– Kampsport er for alle
3. januar ble en årelang drøm realisert. Da kunne Fredrik Hystad og Hong Mai endelig åpne Fram Kampsport midt i Kolbotn sentrum. Vi dro på besøk.
Planene var egentlig klare da pandemien brøt ut. Det var bare å trekke hardt i nødbremsen og utsette, for det finnes knapt noe som krever mer nærkontakt enn nettopp kampsport. Selv om etterspørselen var så stor og køen med heiagjeng aldri så lang, så var det uaktuelt. Meteren måtte tross alt overholdes.
Men hva er det egentlig som nå har åpnet i Sentrumsbygget? Fram Kampsport er ikke et treningssenter i ordets rette forstand. Det er derimot et sted du kan lære å trene kampsport. I stedet for at du sleper og drar i vekter og løper på tredemølle, er det likesinnede av kjøtt og blod du flytter på. Likesinnede som mer enn gjerne vil bryte deg i bakken, gi deg en rett høyre eller bøye leddene dine i vinkler du ikke trodde var mulig.
Alt utført med den største kjærlighet og respekt, selvsagt. Det er det som er hemmeligheten med kampsport.
Vennskap og respekt
Det kan se aldri så brutalt ut i en konkurranse på tv, men i et trygt treningsmiljø som dette er det vennskap, omtanke, varme og respekt som råder. Det er strengt kontrollert av dyktige trenere og et treningsmiljø som har felles grenser.
På trening er det nettopp trening som er det viktige. Og selv om treningsgruppen består av både psykologer, ingeniører, industrimekaniker, gatekjøkkenbaroner, studenter, elektrikerlærlinger og alt mulig annet, er det glemt så fort man går ut på matta. Da er det to par hender og føtter og en kjøttklump i midten som teller.
Hystad og Mai er stolt over prosjektet sitt. På en liten måned Oppegårds eneste kampsport-senter «fylt opp» av medlemmer. De fleste gamle kjente fra kampsportmiljøet gjennom mange år, men også noen nye ansikter.
Hystad har selv vært aktiv i mange år, helt siden han så MMA (Mixed Martial Arts) på tv.
– Dette må jeg lære meg tenkte jeg, sier Hystad, før journalisten avbryter:
– Jeg så det også på tv for mange år siden, men jeg tenkte ikke på noe tidspunkt at dette må jeg lære meg, sier han til rå latter rundt bordet.
–Jeg falt i hvert fall pladask for sporten, fortsetter Hystad. – Jeg satset skikkelig også, men en alvorlig skade satte en stopper for karrieren.
På den tiden gangen var det bortimot ulovlig å utøve og miljøet bestod for det meste av politifolk som holdt det hemmelig for alle andre enn seg selv.
Stuerent
I dag er miljøet helt åpent en lovlig treningsform, og nylig ble den første thaiboxeren tatt inn i programmet til Olympiatoppen.
Nå kan utøvere satse med Norge på ryggen.
Da vi er på besøk trenes det på thaiboxing og grappling (en type bryting), som er to av de viktigste bestanddelene i MMA. Den siste er brasiliansk jiu jitsu. MMA er enkelt forklart å utøve kombinasjoner av disse mot en motstander. Bare så det er sagt: Ingen ferske medlemmer begynner med MMA. Det kommer først når erfaringen og basen er god nok til at det kan bedrives på en trygg og god måte.
– Trenger ikke være tøff
Hystad og Mai er helt åpne på hvorfor de har invitert Oppegård Avis til sitt nye senter.
– Vi prøver å gjøre noe for lokalsamfunnet her og spre disse idrettene som foreløpig er litt ukjente. I tillegg til fantastisk trening har vi også et mål om å være en viktig sosial arena, gjerne for folk som ikke helt finner seg til rette i andre idretter, eller utenfor idretten, forklarer de.
– Er det for hvem som helst, spør vi?
– Jeg mener det, sier Fredrik.
Han får umiddelbart støtte fra Ole Eide, hovedtrener i thaiboxing.
– Fredrik pleier å si at du trenger ikke å være tøff for å trene kampsport, men du blir tøff av det. Det sitatet liker jeg, for det sier mye om at dette både handler om disiplin og selvdisiplin, det er god trening og du lærer mye om andre. Det er god trening, men det er minst like mye læring, sier Eide.
Læringskurven kan selvsagt være bratt, men det må den nesten være med slag og teknikker som ved misbruk kan være dødelige.
– Det er noen som er litt usikre når de kommer de første gangene, men det er mye instruksjon og opplæring før man får gå noe som ligner på kontakt med andre. Ting må læres ordentlig og rammer må følges for at det skal være trygt. Vi tar vare på folk her, lover Mai.
Derfor har alle trenerne lang erfaring og diverse meritter i sine idretter, enten det er grappling, brasiliansk jiu jitsu eller thaiboxing.
God trening
Siden stedet ligger så sentralt på Kolbotn tror de det er gode muligheter for å fortsette å øke i popularitet.
