Ferdig med restaureringen av ruinene etter Stubljan

Det var opprinnelig fire Ljansgårder før Svartedauen i 1350. I dag kan vi bare se tre av disse. Den fjerde ble trolig innlemmet i en av de andre Ljansgårdene når disse etter hvert ble tatt i bruk igjen.

Første kjente eier i Hvervenbukta er lagmann i Oslo, Christoffer Nielssøn Stub, som døde i 1630. Det var trolig han som bygde det opprinnelige huset som var cirka 25 meter langt og cirka åtte meter dypt. Derav navnet Stubljan.

Slik stod bygningen frem til Peder Holter kjøpte Stubljan i 1765. Da utvidet han bygningen til to etasjer og med to fløyer. I den anledning utvidet han bredden på Stubljan til 33 meter. Han utvidet også hageanlegget til den barokkhagen vi ser på kartet fra 1816.

Alt stod ferdig da han giftet seg med Maren Juel i 1771. Da stod bygget slik frem til Fridtjof Ingier flyttet inn på Stubljan i 1897 etter sin mors død.

Da bygde han på den verandaen vi kjenner på alle bilder og malerier fra den tiden. Fundamentene til verandaen har vi plassert slik de stod når vi startet restaureringen.

Mot gårdsanlegget mot nord var det først et svalgangsparti som vi finner igjen i ruinene. Denne svalgangen bygde også Fridtjof Ingier igjen samtidig. Dessverre finnes det ingen bilder/ malerier fra denne delen av huset.

I 1899 ble det utgitt en bok om Hvitebjørn og Stubljan i forbindelse med at Ingierfamilien hadde eid Ljansgodset i 100 år. Her finner vi mye om Ljansgodset historie og alle dens eiere i 400 år. I boken finner vi også flere bilder av alle kunstskattene på Stubljan.

Fikk en halv million til restaurering av ruinene

Gjersjøelva natur- og kulturpark fikk i 2018 en halv million kroner av Sparebankstiftelsen til restaurering av ruinene. Som bildene viser var alt bare en stor steinhaug som samlet søppel og krattskog. Den gav et negativt inntrykk av hele området.

Byantikvaren ville at vi bare skulle bruke stedegen stein i fronten. Muren som Stub lagde når han bygde huset tidlig 1600 var av kalkmørtel og stein. Ingen god stablestein. Da Holter utvidet fronten av grunnmuren med åtte meter var dette med god stablestein.

Frank Westgaard som har stått for hele restaureringen har gjort en kjempejobb! Han har brukt mye tid på å finne de riktige steiner hele veien.

Først fjernet han alle steiner, deretter la han et godt underlag med pukk før han begynte stablingen.

Det ble hentet stor stein for å ha godt fundament bak fasadeveggen slik at denne ikke skulle skli ut. Både utvendig og innvendig i muren er veggene litt skrå for å stabilisere.

De første 25 meterne er høyden cirka 1.80 meter, deretter synker muren litt i høyde fordi her var mye av steinene fjernet. Trolig har noen trengt stablestein og forsynt seg her i en tid da ingen brydde seg.

Vi hadde ikke bare tenkt å tilbakeføre en gammel mur, vi hadde også tenkt på hvordan etterbruken kan bli mest mulig attraktiv i forhold til oppholdssted, opplevelse og historieformidling.

Bildene viser hvordan vi har lykkes med det. Selv er jeg meget fornøyd. Nå skal Bymiljøetaten sette opp to stilriktige benker i smijern med utsikt utover fjorden på stedet.