Avdekket flere avvik på skolene

Det viser forvaltningsrevisjonen av arbeidet med psykososialt skolemiljø i Oppegård kommune, som ble i fjor høst utført for kommunen av revisjonsselskapet Deloitte AS.

Revisjonen har undersøkt om kommunen og de enkelte grunnskolene i Oppegård arbeider systematisk for å sikre et trygt og godt psykososialt miljø, og gjennom dette forebygge og avdekke mobbing for elevene ved disse skolene.

Videre har revisjonen undersøkt om system og rutiner er på plass for å sikre at situasjoner der det er mistanke om eller kjennskap til at elever ikke har det trygt og godt på skolen håndteres i samsvar med krav i opplæringslovens kapittel 9A.

Les også: – Bryter kommuneloven

Oppsiktsvekkende funn ved én av skolene

Revisjonen viser at lærere ved én av de totalt ti grunnskolene i kommunen gjennomgående har en annen svarfordeling i spørreundersøkelsen gjennomført i forbindelse med forvaltningsrevisjonen enn lærere ved andre skoler i kommunen.

Svarene til lærerne indikerer at det ved denne skolen ikke i tilstrekkelig grad er etablert rutiner og satt i verk tiltak for å sikre et trygt og godt skolemiljø, og at lærere i mindre grad er informert om deres ansvar og oppgaver knyttet til å overholde den lovpålagte aktivitetsplikten enn lærerne ved andre skoler. Ved denne skolen har det den senere tiden vært utskiftninger i ledelsen.

Revisjonen vil i denne forbindelse understreke at som skoleeier har kommunen ansvar for å sikre at kravene i opplæringsloven oppfylles. Kommunen bør derfor sikre at det foreligger systemer som fanger opp utfordringer og mangler ved skolene, slik at det fortløpende kan vurderes om det er behov for å iverksette tiltak fra kommunens side.

I sin høringsuttalelse til rapporten presiserer rådmann Lars Henrik Bøhler at kommunen tar dette meget alvorlig, og at de er godt i gang med opplæring og veiledning ved den aktuelle skolen. Ifølge rådmannen vil kommunen være tett på skolen i dens arbeid med å oppfylle aktivitetsplikten i opplæringsloven.

Slik ble revisjonen utført

Revisjonen har gjennomgått relevant dokumentasjon fra kommunen og gjennomført intervju med til sammen ni personer.

Revisjonen har sendt elektroniske spørreundersøkelser til rektorer og lærere ved alle ti grunnskoler i kommunen om temaet psykososialt skolemiljø. Alle 10 rektorer og 237 av 325 lærere som fikk tilsendt undersøkelsen besvarte denne.

I tillegg er det sendt ut en egen spørreundersøkelse til FAU-ledere.

Les også: Kjempet for sønnen i to år

Ikke i samsvar med kravene i opplæringsloven

Revisjonen har også avdekket at ikke alle grunnskolene i Oppegård har skolemiljøutvalg (SMU) som er sammensatt slik at elever og foreldre er i flertall. Dette er ikke i samsvar med kravene i opplæringsloven.

I sin høringsuttalelse til rapporten skriver rådmannen at kommunen er nå i gang med å utarbeide retningslinjer for SMU som skal sikre at skolene får en mer lik praksis og etterlever kravene i opplæringsloven.

Mangler systemer for rapportering av avvik

Revisjonen har også avdekket at det ikke er etablert system for å melde og følge opp avvik og mangler knyttet til oppgaveutførelsen på skolene.

Det påpekes at manglende systemer for rapportering av avvik øker risikoen for at uønskede hendelser og mangelfull etterlevelse av regelverk eller interne rutiner ikke blir avdekket, fulgt opp og korrigert. Dette kan videre bidra til at eventuell mangelfull praksis vedvarer og at relevant forbedringsarbeid ikke blir iverksatt.

Det viser seg at kommunen ikke har utarbeidet et felles overordnet avvikssystem for grunnskolen, ifølge rådmannen. I sin høringsuttalelse skriver han at det overordnede avvikssystemet ikke er et lovpålagt krav, noe som også er presisert i revisjonskriteriene.

«Både skoleeier (kommunen) og rektorene kan gjennom det digitale systemet Moava 1310 følge med på i hvilken grad oppgaver blir gjennomført i henhold til gjeldende rutiner. Det fremgår av intervjuer med rektorene at avvik fra rutiner følges opp gjennom personaloppfølging, og at hvordan lærerne jobber med kapittel 9A i opplæringsloven og hvorvidt skolens rutiner er fulgt, er tema på medarbeidersamtalen. I forbindelse med harmoniseringen med Ski vil rådmannen trekke frem at vi jobber konkret med å ta i bruk et mer gjennomgående avvikssystem. Kvalitetslosen vurderes anvendt for grunnskolene i Nordre Follo", skriver Bøhler.

Les også: Nytt mobbeombud for barnehage og grunnskole

Aktivitetsplikten praktiseres ulikt på skolene

Undersøkelsen viser også at skolene har noe ulik praksis for hvordan de jobber med de ulike delpliktene som inngår i aktivitetsplikten, noe som kan medføre risiko for ulik etterlevelse av lovverket.

