http://www.oavis.no/artikler/nyheter-de-er-nominert-til-frivillighetsprisen-i-ar/367225

-Overraskende og veldig hyggelig, svarer Helle Gravli når hun får vite at hun er nominert til frivillighetsprisen, som Oppegård kommune deler ut hvert år.

Står på for flyktningene

Gravli har blant annet gjort en stor innsats for flyktninger i Oppegård, og understreker at hun ikke er alene om aktivitetene, men er en del av en gruppe frivillige.   Hun håper at frivillighetsprisen kan ha en snøballeffekt og dra flere ut i aktivitet.

– Uansett om en er enig i flyktningepolitikken eller ikke, så er det viktig å legge forholdene til rette for gode naboforhold, sier Gravli om sin egen innsats på området.

Sist vinter var hun med på å dra i gang en språkkafe for flyktninger. Dette er et tilbud for fremmedspråklige i Oppegård som ønsker å lære mer om språk og kultur, og for de som har lyst til å lære bort. Kafeen startet opp i biblioteket, men er senere flyttet til Røde kors huset i Holteveien.

Turgruppe og kleslager

En turgruppe ble også opprettet sist vinter.

– Det er veldig norskt å gå tur. Mange steder i verden går en fra punkt A til punkt B fordi en skal gjøre noe på punkt B. . Det å gå tur for å nyte den og se seg om, det er kanskje grunnleggende norsk. Så vi forsøker å få flyktninger med på tur.

Det lykkes en trolig bra med, siden det ble notert 36 turer i fjor i regi av Turgruppa på Kolbotn.

Hun har også organisert et kleslager i kjelleren til Kvalifiseringssenterets lokaler i Skiveien 62

– Der kan flyktninger som har behov for det, hente noe klær, sier hun.

PS! Saken fortsetter under bildet!

Lystbetont

Det frivillige arbeidet gir ikke bare dem som mottar hjelpen mye, det gir også Gravli mye

- Kanskje er jeg blant dem som er født med et frivillighetsgen, humrer hun, og føyer til at det er mange av de samme fjesene som dukker opp i forskjellig frivillig arbeide i Oppegård.

Den frivillige innsatsen er så lystbetonet, at hun vil ikke kalle det arbeid.

– Det går med mye fritid på de forskjellige aktivitetene, pleier Helle Gravli å si.

Det er vi henne evig takknemlig for!