For mange er selve treningen målet. Trolig har et fåtall av utøverne på Fram et mål om å gå en kamp. For de fleste er det eufori nok å måle krefter med en «klubbkamerat» i flere minutter i helt kontrollerte former. Når vi kaster blikk ut på matta, er det dessuten lett å forstå at det forbrennes noen kalorier i løpet av en god time. Treningsformen kan selvsagt omsettes i andre idretter.
– Vi har allerede hatt lag fra andre idretter hos oss som har fått en liten smakebit. Enten som forebyggende eller som en tøff alternativ form for trening. Og mottakelsen har vært over all forventning «der ute». Vi er veldig fornøyde, sier Hystad og Mai.
Sosial juling
Igjen lar journalisten seg fascinere av det som foregår utpå matta.
– Det er jo ren ondskap. Kontrollert ren ondskap kanskje, men like fullt ondskap, sier jeg i det to gjennomtrente karer bakser rundt med diverse låsninger på hverandre.
– Til syvende og sist er det kjempegøy, bedyrer Eide.
– Det er noe som skjer med folk når man trener så nærme hverandre. Det blir et spesielt miljø hvor man kommer veldig tett innpå hverandre. Dessuten er det en ekstremt bra ice-breaker å drive å «slåss» mot hverandre i halvannen time. Da blir du godt kjent, ler Hystad.
– Også er det en slags oppdragelse i å både «få bank og gi bank», humrer de.
– Det frister å sende sønnene mine på 15 og 17 hit, tenker jeg plutselig høyt.
– Han der er 15 år, sier Hystad og peker mot en betongblokk av en 15-åring.
Med ett føler jeg en viss anger.
Sterkt navn
Navnet er selvsagt ikke tilfeldig valgt. Båten Fram ble i sin tid bygget for å være den sterkeste noensinne og tåle polarisens knusende styrke. Det gjorde den. Fram ble stående fast i polarisen i tre år. Mannskapet levde sammen i tykt og tynt. På samme måte håper vi til å bidra med å bygge mennesker til den sterkeste utgaven av seg selv, sier de i egenreklamen.
– Hvem vil dere «ha tak i»?
– Alle som vil prøve noe nytt, og de som vil lære seg kampsport eller selvforsvar. Det er absolutt ingen krav til noe forkunnskap eller form. Det skal vi fikse. Du trenger ikke føle deg tøff for å komme hit. Du blir det. I tillegg passer det for barn og unge som trenger noe annet enn fotball, sier eierne.
– Blir det riktig å kalle dette en individuell idrett med en veldig sterk lagfølelse?
– Det er akkurat det vi prøver å formidle. Du kan ikke bli god her uten andre. Du er helt avhengig av å samarbeide med andre. Kamper er individuelt – alt annet er lagarbeid, sier Hystad.
Han og Hong er stolte av en fersk ordning de har fått til med en skole med mange ungdom som er i fare for å havne på skråplanet. Fram er gulroten i opplegget deres med å lære å holde tiden, gjøre lekser, holde seg unna bråk og andre enkle leveregler. Følger de opplegget, får de trene.
– Vi synes det er stas at noen synes vi er gode rollemodeller for ungdom. Dessuten kommer de hver eneste gang, sier de.
På matta er folk folk og ikke verken trøbbel, bråk eller status.
Rask fremgang
Senteret har (foreløpig) ikke fått en krone i støtte, men de vil gjerne rose gårdeier Sundt for det de beskriver som et godt samarbeid. Det er med andre ord egne penger de har investert.
– Det er ingen av oss som har dette som hovedjobb. Selv er jeg regnskapsfører og både Fredrik, Magnus og Ole er ingeniører. Vi vil bare at det skal gå rundt og vi har ikke noe mål om å bli rike. Det er lidenskapen vår, sier Mai.
Nå har også fjerdemann Magnus Vallestad har tatt plass i sofaen. Han er hovedtrener i grappling og nettopp ferdig med dagens treningsøkt. Han beskriver sporten sin på poetisk vis.
– MMA er egentlig veldig nerdete. Det er teknikker og posisjoner som må terpes på. På nybegynnerpartier er det gjerne litt «harde folk» som begynner. Etter en stund sitter vi igjen med en gjeng nerder som ikke har lyst å få juling, sier han.
Ute på matta har thaiboxerne tatt over.
En av dem som skal i aksjon er Linda Jensen fra Kolbotn. Hun er eneste jente på partiet i dag, og da hun dukket opp til sin første økt, hadde hun ikke ett sekund erfaring fra noe kampsport.
– Dette er en av tingene jeg har prøvd som har gitt meg raskest fremgang treningsmessig. Jeg har blitt sterkere på så kort tid, sier Jensen. – Dessuten er det så bra psykisk å komme inn hit og bare glemme telefonen og alt annet. Det må du, hvis ikke blir du banka, flirer Jensen.