Beskrives som kvikkleiresone i høyeste risikoklasse

Rapporten er basert på geotekniske undersøkelser, som ble utført i juni 2017 av Øvre Romerike Prosjektering AS (ØRP) på oppdrag fra tidligere Oppegård kommune. Dette ble gjort i forbindelse med omregulering av to kommunale eiendommer i Generasjonsparken på Kolbotn (Solbråtanveien 40/157 og 40/445).

Oppegård Avis har tidligere skrevet om store planer for de to eiendommene som grenser til Kolben og Veslebukta. Det gamle politiske flertallet i Oppegård ville bygge boligblokker med en svømmehall og parkeringskjeller på den aktuelle tomten, og et flytende svømmebasseng i Kolbotnvannet.

I juni 2020 ble disse planene stoppet som følge av kommunestyrets vedtak.

De geotekniske undersøkelsene til ØRP bestod av fem totalsonderinger, inkludert to meters boring i berg per sondering. Totalt ble det tatt opp ti poseprøver, og disse ble analysert på et laboratorium.

ØRP skriver at sonderingsdata og grunnundersøkelsene indikerer sterkt at det er sprøbrudd-/kvikkleire i reguleringsområdet. NVE skiller ikke på sprøbrudd- og kvikkleire.

Nærmeste registrerte kvikkleiresone (har faregrad «lav») er cirka elleve til tolv kilometer nord for reguleringsområdet, ifølge den samme rapporten.

Ønsket ingen dype prøver eller sylinderprøver

I den samme rapporten kommer det også frem at oppdragsgiver (tidligere Oppegård kommune) ikke ønsket å ta opp dype prøver eller sylinderprøver fra grunnen. Ifølge ØRP var dette av økonomiske grunner.

Som følge av dette kunne ikke sensitiviteten til leira måles, og prøver fra dypere liggende lag ikke ble analysert, men det understrekes at både resultatene fra "omrørte konus-forsøk", og sonderingsdata indikerer sterkt at det er sprøbrudd-/kvikkleire i grunnen.

Krever videre grunnundersøkelser

Foreliggende grunnundersøkelser ga heller ikke tilstrekkelig grunnlag for å kunne utføre stabilitetsberegninger av terrenget. I rapporten ble det påpekt at det måtte utføres supplerende grunnundersøkelser for å få oversikt over fjelldybder, lagdeling, type løsmasser og fastheten i jorden.

ØRP skriver i rapporten at dersom det pågår aktiv erosjon ved sjøkanten, og sprøbrudd-/kvikkleirelaget er «nært» nok sjøen, må sjøkanten erosjonssikres.

Hva som er «nært» nok må vurderes ut i fra supplerende grunnundersøkelser, mulige skredtyper og sekundær skred som følge av at det eventuelt har gått et skred. Grad av erosjon kan vurderes nærmere av en hydrogeolog, ifølge ØRP.

Opp til 18 meter med kvikkleire

Løsmassene i området er i hovedsak klassifisert som fyllmasser over havavsatt tynn leire, ifølge rapporten.

De utførte grunnundersøkelsene viser hovedsakelig fyllmasser av leire med høy andel av organisk innhold (stedvis ren matjord) over leire. Fjell ligger cirka 1 til 18 meter under terreng.

Uforutsigbare setninger/skjevsetninger

For løsmasser under grunnvann vil ikke høy andel av organisk andel være kritisk, ifølge rapporten. Det forklares med at nedbrytningsprosessen er meget langvarig.

Når det gjelder organisk materiale i løsmassene over grunnvannsstanden, vil disse med tiden kunne råtne og gi uforutsigbare setninger/skjevsetninger.

ØRP skriver videre at nivå på grunnvann kan variere både på kort sikt (sesongvariasjoner) og lenger sikt. Ved lange «tørkeperioder» vil grunnvannsstanden kunne synke ytterligere, og dette vil dermed kunne aktivere nedbrytningsprosessen som til da har vært forhindret av høyere liggende grunnvann.

Har sunket 40 centimeter

Sommeren 2019 skrev Oppegård Avis at grunnen rundt Kolbens sørøstlige hjørne og noen meter ut fra bygget mot Kolbotnvannet, har sunket opp mot 40 centimeter. Dette ble avdekket av kommunen ved en rutinesjekk. Det ble da også registrert setningsskader i bygget som ga seg utslag i sprekker i gulv og vegger enkelte steder.

– Årsaken ligger trolig i at sommeren 2018 var ekstrem tørr, og at grunnvannet derfor trakk seg tilbake. Dette førte til at grunnvannsstanden sank og kapilærtrykket i jordmassen forsvant, og jordmassen dermed sank sammen, sa kommunen den gang.