Skolene har for eksempel ulike rutiner og praksis for varsling ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt på skolen, og for når det skal lages aktivitetsplaner i slike saker.

Det varierer også i hvilken grad skolene har etablert rutiner for å sikre at en elev som er berørt i en sak selv får mulighet til å uttale seg om hvilke tiltak eleven tror at kan virke.

Revisjonen viser også at det er et forbedringspotensial i å involvere elever og foresatte ytterligere i skolemiljøarbeidet, herunder i utforming og evaluering av tiltak for å sikre et trygt og godt skolemiljø.

Les også: Ulike rutiner for forebygging av mobbing på skolene

Kommunens rutiner må tydeliggjøres

Etter revisjonens vurdering kan det være risiko for at det er ulik forståelse og praksis knyttet til ivaretakelse av delpliktene i aktivitetsplikten. Revisjonen mener derfor at det kan være behov for å arbeide videre med å tydeliggjøre kommunens rutiner.

Det presiseres i revisjonen at det skal være lav terskel for hva som skaper mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø.

Det kan også være en risiko for manglende oppfyllelse av aktivitetsplikten i saker som ikke dreier seg om mobbing, men der det er andre årsaker til at en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Det påpekes at skolene har likevel aktivitetsplikt i slike tilfeller, men at det ikke kommer tilstrekkelig tydelig frem av kommunens rutiner hvilke prosedyrer som gjelder for å undersøke og iverksette tiltak i slike saker.

Rådmannen skriver følgende i sin høringsuttalelse til rapporten:

"Aktivitetsplikten utløses dersom en elev ikke har det trygt og godt på skolen, uavhengig av årsak. At en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø kan skyldes forhold som ligger utenfor skolen, men som likevel påvirker hvordan eleven har det. Elever kan si at de ikke har det bra selv om de ikke blir mobbet. I Oppegård har det vært et stort fokus på å forbygge mobbing og annen krenking, "Handlingsløypa ved mobbing" er utarbeidet og  inngår i "Plan for trygt og godt skolemiljø" som er godt implementert på skolene. Rådmannen føler seg trygg på at personale og ledelse ved skolene er opptatte av å sikre elevenes psykososiale skolemiljø uansett hva som kan være bakgrunnen for at elevene ikke har det trygt og godt. Rådmannen anbefaler likevel at skolen setter fokus på problemstillingen i sine drøftinger rundt hva det innebærer å ha et trygt og godt skolemiljø og hva som utløser aktivitetsplikten. Rådmannen anbefaler at skoleeier utarbeider et dokument med eksempler som grunnlag for disse drøftingene."

Positive funn i rapporten

Nytt kapittel 9A i opplæringsloven om elevenes skolemiljø trådte i kraft 1. august 2017. Det ble blant innført nye krav til skolene blant annet med lovfesting av nulltoleranse mot mobbing og skjerping av skolenes aktivitetsplikt.

Forvaltningsrevisjonen viser at kommunen har satt i verk en rekke tiltak for å implementere de nye kravene i opplæringsloven. Det har også blitt utarbeidet en felles veiledning for skolene om elevmedvirkning og det har blitt etablert egne rutiner for å sikre at ansatte og skolene ivaretar aktivitetsplikten.

Et klart flertall av lærere som har besvart revisjonens spørreundersøkelse opplever det som tydelig når de skal gripe inn og når de skal varsle rektor ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt på skolen.

Revisjonen vurderer det som positivt at kommunen har planer som gir tydelige mål for arbeidet med skolemiljø.

Dette ble anbefalt

Basert på det som kommer frem i undersøkelsen anbefaler revisjonen at Oppegård kommune setter i verk følgende tiltak:

• Sikre at det foreligger rutiner som legger til rette for en tydelig og omforent forståelse for hvordan den enkelte ansatte og den enkelte skole skal arbeide for å oppfylle alle deler av aktivitetsplikten i opplæringsloven.
• Sikre at det foreligger tydelige rutiner for oppfølging av saker der en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, uavhengig av hva som er årsaken til dette.
• Vurdere å tydeliggjøre rutiner for involvering av elever og foresatte i skolemiljøarbeidet, herunder i utforming og evaluering av tiltak for å sikre et trygt og godt skolemiljø.
• Gjennomgå rutiner for sammensetning og avholdelse av møter i skolemiljøutvalget og sikre at alleskolene etterlever kravene i opplæringslovens paragrafer 11-1A og 9A-6.
• Sikre at det foreligger system og rutiner som gir skoleeier oversikt over avvik og mangler knyttet til skolene s virksomhet, og sørge for at nødvendige tiltak blir iverksatt ved manglende regeletterlevelse eller risiko for manglende regeletterlevelse.

Må følges opp av rådmannen

Saken om den aktuelle rapporten ble behandlet i Oppegård kontrollutvalg 24. januar. Kontrollutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt i kommunestyret 11. februar.

Ifølge vedtaket tas forvaltningsrevisjonsrapporten til orientering av kommunestyret. Kommunestyret ber også rådmannen følge opp revisjonenes anbefalinger.

Rådmannen må også gi skriftlig tilbakemelding til kontrollutvalget om oppfølging av anbefalingene. Dette må gjøres innen seks måneder.

Les også: Nekter å erkjenne lovbrudd