Tøffe tider for lokalt næringsliv

28-åringen fra Ski er daglig leder i Folloregionens Næringsforening (FRNF), en uavhengig organisasjon som jobber for næringslivet i Follo og som holder til på Rosenholm Campus på Trollåsen.

– Totalt 372 bedrifter er medlemmer hos oss. Litt over halvparten av disse holder til i Nordre Follo. Disse er alt fra frisørsalongen i gågaten til The Well, sier Ulvøy.

Med styreleder Thomas Sjøvold og fire styremedlemmer jobber næringsforeningen aktivt for å ivareta de lokale bedriftene og deres interesser via nettverksbygging, faglig påfyll og arbeid inn mot kommune og fylkeskommune. Det skjer på de tradisjonelle frokostmøter, som arrangeres cirka åtte ganger per året, samt tre til fire kveldsarrangementer.

Treffer bredt

– Hvordan opplever deres medlemmer økning i strømprisene?

– Strømsjokket treffer likt på tvers av kommunegrensene i Folloregionen, og det treffer bredt. Mange bransjer er rammet, og det gjelder både små og store bedrifter.

Ifølge Ulvøy er det mange bedrifter i Nordre Follo som har høyt strømforbruk.

– Flere bedrifter kan gå konkurs hvis strømprisene øker enda mer uten at kompensasjonsordningen er på plass. Mens noen større bedrifter har mulighet til å klare seg gjennom strømkrisen vi er nå i, sliter mindre aktører med å finne løsninger.

"Luksus- og velværegodene"

Daglig leder i FRNF påpeker at i tillegg til strømsjokket får vi større kostnader som følge av blant annet renteøkning og økning i matpriser.

– Når det skjer, ryker "luksusgodene og velværegodene". Som resultat av dette vil befolkningen gå sjeldnere til blant annet frisøren, massøren, hudpleiesalongen, neglesalongen eller et spasenter, som vil føre til lavere besøkstall hos disse næringene, sier han.

Ifølge Ulvøy har Nordre Follo en del næring som blir truffet av det ovennevnte.

– Hva ville du anbefale til de lokale bedriftene som er hardt rammet?

– Jeg har dessverre ingen vidunderkur, men de må gjerne søke støtte til energisparende tiltak, effektivisere enda mer enn det de gjør i dag og gjøre det de kan for å bruke mindre strøm. Det er også viktig å bruke stemmen for å sende et høringsinnspill eller si ifra til NHO, lokale politikere, og ikke minst næringsforeningen om det de opplever, sier han.

Begrenset påvirkning

En fersk analyse fra SSB viser derimot at ekstrakostnaden som følge av økte strømpriser, den såkalte «strømsjokkfaktoren», utgjorde mindre enn to prosent av omsetningen i de fleste næringer i Sør-Norge i første halvår – hvor strømprisene er høyest.

Det betyr at de rekordhøye strømprisene har hatt en begrenset påvirkning på næringslivet det første halvåret. Samtidig understreker SSB at dersom strømprisene i lange perioder blir liggende langt over prisene så langt i 2022, vil også strømsjokkfaktoren øke.

Sikring av arbeidsplasser

– Staten har et poeng i at det å fjerne risiko for private næringsdrivende ikke er deres oppgave, men i en slik ekstraordinær krise som treffer hardt i allerede hardt rammede bransjer må staten ta grep for å sikre arbeidsplasser, sier Ulvøy.

Han sier de lokale bedriftene håper på at det kommer en kompensasjonsordning fra regjeringen i løpet av september.

– Det har vært diskutert mange forskjellige løsninger, og det har vært frem og tilbake hele tiden. Norge hadde et konkurransefortrinn med å ha veldig billig strøm i mange år, men nå har strømprisene tredoblet og firedoblet seg. Konsekvensene av dette går ikke bare til bedriftene, men til hele befolkningen som får dårligere råd, sier Ulvøy.

Ikke noe konkret ennå

Kommunens næringsrådsgiver sier at de følger med på hvilke tiltak regjeringen iverksetter for å hjelpe næringslivet med å håndtere de økte kraftprisene, og om det for eksempel kan bli aktuelt at strømstøtte til næringsdrivende skal fordeles gjennom kommunale støtteordninger, slik har vært tilfelle med koronastøtte.

– Per i dag har ikke kommunen fått noen indikasjoner på at strømstøttetiltak skal iverksettes via kommunene. Vi registrerer at det fortsatt foregår dialog mellom regjeringen og næringslivets interesseorganisasjoner om hvilke tiltak som vil være mest effektive for å avhjelpe bedriftene, sier Elisabeth Rytterager.

Flere dilemmaer

I disse dager jobber regjeringen med å finne en ordning med strømstøtte til bedriftene. Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har lovet å presentere tiltakene i løpet av september, og sier at det er flere vanskelige dilemmaer som må løses.

– Vi kan risikere å gi tilskudd til bedrifter som likevel går med overskudd. Vi så under koronapandemien at de relativt rause støtteordningene egentlig gikk til eierne, ikke til arbeidsplassene. Det er dilemmaer, sa Vestre til NTB i slutten av august.