Skal vurdere etablering av gangfelt ved Myrvoll torg og Skogsåsen

– Undersøkelser viser at det bør være mange som bruker krysningsstedet daglig – minimum 20 til 30 kryssende fotgjengere i den travleste timen i døgnet – før det anlegges gangfelt der, sier overingeniør i Viken fylkeskommune, Margrete Vefferstad Ness.

Flere av våre lesere har etterlyst skilting og merking av veibanen ved Myrvoll torg og Skogåsen, ved krysningsstedene for gående og syklende ved rundkjøringene på stedet.

Siden Tverrveien ikke er en kommunal, men en fylkeskommunal vei, kontaktet vi Viken fylkeskommune. Sistnevnte tok over forvaltningen av fylkesveiene i hele Viken fra 1. januar 2020.

Før dette var det Statens vegvesen (SVV) som forvaltet fylkesveiene og som tidligere hadde saksbehandlingen ved utbygging av Myrvoll og Skogsåsen.

– Vi kjenner derfor ikke til alle vurderingene som ble gjort i saken den gang, men ved de to rundkjøringene er det etablert det som kalles "tilrettelagte krysningspunkt", forklarer Margrete Vefferstad Ness i Viken fylkeskommune.

Tilrettelagte krysningspunkt

Ved "tilrettelagte krysningspunkt" er det brukt de samme sikkerhetstiltakene som ved gangfelt (forsterket belysning, nedsenket kantstein og midtrabatt), men uten at det er skiltet og merket gangfelt.

– Det vil si at kjørende ikke har vikeplikt for de som ønsker å krysse veien, understreker Vefferstad Ness.

Videre forklarer hun at tilrettelagte krysningspunkt anlegges på steder hvor det er noe behov for kryssing, men hvor gangfelt ikke er anbefalt.

– Gangfelt i seg selv øker ikke trafikksikkerheten, men fungerer som et fremkommelighetstiltak på steder hvor det er så mye trafikk at det ellers vil være vanskelig å krysse veien, sier overingeniøren i Viken.

For at et gangfelt også skal være sikkert må det, ifølge henne, kombineres med lav kjørefart og eventuelt fartsdempende tiltak samt forsterket belysning, god sikt med mer.

– Kan gi en økning i antall ulykker

Fylkeskommunen forholder seg til gangfeltkriteriene i Håndbok 127, utarbeidet av Vegdirektoratet. Der står det blant annet at det bør være minimum 20 til 30 kryssende fotgjengere i den travleste timen i døgnet før gangfelt kan anlegges.

– Gangfelt som ikke følger disse kriteriene har ofte ingen positiv virkning på sikkerheten. Det viser seg for eksempel at bilister og andre kjørende i liten grad vil endre adferd i forhold til fart og aktsomhet, dersom de ikke selv opplever at folk krysser veien de gangene de kjører der, påpeker overingeniøren i Viken.

Videre understreker hun at etablering av gangfelt der gangfeltkriteriene ikke er oppfylt kan gi en økning i antall ulykker.

– Det er fordi at gangfelt på slike steder gir en falsk trygghet for de gående, da disse oppfatter det som trygt å krysse veien uten at risikoen for å bli påkjørt er redusert.

Telling av gående

Samtidig skriver Margrete Vefferstad Ness at Viken fylkeskommune mener det er gode grunner til å gjøre en ny vurdering av krysningsstedene i det aktuelle området.

– Vi vil forsøke å foreta en telling av gående i løpet av sommermånedene, ettersom det er særlig antall kryssende som vil være relevant i vurderingen på dette stedet, sier hun.

Videre sier overingeniøren i Viken at dersom det viser seg at det er riktig å anlegge gangfelt på de aktuelle stedene etter en slik telling av gående, vil fylkeskommune sende en søknad om dette til SVV, som gjennom skiltforskriften har vedtaksmyndigheten på skilt og oppmerking.

– Hvis vi kommer fram til at det på dette tidspunktet ikke er nok gående til å anlegge gangfelt, vil det være aktuelt å foreta en ny telling på et senere tidspunkt når utbyggingen i området er kommet lenger og det dermed trolig har blitt flere beboere og mer aktivitet av gående i området, sier Vefferstad Ness.

– Håpløs regel

Halvor Stormoen fra Solbråtan mener at regelen med etablering av gangfelt hvis tellingen av gående viser 20 til 30 kryssende fotgjengere i den mest belastede timen, er håpløs. Han påpeker at ved Heimenveien sitt utløp i Skiveien, like ved Shell-stasjonen på Solbråtan, har det også blitt tilrettelagt for kryssing av veien, men uten skilting og oppmerking.

– Vi har slitt med dette i mange år. Skolebarn blir nå kjørt og folk velger å kjøre bil i stedet for å ta bussen fra HV-huset. Vi har sett ungdom som prøver å krysse Skiveien for å rekke bussen. Vedkommende ble stående på den gule stripen midt i veien, mens flere biler passerte i begge retninger uten å stoppe, sier Stormoen.

Videre påpeker han at når det ikke er skilt og merking, så ser heller ikke snørydderne at det er en overgang.

– Folk må klatre over brøytekantene og trille barnevogn bort til Tømteveien hvor det er fotgjengerfelt. Hver vinter må vi klage til SVV på dette, sier Stormoen.