Snudde smerten til glede

Da oppegårdingen Lene Kristine Kronlund startet på et kurs som skulle styre henne mot glede, beskriver hun det som å gripe etter et halmstrå. Heldigvis holdt hun godt fast, og et år senere kan hun med sikkerhet si at mye har endret seg til det bedre i livet.

Nå vil hun dele hvordan hun fikk hjelp, i håp om at det kan hjelpe i det minste en person til.

– Hvis flere kan få glede av nyttige verktøy, så stiller jeg opp, sier Kronlund.

Hørte ikke på kroppen

– At energien var borte, skyldtes nok mange ting. Jeg har nok alltid vært av typen som sier «ja» til alt, forteller Kronlund.

Så kjente hun at noe snek seg innpå henne. Da ungene flyttet ut ble livet så mørkt at all energi ble borte. Hun kunne ikke forstå hvorfor det var slik, hun som hadde så mye godt i livet.

Kronlund tror mye handler om sannheter vi har lært oss fra barndommen

– Jeg skulle ikke være til bry, men bidra, og det har gitt meg dårlig samvittighet å sette meg ned i sofaen, sier hun.

Så hun reiste seg opp, og fortsatte selv når kroppen ba henne roe seg ned.

– Jeg hadde smerter i hele kroppen, kunne legge meg klokken åtte, og sove opptil 12 timer på et tidspunkt. Da skjønte jeg at noe var galt, og jeg var redd for å møte «veggen», sier hun åpenhjertig.

Tipset om kurs

Kronlund innrømmer at hun har hatt vanskelig for å si «nei», selv når magefølelsen har hintet om det. Nå har hun forstått at man må lytte til kroppens signaler, og ikke bare hva man ønsker, eller hva man tror andre forventer at man skal bidra med.

Men den gangen for et år siden, skulle behovet for å si «ja» komme godt med. En venninne som tilfeldigvis står bak et kurs i å søke glede, ba henne bli med.

– Det var Adina som tipset meg om Destinasjon Glede, men jeg tenkte at det var bare nok en ting jeg måtte ta meg tid til. Og jeg følte meg så egoistisk, som skulle gå et kurs for egen skyld. Allikevel gjorde jeg det, i håp om å få overskudd til å føle mer glede i livet.

Kronlund sier det handler om enkle ting. Om å faktisk ta seg tid til fem minutter bare for seg selv.

– Jeg starter dagen med enten et glass sitronvann, tørrbørsting eller en kalddusj. I kalddusjen må jeg få kontroll på pusten, og med følelsen av mestring etter dette, kan jeg gå ut i verden med ny energi.

På kvelden reflekterer jeg over minst tre ting jeg er takknemlig for, og hva jeg har fått til.

Å gi til andre ved å gi til seg selv

– Når jeg ikke har energi, kan jeg ikke være der for andre slik jeg ønsker. Så jeg har lært at man må gjøre gode ting for seg selv også.

Og Kronlund har alltid vært der for andre. Nå har de andre vært der for henne, noe hun er svært takknemlig for. Ektemannens støtte beskriver hun som fantastisk.

Hun tror at mange lærer å beklage seg, og «å ikke være til bry». På kurset lærte hun at hun har en egenverdi.

– Jeg trenger ikke ha en unnskyldning for å være sliten, da er det vel fordi jeg har stått på, sier hun.

– Det å finne sine egne verdier og følge disse, er egenkjærlighet. Det er ikke egoistisk, men gjør oss til bedre mennesker for de rundt oss.

Livet skjer

Hvorfor hun møtte veggen forstår hun egentlig ikke.

– Jeg har ikke skjønt hvorfor jeg skulle bli deprimert, jeg har ingen grunn til å være det. Det var en skam at jeg kunne gå i kjelleren. Jeg som har en stor og flott familie, støttendevenner og som elsker jobben min. Jeg ville derfor ikke fortelle dette til noen i begynnelsen, men står man alene med slike ting, da faller man nok enda lenger ned, sier hun.

– Men livet skjer! Vi vil møte relasjoner som blir syke, som dør, nedbemanninger i arbeidslivet, mørketiden i november. Listen er lang. For meg hjelper det å bruke verktøyene jeg har lært det siste året. I tillegg har jeg funnet tilbake til hobbyen min.

Hun forteller at hun har blitt forrytter som voksen.

– Nå gleder jeg meg til hver mandag når vi møtes i stallen og kan være litt ungdom igjen. En skikkelig time-out og lading av batteriene.

Fra 80 til 100

Kronlund forteller at hun har hatt mange fine folk rundt seg det siste året.

– Og alle vil spre glede og kjærlighet. Det høres så klisjeaktig ut, men vi må få mer av det ut i verden. Jeg får ikke gjort noe med at det er krig eller høye strømpriser, men jeg kan spre glede. Ikke hige etter alle endringene som skal gjøre alt bra, men fokusere på hva jeg kan gjøre her og nå. Det har gjort så ekstremt mye «å leve mer i nuet», sier hun.

– Når jeg startet på kurset jobbet jeg 80 prosent. Jeg trodde aldri jeg skulle klare å komme tilbake til 100 prosent. Men jeg kjente at alle de små, nye vanene ga mer energi, og nå er jeg tilbake i full stilling. Det er en seier og en mestring i seg selv.

For Kronlund handler det om å lære å leve med smerter i en skulder som er operert tre ganger, og å få energi til å stå i jobb.

– Jeg elsker å jobbe og bidra i samfunnet, så det gjelder å finne verktøy som hjelper til at jeg kan stå i det. Jeg har følt at jeg alltid har måtte forklare hvorfor jeg ikke orker. På egen bekostning, har jeg derfor sagt ja likevel. Men ingen trenger den forklaringen. Et nei til noe jeg ikke vil, er et stort ja til noe jeg ønsker. Det er jo mitt valg.

Ta deg selv på alvor

Om hun skal gi råd til noen i samme situasjon, så er det dette:

– Ta deg selv på alvor, ikke ta deg sammen. Det har jeg gjort i alle år. Til slutt orket ikke kroppen mer. Ikke før jeg sluttet å høre på alle dårlige stemmer i hodet, og begynte å lytte til kroppen. Da skjedde endringen. Vi har alle vår måte å nå målene våre på, og du må finne din egen vei, poengterer hun. Finn dine gode vaner og det som gir deg energi.

Hun tror det er mange der ute som sliter med noe, men som selv kan gjøre små endringer i hverdagen, for å få det bedre.

For Kronlund ble kurset et forsøk hun bare måtte prøve, men hun påpeker at det ikke må et kurs til.

– Det var et halmstrå, og jeg tenkte jeg griper det. Nå har jeg lært meg å være takknemlig hver dag. Jeg var så trist, og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Så jeg ønsker å stå frem fordi jeg ønsker at flere kan forstå at det er så små grep som skal til for å få mer glede i livet. Man må ikke gå på kurset, men jeg anbefaler det for å få disse verktøyene til å håndtere livet som skjer. Hvis man ønsker en endring, så må man faktisk gjøre en forandring. Du hører sikkert dette hele tiden, men har du gjort noe med det?