– De vet ikke hva som venter i morgen

I trygge Oppegård leser vi på de nye smarttelefonene våre om situasjonen i Afghanistan. For kun to måneder siden trakk de vestlige styrkene seg ut, samtidig som terrorgruppen Taliban tok kontroll over landet. Presidenten flyktet landet og tilbake sitter en redd befolkning.

Kanskje sukker vi litt, tenker «huff og huff», og fortsetter livene våre. Slik er det for de fleste av oss, men ikke for afghanske Karima, bosatt i Oppegård.

Vi møtte henne for å snakke om det som har vært, det som skjer nå, og Afghanistans fremtid.

Karima kom til Norge i 2005 gjennom familiegjenforening, og i dag bor hun et sted i Oppegård med sine barn. Egentlig vil hun stå frem i avisen med navn og bilde, men på grunn av sikkerheten til familien sin i Afghanistan, tør hun ikke.

Uforutsigbart

Hun forklarer at situasjonen i Afghanistan er veldig usikker og ukjent for vanlige folk. Taliban kommer med nye regler om atferd, påkledning og hår hver dag.

– Det er en ukjent situasjon. De vet ikke hva som skjer i morgen. Før Taliban kom til makten, kunne man klippe skjegg og hår slik man ville. Nå legger Taliban føringer. Det er vanskelig å akseptere for ungdom som ikke er vant med det, sier Karima.

Kvinner rammes hardt

Situasjonen er spesielt vanskelig for unge jenter. Etter Talibans maktovertakelse har vi kunnet lese om klasserom som er delt på midten, og om jenter som må holde seg hjemme. Det er fortsatt uvisst hvor stor plass kvinner skal få lov til å ta i offentligheten.

Karima mener at det er kulturen, og ikke religionen, som er problemet.

– Religionen sier at det er lov å studere. De har lov å gå ut. De har lov å ha frihet. Men kulturen blander seg inn i saken, og begrenser. Først bestemmer pappa, så bestemmer broren, når de blir gift bestemmer mannen, og tillegg bestemmer svigerfar. Ikke sant, hele tiden! Men de siste 20 årene har mange i Afghanistan fått gå på skole, forklarer hun.

Hun mener den positive utviklingen skyldes hjelpen fra USA og de europeiske landene.

– Alle begynte å gå på skole. Alle hadde lyst til å jobbe. De jobbet på offentlige steder med menn. Nå, etter 20 år, har Taliban kommet tilbake, og alt står på null igjen, sier hun.

Stoler ikke på Taliban

– Det som er vanskeligst, er at folk ikke kan stole på dem. Vi har dårlige minner om dem, sier hun.

Karima refererer til forrige gang Taliban styrte Afghanistan.

– De drepte folk, de slo kvinner, de hindret jenter fra å dra på skolen, de hadde ikke lov å gå på kontoret eller jobbe. Mange vanskeligheter. Det er ikke så lett for folk å stole på dem, uttrykker hun.

Får dramatiske bilder

Ifølge den afghanske kvinnen sier Taliban utad at man ikke skal straffes for å ha jobbet for den tidligere regjeringen, og at de vil samarbeide. Det er imidlertid ikke det det de gjør.

– I alle hemmelighet, gjerne midt på natta, går de og banker på dører, henter ut folk og dreper dem. Det har skjedd i min by flere ganger, forteller hun.

Hun får stadige oppdateringer fra folk i hjembyen, og viser oss flere bilder. Det mest uhyggelige er et av to små jenter i en bil ved siden av et hvitt klede. Hun forteller at i kledet ligger en liket av en mann som jobbet for den afghanske staten.

– Han var en vanlig politimann. Ikke spion, ikke noe annet, sier den afghanske kvinnen.

Én fordel

Det er imidlertid én ting som har bedret seg, og det er at mye av kriminaliteten som før ble begått, har stanset.

– Kriminaliteten er lik null nå, tenk på det, sier Karima.

Antageligvis skyldes det at Taliban holder mer orden i et land som lenge har vært preget av krig og vanskelige tilstander, og at folk frykter konsekvensene hvis de blir tatt.

– Det er ganske positivt, så folk er fornøyd med akkurat det, sier hun.

Hun tror likevel ikke det blir lettere for Taliban i tiden som kommer.

– Jeg tror ikke folket mitt blir fornøyd med dem. De har veldig strenge lover og regler. Afghanistan har 35 millioner mennesker, men slik det er nå, er det som om halvparten av landet skal sitte hjemme, sier hun.

Roser Frivilligsentralen

Først bodde Karima i Telemark, men nå har hun bodd i Oppegård i fire år. Det er spesielt en organisasjon hun vil rose og takke.

-Oppegård er et ganske fint sted. Det er hyggelige mennesker, men det var vanskelig å bli kjent med nye folk da jeg flyttet hit. Uten Frivillighetssentralen og biblioteket ville jeg ikke kjent noen, sier hun.

På Frivilligsentralen jobber hun også av og til, og får hjelp med ting hun ikke forstår.

– De er en stor hjelp. Et hyggelig sted, sier hun.