Der det er «Hjerterom»...

– Hva ser du?

Spørsmålet kommer lysende mot meg fra kunstnerne Vilde Vegem og Katrina Vrebalovich. De sier det ikke, men jeg kan ane en form for forventning, eller et ønske om å komme med en velformulert betraktning om det gigantiske kunstverket «»Hjerterom», som sakte, men sikkert har reist seg i Generasjonsparken bak Kolben.

Mange tolkninger

Det er egentlig ikke noe behov for en definisjon. Dette er et kunstverk som er oppe for tolkning av dem som ser. Tross alt, er dette folkets kunstverk, hvor folket har bidratt, og det skal stå til glede og fornøyelse i mange tiår fremover. Hva du ser, eller hva du ønsker å se, er helt opp til deg.

– Selvfølgelig er det rom for tolkning her. Vi ønsker at folk skal stoppe opp, og ta det hele i betraktning. Vi har fått mange forskjellige tolkninger på hva dette kan være for noe. Noen mener det ser ut som en UFO, andre mener det er en blomst. Vi håper og tror at dette kan bli en pause fra en stresset hverdag for folk. En skulptur hvor folk kan ta hodene ut fra mobiltelefonen og tolke og visualisere. En plass hvor man kan ta seg en pause fra det lininiære, stressende og det hverdagslige, sier Vrebalovich.

Klikk her for å se video fra åpningen av skulpturen

Hardt arbeid

De to kunstnerne har jobbet på heltid med verket som fra og med i går er tilgjengelig for «tjukke slekta». Det har kostet, men resultatet er fantastisk flott.

– Vi kunstnere omtaler ofte verkene våre som «foreldreløse barn». Verket tilhører ikke oss. Selv om vi har formidlet noe, tilhører det oss alle. Dette er et kunstverk vi håper folk tar eierskap til, og knytter til brystet sitt. Hva slags funksjon «Hjerterom» skal ha, er opp til hver enkelt, sier de to.

For det er ikke bare en fryd for øyet, det som har reist seg bak Kolben. Det har også en praktisk betydning. Her er det lov til å ta med seg en pute og en god bok. Det er lov til å stå og forundre seg og bruke fantasien. Det er lov til å være romantisk og gi din kjære et kyss under kuppelen i «knoppen». Alt i alt, er det lov til å ta seg en pause fra hverdagen her.

– Vi gjorde mye research og gjorde oss opp mange tanker rundt hva et «hjerterom» skal være da vi fikk oppdraget. Åpenbaringen kom da vi reiste til Botanisk Hage i Oslo og så en lotusblomst i full blomst. Skulpturen er yin og yang. Det handler om balanse. Det handler om et sted hvor det er gode verdier og åpenhet. Det handler om kjærlighet, sier Vrebalovich.

Ble til underveis

Selv om grunnideen var der, har kunstverket blitt til underveis. Ikke bare på grunn av kunstnernes harde arbeide, men også ved hjelp av bidrag fra store og små, som har vært med på å håndmale mange av de titusner av mosaikkbitene som i dag utgjør den fargerike skulpturen.

– Vi har arbeidet med tonnevis med fliser. Tenk, mye av det som her er brukt, ville vanligvis blitt kastet. Hver og en flis er kanskje ikke perfekt, og alene er de kanskje ikke så vakre, men samlet utgjør de en helhet. Det er så mye kjærlighet i denne skulpturen, sier Vrebalovich.

Hver eneste flis er limt på manuelt. Det har vært kutt, vonde negler og lange dager. Likevel mener de to at det er verdt det. På alle måter.

– Dette er ingen «perfekt» figur, men det er noe av det som gjør den så vakker. Budskapet i den om fellesskap og et «pusterom» fra samfunnet, gjør at den blir enda flottere enn bare det visuelle. Her kan folk slippe seg løs, bruke fantastien og bare kose seg. Det er mye sjel her, sier de to.

Fritt frem

Den offisielle åpningen av skulpturen skjedde onsdag ettermiddag. Nå er det bare å henge og mingle i, på og rundt Generasjonsparkens nye skatt.

– Skulpturen ser ut som den nærmest har «vokst opp av jorden» her. Vi håper folk bruker den, og tar vare på den, avslutter de to kunstnerne.

Klikk her for å se video fra åpningen av skulpturen