Vedtok å ikke selge Kolbotnveien 23 for 73 millioner

– De viktigste årsakene til at vi konkluderer med å ikke selge Kolbotnveien 23 er at vi mener det ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt, at vi er bekymret for fremtiden til helsestasjonen i bygget og at vi ønsker å beholde kommunale arbeidsplasser nord i kommunen, sier gruppeleder Oddbjørn Lager Nesje (Ap).

Den aktuelle eiendommen i Kolbotnveien 23, som ligger vis-a-vis Gamle Oppegård rådhus, ble lagt ut for salg i juni i år. Innen september forventet kommunen å hente inn 73 millioner kroner fra salget. Inntektene fra salget skulle brukes på de planlagte investeringene i planperioden.

Selve bygningen, som er på 3.511 kvadratmeter i areal, er fra 1988 og benyttes i dag som kontor. Mesteparten av bygningen, unntatt fjerde etasje som leies til Solgården legesenter og andre private helseaktører, brukes av kommunale tjenester (helsestasjon, NAV og barnevern), men det finnes også flere ledige lokaler. Kommunen eier også deler av en garasjekjeller (1.859 kvadratmeter i areal).

Les også: Skal selge Kolbotnveien 23 for 73 millioner

Skulle selges til Citycon

Saken om det eventuelle salget av eiendommen har vært gjennom flere politiske behandlinger denne høsten, men alltid bak lukkede dører. Alle opplysninger i saken, med unntak av protokollen, er fortsatt unntatt offentlighet.

Ifølge protokollen fra 8. desember, da kommunestyret fattet det endelige vedtaket i saken, kommer det frem at eiendommen skulle selges til Citycon Kolbotn Torg Eiendom AS (videre omtalt som Citycon). Det sistnevnte selskapet eier Kolbotn Torg og de første to av de totalt fem seksjonene i Kolbotnveien 23.

Det kommer også frem at kommunedirektør Øyvind Henriksen anbefalte å selge eiendommen for 73 millioner kroner til Citycon i henhold til mottatt bud, med forutsetning om at leieavtalen med dagens leietakere som tilbyr kommunale tjenester (NAV, Kolbotn helsestasjon og barnevern) samt arealer i sjette etasje og parkeringsplasser, skulle bli forlenget ut kontraktsperioden (varierer fra 2022 til 2026).

Vedtok å beholde i kommunal eie

Kommunedirektørens forslag fikk kun 20 stemmer (H, PP, V og U) og falt. Flertallet i kommunestyret valgte å ikke selge eiendommen på det nåværende tidspunktet. Det var gruppelederen for Nordre Follo Ap, Oddbjørn Lager Nesje, som fremmet et forslag om dette på vegne av Ap, MDG, SV, Sp, Rødt og FrP.

Ifølge vedtaket, som fikk 27 av 47 stemmer, skal det nå settes i gang med arbeid for en mest mulig lønnsom bruk og utleie av eiendommen. Kommunen skal også fortsette å drive helsestasjon i bygget.

Tungveiende argument

– Eiendommen leies i dag løpende ut og gir oss inntekter fra private leietakere. Dette er viktige penger for kommunen som igjen går til tjenestetilbudet i kommunen. Nå som vi beholder eiendommen mener vi det er viktig at kommunedirektøren ser på hvordan denne delen av virksomheten kan videreføres og utvikles, og dermed muligheten for å øke inntektene, sier Lager Nesje (44).

Han påpeker at Kolbotn Helsestasjon, som holder til i bygget i dag, har leiekontrakt med Citycon kun frem til 2024.

– Et tungtveiende argument for oss i Ap er at vi vil sikre et forutsigbart helsetilbud for innbyggerne på Kolbotn ved å beholde bygget i kommunalt eie. Vi mener dette ikke var godt nok forankret i kommunedirektørens forslag. Jeg bor selv på Kolbotn og med to barn bruker vi helsestasjonen regelmessig, sier Ap-politikeren.

Han sier at et salg av Kolbotnveien 23 ville i verste fall ført til at kommunen måtte flytte helsestasjonen ut av sentrum.

– Det er ikke ønskelig for oss. Kolbotn er tross alt en av to tvillingbyer i kommunen vår. Vi tar ansvar for at innbyggerne nord i kommunen får den samme forutsigbarheten for helsetilbudet som i resten av kommunen, sier gruppelederen for Ap.

Les også: Nye investeringer i 2022-225: Skeiv satsing på tvillingbyer?

Tjener 5 millioner per år

– Kommunen i sin beregning legger til grunn en prisvekst på eiendommen på kun to prosent. Dette mener vi er er altfor lavt. De siste 20 årene har prisveksten vært langt større enn 2 prosent. Det er god prisvekst på eiendom i vårt område og vi mener kommunen er tjent på å eie denne eiendommen på sikt, sier Håkon Heløe (Ap).

Oppegård Avis har tidligere i år skrevet om takstdokumentet for Kolbotnveien 23. Ifølge dette dokumentet, utarbeidet av uavhengig takstmann Tom Gunnar Olsen for Nordre Follo kommune i midten av april i år, hadde kontorbygningen ledige lokaler på 136 kvadratmeter. Dette kunne gi inntekter på drøye 200.000 kroner per år.

