Ble tidenes yngste i Toppserien

Etter 69. minutter av søndagens Toppserie-kamp mellom Kolbotn og Røa, ble det satt en sjelden fotballrekord i Toppserien. Ut gikk midtbaneanker Carina Vik Alfredsen og inn kom den purunge nordlendingen Sigrid Antonsen Gamst, som altså ikke er konfirmert ennå.

Med sine 14 år og 203 dager, slo hun Camilla Ose sin rekord fra 2011, da hun fikk sin debut på øverste nivå. Ose, som senere spilte for Kolbotn i to perioder, var på sin side 14 år og 312 dager og må altså se seg slått med hele 109 dager. 

Jada, vi har selvsagt sporet opp Ose og fått en kommentar på hvordan det føles å miste rekorden, men først må vi selvsagt høre hva den nye rekordholderen synes.

– Jeg synes det er kult, men det er enda kulere å faktisk få spille, for det er det jeg vil. Rekorden er ikke noe jeg har tenkt så mye på egentlig, sier hun med latter i stemmen.

Var for ung i fjor

Faktisk er debuten i Toppserien den aller første tellende voksenkampen Sigrid Antonsen Gamst har spilt. Under fjorårets opprykkssesong var hun rett og slett for ung til å spille. Likevel var ikke nervene helt uhåndterlig da hun fikk beskjed om å gjøre seg klar.

– Jeg var ikke redd, for jeg startet mot Bodø Glimt rett før sesongstart og jeg kom inn mot Lyn, så jeg var klar for å komme inn og gjøre mitt beste for laget. Klart jeg var spent, for det er spesielt å debutere, men det hadde gått helt greit i de første kampene, så det var ikke noe å være skremt over, sier hun til Oppegård Avis.

Når rekorden nå er i boks og debuten unnagjort, handler det egentlig om å sette seg nye mål.

– Målet var å debutere og spille i Toppserien, men nå håper jeg på enda lengre og flere innhopp, og aller helst å få starte. Det er målet nå, sier hun forventningsfullt.

Flyttet for fotball

Familien Antonsen Gamst, er som dialekten avslører, opprinnelig fra nordligere trakter. Da Sigrid var 12, flyttet de rett og slett til Østlandet for å gi barna sine muligheten til å satse på fotball. Det var ikke det at tilbudet i Narvik-området var dårlig, men det flommet heller ikke over med jenter som satset på fotball. Trening med gutter ble redningen. Da er hverdagen en ganske annen i Kolbotn.

Mamma Marianne Antonsen Gamst, som for øvrig allerede har rukket å bli styreleder i Kolbotn Fotball Kvinner, forklarer.

– Det funket kjempefint for Sigrid å spille med gutter, men vi visste at på et tidspunkt ville de guttene fyke av gårde fysisk, og da var vår tanke å oppsøke et miljø hvor jentene våre kunne være med likesinnede og ambisiøse jenter på samme alder. Vi har lyst å gi de muligheten til å bli så bra som de ønsker, forklarer mamma Marianne.

Ønsket av flere

At det ble Kolbotn er imidlertid ikke helt selvsagt.

– Vi reiste ned og prøvespilte med Røa, Stabæk og Kolbotn, og vi var ønsket alle steder, men Kolbotn var det stedet vi følte at vi ble tatt best i mot, legger hun til.

Overgangen til Østlandet har gått fint.

– Jeg begynte på ungdomsskole på Wang og det var ikke så mange som kjente hverandre der, så det var litt likt for alle. Det er en fin gjeng som er lett å komme inn i.

Hun savner ikke fotball med gutta i nord.

– Det er litt bedre å trene og spille med jenter som har de samme ambisjonene. Guttene var gode de, men det var ikke alle som satset like hardt på fotball, humrer hun.

Høye mål

Når vi utfordrer 14-åringen på hva slags ambisjoner hun har, svarer hun like modent som sine voksne med- og motspillere.

– På kort sikt er det først og fremst å bli fast i startelleveren. Det kan godt hende det tar litt tid, men det er i hvert fall det første målet.

På lengre sikt er det større klubber i Europa som gjelder.

– Da er den store drømmen klubber som Arsenal og Barcelona. Ja, eller Chelsea og City. En eller annen bra klubb som spiller Champions League. Favorittklubben min er Arsenal, så det hadde kanskje vært noe ekstra. Men jeg har god tid og kanskje er det best å ta ett steg av gangen, og for eksempel prøve seg i Sverige først og se an videre. Vi får se, sier hun.

– Det er vanskelig å vite hva som er rett valg, skyter mamma Marianne inn. – Hva som er riktig med tanke på utvikling, det vet man jo ikke før man tar valget. Og nå er vi her, presiserer hun.

Moden for oppgaven

Kolbotn-trener Luke Torjussen visste ikke at den unge spilleren hadde satt rekord, og understreker at hun utelukkende ble satt inn fordi han trodde hun ville utgjøre en forskjell.

– Jeg setter ikke inn noen fordi det er gøy med en rekord, eller fordi det å bruke så unge spillere er et mål i seg selv. Det er ikke noe poeng. Både hun og Lilly (Malloul red. anm) ble satt inn fordi jeg trodde de ville ha en effekt på kampen, og det hadde de. De gjorde en skikkelig god jobb, sier han til Oppegård Avis. 

Skal vi tro Torjussen blir det neppe den siste muligheten.

– Sigrid er åpenbart ung og skal få tid til å bli vant til dette nivået, men det er en bra gruppe å være i, med en fin miks av rutinerte og unge spillere. Med riktig matching og god trening kan hun fortsette å ta store steg i år, sier treneren.

Han ler når han får høre at Sigrid faktisk var mer nervøs i en treningskamp på La Manga, enn for Toppserie-debuten.

– Det er så kult. Jeg synes det var positivt å se hvor komfortabel hun så ut på det nivået. Det var ingenting som tilsa at hun var på for dypt vann. Det var en moden opptreden fra en ung jente. Vi er heldige som har henne og mange andre gode jenter i klubben og vi har en stor jobb foran oss med å ta godt vare på dem og utvikle dem videre, oppsummerer Torjussen.

Gir gode råd

Nevnte Camilla Ose, nå 27 år og tidligere fotballspiller, blir rett og slett imponert da hun får høre om at hennes gamle rekord er slått.

– Det er imponerende. Rekorder er til for å slås, så det lever jeg helt fint med. Det er ekstra gøy at en Kolbotn-spiller tar den, jeg hadde selv fine år i klubben, sier Ose til Oppegård Avis.

På oppfordring har 27-åringen følgende råd til Sigrid Antonsen Gamst.

– Først og fremst vil jeg råde henne til å ha det gøy med fotballen, å være tålmodig og i tillegg passe ekstra godt på knærne sine, sier Ose.

– Det synes jeg var gode råd, sier Sigrid da hun får høre hva den forrige rekordholderen har sagt. – Jeg er ganske flink til å ta vare på knærne mine i alle fall, sier hun smilende.