for godstransport på jernbane, sier Høyland Jønsrud.

– Folk må ta dette med i beregningen

Både Bane NOR og Jernbanedirektoratet bekrefter at det blir flere godstog gjennom vår strekning fra desember 2022, men påpeker at detaljene rundt hvilken konkret økning det skal være snakk om ikke er avklart ennå.

– Det blir i hvert fall ikke færre godstog på Østfoldbanen i årene fremover. Hele strategien vår handler om å utvikle godsmarkedet. Det er beklagelig selvfølgelig at folk blir utsatt for støy, men jernbanen har ligget der siden slutten av 1800-tallet, og den må rustes opp for å frakte mer gods og flere passasjerer. De som har valgt eller velger å bo langs jernbanen, må ta dette med i beregningen, sier Britt-Johanne Wang i Bane NOR.

– Skal dere igangsette noen støyreduserende tiltak for den eksisterende bebyggelsen som følge av den planlagte økningen i godstrafikken?

– Nei, sier Wang.

Får vite mer i april

Wang i Bane NOR forklarer at godstrafikken på norsk jernbane er kommersiell og ikke statlig.

– Det er godsoperatørene som bestemmer hvor mange avganger som skal kjøres, sier sier hun.

På generelt grunnlag sier hun at det er et mål for Jernbanedirektoratet at det legges til rette for at en økende mengde gods skal overføres fra lastebiler til godstog.

– Vi har imidlertid ingen informasjon om hvordan våre målsettinger vil påvirke antall avganger på Østfoldbanen. Godsoperatørene har frist til april måned med å bestille ruteleier for godstog fra desember 2022, og først da vil det være mulig å si noe om eventuell endring i antall godstog.

Også den nye regjeringen vil satse mer på tog. I Hurdalsplattformen forteller de om sine mål for transportsektoren. Her heter det at regjeringen vil satse på jernbane, og mer gods på jernbane. De vil «bedre dagens miljøstøtteordning for godstransporten på jernbane» og «utarbeide tiltak sammen med godsnæringen for å nå målet om at en større andel av godsvolumet kan fraktes på jernbane».

Utsatt frem til 2027

Flere av våre lesere har spurt oss om status i prosjektet med Bryndiagonalen, som er fortsatt under utredning som en mulig fremtidig jernbaneforbindelse mellom Follobanen (Ski-Oslo) og Hovedbanen (Oslo-Eidsvoll), som en slags tverrforbindelse som ville avlaste sørkorridoren inn og ut av Oslo. I utredningsarbeidet skulle man ta stilling til fremtidig anvendelse for både gods- og persontrafikk.

– Prosjektet med Bryndiagonalen følger prosjektet Brynsbakken, som er foreslått utsatt frem til 2027. Det betyr at godstrafikken skal kjøres utenom Blixttunnelen (Follobanen) og trafikken skal fortsatt gå på Østfoldbanen, sier Britt-Johanne Wang i Bane NOR.

Ett godstog vs. 30 lastebiler

Ett godstog på skinner tilsvarer 30 lastebiler på veiene, ifølge Bane NOR.

Selskapet skriver at gods på bane har økt med 11 prosent det siste året. Store selskaper som Rema 1000, Bring, Asko og PostNord er bare noen av dem som satser på grønn transport. GreenCargo har investert i nye hybridtog og fortsetter satsingen i Norge og over grensen til Sverige. I tillegg har både CargoNet og nykommeren OnRail meldt om investeringer i nye hybridtog.

Bane NOR skriver at Norge er blant de beste landene i Europa når det gjelder punktlighet på godstog.

– I Bane NOR tar vi grep for å gjøre det lettere å velge jernbane framfor vei. Vi har laget mer effektive, automatiserte godsterminaler og vi jobber i nært samarbeid med godsnæringen for å styrke vår felles konkurranseevne, skriver Henning Scheel, konserndirektør for Kunde & Marked i Bane NOR i et debattinnlegg på nordnorskdebatt.no.

Jernbanens klimafortrinn

Henning Scheel påpeker i det ovennevnte innlegget at transportsektoren står for over 30 prosent av alle klimagassutslippene i Norge, og at kun 0,1 prosent av disse kommer fra jernbanen.

– Fra veitrafikken får vi svevestøv, mikroplast og køkjøring. Det gjelder uansett om lastebilene går på diesel, strøm eller hydrogen. I tillegg krever veibygging nedbygging av større arealer med natur og matjord enn jernbanen, simpelthen fordi motorveier og parkeringsplasser tar langt mer plass enn skinnegang og togstasjoner. Godstransport med lastebil bruker nesten seks ganger så mye energi som transport med godstog drevet med elektrisitet.