Målingen i 2019 var den første referansemålingen i en rekke kontrollmålinger. Disse skulle utføres over tid, i minst ett eller to år, ifølge Hogne H. Haug, leder for drift og vedlikehold av kommunal eiendom i tidligere Oppegård kommune.

– Kolben står på peler til fast grunn, og det er derfor minimal risiko for at bygget synker, sa Haug.

Les også: Har sunket 40 centimeter

Høy sannsynlighet for skred

Det er kjent at det er dårligere grunnforhold nærmere Kolbotnvannet. For 84 år siden ble det registrert et løsmasseskred like ved Kolbotn stasjon.

Les også: Sjekk de historiske bildene!

Ifølge rapporten til ØRP fra 2017 er det registrert to skredhendelser i det aktuelle reguleringsområdet ved Kolben. I Skredatlas fra NVE er faregraden klassifisert til «noe» fare for skred, som er den nest høyeste faregraden (faregradene varierer fra «ingen» og «lav» til «noe» og «høy»).

ØRP har tilordnet reguleringsområdet faregradsklasse «høy», som betyr at det er høy sannsynlighet for at et skred inntreffer.

Det påpekes at vurderingene ovenfor er vurdert til å være noe usikre og konservative, og at supplerende grunnundersøkelser eventuelt kan nedgradere faregradssonen fra «høy» til «middels» eller «lav».

Kan føre til stor stabilitetsforverring av massene

I rapporten fra 2017 kan man også lese at inngrep i reguleringsområdet ved eventuelle framtidige tiltak, som utgraving av parkeringskjeller og svømmehall, antas å gi «stor» forverring av stabilitet i massene.

Multiconsult, som ble engasjert av ØRP til å utføre laboratorieundersøkelser på prøvene tatt i Generasjonsparken i 2017, skriver at inngrep i kvikkleiresoner ofte vil innebære en stabilitetsforverring i massene.

"Konsekvensene kan være dramatiske. Selv relativt små inngrep vil erfaringsmessig kunne resultere i store skred: Båstadskredet i 1974, 70-80 dekar (utløst ved bakkeplanering), Rissaskredet i 1978, 330 dekar (utløst ved oppfylling) og skredet i Hornneskilen i 1983, 20 dekar (utløst ved oppfylling). Det er derfor viktig at rådene gitt i det etterfølgende blir fulgt. Ved tvilstilfeller forelegges prosjektene geoteknisk rådgiver til uttalelse", skriver Multiconsult i Veiledningen ved små inngrep i kvikkleiresoner.

Varsler gjennomgang av regler for bygging

En oppdatert analyse som ble gjort fredag forrige uke av NVE viser at over 110.000 mennesker bor på kvikkleire i Norge. Historisk sett går det et større kvikkleireskred hvert år, og 80 prosent inntreffer i de kvikkleiresonene kartlagt av DSB.

Kvikkleirekartleggingen i Norge er et pågående arbeid. Arbeidet ble startet i de store kvikkleireområdene i Trøndelag og på Østlandet, og har i dag også kartlagt en god del i Nord-Norge, men fortatt er det mange områder som skal sjekkes, inkludert vår kommune.

Etter de dramatiske hendelsene på Ask i Gjerdrum varsler nå regjeringen full gjennomgang av regler for bygging på kvikkleire. Olje- og energiminister Tina Bru sier nå til NRK at arbeidet med dette vil begynne når redningsaksjonen i Gjerdrum er over.

– Vi vil komme raskt i gang når vi er ferdig med den akutte situasjonen i Gjerdrum. Det har førsteprioritet, sa Bru til NRK mandag 4. januar.

Les også: – Utsett prosjektet og velg en annen tomt

Uegnet for grunnfundamentering

Når det gjelder fundamenteringsgrunnen til det aktuelle området ved Kolben, er den beskrevet som uegnet for grunnfundamentering. ØRP skriver at grunnen i så fall bør masseutskiftes, stedvis ned til minst fire og en halv meter.

Som et alternativ ble det også foreslått å pele byggene ned til fjell i det aktuelle området. "Ved peling av byggene ned til fjell vil setningsproblematikken utebli", skriver ØRP.

Det påpekes også at grunnen består av meget telefarlige masser (telegruppe T4). Dette må tas hensyn til ved prosjektering av nødvendig frost-/markisolasjon av grunnmur.

Oppegård Avis følger opp saken. Vi har kontaktet administrasjonen og lokalpolitikerne i kommunen samt ledelsen ved Kolbotn torg, og stilt relevante spørsmål. Har du tips i saken, send oss gjerne en e-post til tips@oavis.no eller yana@oavis.no

Les også: Kloakkutslipp fra Kolben hemmeligholdt i ett år