Tok OL-krav for sent – måtte bli hjemme

Av: Rune Helle og Dag Eliassen

Vegard lider av en øyesykdom. Han er oppvokst på Kolbotn, men konkurrerer nå for bergensklubben Norna-Salhus. Han bor fremdeles i Oslo.

Vegard var ikke mer enn middels fornøyd med sitt U-23 NM forrige helg. Han var nok en gang over OL-kravet i lengde. Det var også det eneste han var hundre prosent tilfreds med.

– Jeg tok OL-kravet litt for seint, men vi som konkurrerer i paraklassen reagerer på at selv om våre leker går etter dem for funksjonsfriske så måtte vi kvalifisere oss langt tidligere enn utøverne som nå holder på i Tokyo, forteller Vegard.

Ingen paraklasse

På Askøy var det ingen egen klasser for parautøvere. Her konkurrerte han bare mot funksjonsfriske.

Forrige helg kom Vegard til finalen på 100 meter der han ble nummer fem på 11,20. På 200 meter ble han utslått i semifinalen etter 23,10. I lengde ble han også nummer fem med 6,38.

– Jeg er like bak OL-kravet på 100 meter, mens jeg nok en gang tok kvalifiseringsgrensen i lengde. Selvsagt er jeg for seint ute, men det gir tilfredstillelse å se at jeg er god nok, sier Kolbotn-gutten. I sin beste øvelse er han ranket fire i verden.

Vegard har hatt fin fremgang på 100 meter denne sesongen. Her er OL-kravet 11,13.

– Det har jeg inne. I helgen var det brukbare forhold, men jeg kom nok en gang inn litt for seint, forteller han etter 11,20.

Stor opplevelse

I fjor fikk parautøverne for første gang delta på Hoved-NM. Vegard er allerede kvalifisert for årets mesterskap på 100 meter.

– Dette var en stor opplevelse for meg å delta sammen med det beste under mesterskapet på Fana stadion i fjor. Litt trist at det den gang bare var 100 meter som stod på programmet for oss, sier juniorverdensmesteren fra paraklassen i 2017. Da vant Kolbotn-gutten lengde i London.

Hvordan det blir på NM i år er ikke hundre prosent klarlagt. Koronatiltak gjør langtidsplanlegging til en stor utfordring.

Vegard har vært både på EM og VM for parautøvere. OL-kravet har han imidlertid aldri klart før i år. Men da var det for seint. Etter EM debuten i Wales i 2014 har han vært på internasjonale mesterskap hvert år frem til i 2020. Da gjorde studier i USA at han ikke kunne reise.

– Jeg har bare denne ene medaljen fra London da jeg vant lengde, men jeg har flere finaler opp gjennom årene, sier Vegard.

Fire på junior NM

Vegard ble nummer fire i U-23 klassen for funksjonsfriske på junior NM i fjor. Da røk han i forsøket på 100 meter. Han hevdet seg bedre i år.

-Det er moro å konkurrere mot de beste, sier Vegard som har en veldig allsidig bakgrunn. Hjemme på Kolbotn drev han i sine yngre dager både svømming, fotball og turn før han spesialiserte seg på friidrett.

Vegard konkurrerte for Oppegård til han var 16. Så var han tre år i Tjalve før han gikk til Norna-Salhus.

Øyesykdom

Vegard lider av en øyesykdom. Stargardt er en kronisk synshemning.

– Jeg har kun sidesyn. Det går rimelig greit å løpe frett frem. Det er verre med lesing og en del andre hverdagslige ting. For min del blir det hverken verre eller bedre. Jeg har lært meg å leve med det, sier Vegard.

Kolbotn-gutten har nå meldt overgang til Norna Salhus fra Bergen. Her er han klubbkamerat med Salum Kashafali. Bergenseren som delvis bor i Oslo ble verdensmester på 100 meter i paraklassen i 2020. Da vant han også NM i klassen for funksjonsfriske.

– Vi har samme øyesykdom, sier Vegard som presiserer at grad og utvikling av sykdommen er individuelt. Det er ingen klare fasitsvar på hvordan den slår ut på den enkelte.

Vegard har hatt stor fremgang etter at han meldte overgang til Bergensklubben.

– Vi har et veldig bra miljø, og jeg trener bare med funksjonsfriske her i Oslo, forteller Vegard som understreker at det er flere medaljevinnere fra NM i gruppen der utøverne kommer fra mange steder i landet.

Langt bak pers

Hedda Huntorp (17) var eneste Oppegård-utøver på junior NM. Hun røk i forsøket både på 800 og 1500 meter.

– Jeg har ikke vært i så bra slag den siste tiden. Jeg løper i helgen mot jenter som stort sett er mye eldre enn meg, forklarer hun.

Hedda var langt bak personlig rekord begge dager.

– Det blåste mye på Askøy. I mesterskap vil stort sett ingen dra, men akkurat denne gang var det forståelig i den sterke vinden, avslutter hun.