Resten av bygget (3.375 kvadratmeter i areal) leies ut for snaue 6 millioner kroner per år. Vedlikeholdsutgiftene var anslått til 440.000 per år. Med administrasjonskostnadene på 200.000 kroner og forsikring på 80.000 kroner, sitter kommunen igjen med de årlige inntektene på snaue 5 millioner kroner per år.

Støttet ikke-salget

FrP har valgt å støtte forslaget fra Ap om å beholde Kolbotnveien 23 i kommunal eie, i hvert fall i noen år til.

– Som regel er vi veldig opptatt av å selge kommunal eiendom. Vi trenger penger til en kommune som sliter økonomisk, men ikke for enhver pris. Denne gangen mener vi at vi bør ha en del egen virksomhet her og skaffe noen leietakere som betaler godt for seg. Uansett tror vi kommunen med fornuftig forvaltning vil ha en fordel av å eie dette bygget. I hvert fall i noen år til, sier FrPs gruppeleder Tønnes Steenersen.

Han innrømmer imidlertid at salgsprosessen var spesiell.

– Kommunen hadde denne eiendommen ute på markedet, men så gjorde de en eller annen form for avtale med Citycon. Skal man selge, må man gjøre dette på det åpne markedet å få så høy pris som mulig, sier Steenersen.

Velger økt låneopptak

– De 73 millionene fra salget av Kolbotnveien 23 skulle brukes på de planlagte investeringer. Hvordan har dere tenkt å dekke over det manglende inntektsgrunnlaget fra salget av denne eiendommen?

– Inntektene som uteblir ved at eiendommen ikke skal selges, blir kompensert gjennom økt låneopptak, sier Håkon Heløe (Ap).

Det er slik at Nordre Follos investeringer finansieres hovedsakelig med lånopptak. Kommunens totale lånegjeld, eksklusivt det andre låneopptaket for 2021, var på om lag 7,3 milliarder kroner per oktober 2021.

Kommunen bruker mye penger på å betale renter og avdrag på lån, og det betyr at det blir mindre penger igjen til driften av tjenestene.

4,2 millioner kroner

Med dagens rentenivå vil et ekstra lån på 100 millioner kroner bety seks millioner kroner per år i rente- og avdragsbetaling, som betyr at et lån på 73 millioner kroner vil ha en årlig kostnad på 4,2 millioner kroner.

I henhold til kommunestyrets vedtak skal ikke kommunens netto lånegjeld overstige 110 prosent i gjennomsnitt i planperioden på fire år, og lånegjelden skal reduseres til 80 prosent (anbefalt av økonomiske fagmiljøer) innen 2030, men foreløpig ser vi utvikling i en annen retning.

Nordre Follo har svært høy gjeldsgrad i dag. For 2022 ligger gjeldsgraden på 128 prosent, som er langt over anbefalt nivå for en økonomi.

Vil øke gjeldsgraden ytterligere

Håkon Heløe sier at Ap er inneforstått med at kommunens gjeldsgrad vil øke ytterligere som en konsekvens av ikke-salget av Kolbotnveien 23.

– Denne økningen kan håndteres i et budsjett på fem milliarder kroner. Det er viktig å se gjelden i sammenheng med hva vi også eier, som for eksempel denne eiendommen. Det er viktig å understreke at dette er en av mange eiendommer vi vurderte å selge. Det totale regnestykket må sees i sammenheng med at vi holder oppe salgstempoet generelt sett, sier Heløe.

Han sier at budsjettdokumentet for 2022-2026 ikke har tatt høyde for endringer i leieinntekter på denne eiendommen.

– Dermed får ikke denne dimensjonen ved vedtaket konsekvenser for budsjettet, sier Heløe.

Bremset prosessen

Det er Foss & Co Eiendomsmegling som jobber med salg av kommunale eiendommer på vegne av kommunen. For ett drøyt år siden ble det inngått en avtale mellom kommunen og det ovennevnte selskapet, som skulle bringe en milliard kroner i kommunekassen ved å selge kommunale eiendommer i Nordre Follo i planperioden 2020-2023.

Flertallspartiene har nå bremset denne prosessen betraktelig. Onsdag forrige uke vedtok de å selge kommunal eiendom for til sammen 675.300.000 kroner i 2022-2025 (2.240.000.000 kroner under det opposisjonen (H, FrP og PP) hadde foreslått).

• I 2022 skal det selges for 250.500.000 kroner (mot budsjettforslaget fra opposisjonen om å selge for 550.500.000 kroner).
• I 2023 skal det selges for 124.800.000 kroner, som er 700.000.000 mindre enn i opposisjonens forslag (824.800.000 kroner).
• I 2024 skal det selges for 100.000.000 kroner, som er 840.000.000 mindre enn i opposisjonens forslag (940.000.000 kroner).
• I 2025 skal det selges for 200.000.000 kroner, som er 400.000.000 mindre enn i opposisjonens forslag (600.000.000 kroner).