– Potensielt forurensende for Kolbotnvannet

Referansegruppen for Kolbotnvannet har sendt en høringsuttalelse til Nordre Follo kommunes søknad om utslipp av dekantvann til Kolbotnvannet.

Vi mener Nordre Follo kommune bryter med intensjonen om å bedre vannkvaliteten til Kolbotnvannet.

Referansegruppen oppfordrer til å fremskynde nødvendige tiltak som ble foreslått i november 2019 for å oppnå en god økologisk tilstand både i tilførselsbekker og i Kolbotnvannet.

Kommunen bør prioritere å rydde opp i eksisterende tiltak fremfor å øke utslippene til vannet. Det foreslåtte tiltaket er ikke tilstrekkelig utredet, og vil trolig vil ha en negativ effekt på vannkvaliteten i resipienten.

Tilførsel av varmere vann gjennom vintersesongen vil i tillegg medføre usikker isdannelse og redusert rekreasjonsmulighet på isen om vinteren.

Bakgrunn og uttalelse

Ifølge årsrapporten fra PURA 2018 er hovedutfordringen for Kolbotnvannet overgjødsling (eutrofiering) som følge av næringsstoffer fra kommunalt avløpsnett, og avrenning fra tette flater.

Fosfor er det næringssaltet som betyr mest for forurensningen, og hovedsakelig stammer denne forurensningen fra avløp.

Ifølge en tidligere NIVA-evaluering av Kolbotnvannet skyldes manglende vannkvalitet også at «aktive prosesser i innsjøen fortsatt mobiliserer fosfor som er lagret i sedimentene».

Det innebærer at tiltak som gjennomføres ikke vil ha umiddelbar effekt. De siste års overvåking av Kolbotnvannet viser at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom oppblomstring av planteplankton og høye konsentrasjoner av fosfor i innsjøen.

Potensielt forurensende

Det omsøkte utslippet av dekantvann til Kolbotnvann er potensielt forurensende.

Mengden (365.000 m3/år) og sammensetningen av dekantvannet vil tilføre innsjøen økt forurensning i tillegg til at det tilføres en betydelig mengde varmere vann om vinteren.

Dette vil påvirke isdannelsen om vinteren. Tabell 6 i COWIs rapport viser forventet sammensetning av dekantvannet ved utslipp til vannet. Det kommer frem at utslippet vil inneholde store mengder suspendert stoff, nitrogen og aluminium.

Det mangler bred kjemisk analyse av utslippets karakter, veldig høye nivåer av aluminium som ikke er karakterisert tilstrekkelig. Innholdet av fosfor og jern er også høyt.

I vedlegg 1 i Norconsult-rapport av 30. juni 2020 fremgår det også at dekantvannet inneholder en rekke tungmetaller.

Samtlige av disse stoffene vil utgjøre en belastning på Kolbotnvannet som er en sårbar resipient.

Konsekvensene og risikofaktorene er ikke vurdert

Det er en stor svakhet at data som kan brukes i en evaluering av negative biologiske virkninger ikke er oppgitt eller vurdert av konsulentene.

Referansegruppen påpekte i november 2019 et sterkt behov for reduksjon i tilførsel av forurensende stoffer til innsjøen, ikke en økning.

Det er ikke avgjort om vannet skal ledes via Myrvollbekken eller direkte ut i Kolbotnvannet. Dersom det skal ledes via Myrvollbekken, bør det utredes hvordan denne økningen i vannføring vil påvirke bekken.

Norconsult antar også at tilsvarende vannmengde vil renne ut via Kantorbekken mot Gjersjøen. Derfor må det også utredes om hvordan både økt vannmengde og endret vannkvalitet eventuelt vil påvirke begge bekkene.

Det er ikke utført noen vurdering av dyreliv i Myrvollbekken eller i innløpsområde. Risiko for erosjon er heller ikke vurdert.

Referansegruppens oppsummering og konklusjon

I gamle Oppegård kommunens «Hovedplan, vannforsyning, avløp og vannmiljø» for 2015-2021 fremgår disse hovedutfordringene:

• a. Befolkningsvekst og fortetting
• b. Klimaendringer
• c. Regionalt samarbeid
• d. Krav i vannforskriften (Kolbotnvannet og Gjersjøen)
• e. Utslipp fra avløpsnettet.

Vi mener derfor det omsøkte utslippet bryter med intensjonene med å jobbe med forbedring av vannkvaliteten for å nå kravene i Vannforskriften.

I tillegg er det etter vårt skjønn mangler i søknaden til kommunen med henhold til analyser av kjemisk karakter samt biologiske vurderinger.

Nordre Follo kommune opplever høy utbyggingstakt i nærheten av og oppstrøms Kolbotnvannet. Konsekvensene ved at kommunen ikke bruker nok ressurser, er at vannet i lang tid fremover vil ha dårlig vannkvalitet og manglende bruksverdi for befolkningen.

Det er en kjensgjerning at Nordre Follo Renseanlegg (NFR) må oppgraderes og at dette tar tid, samt at avløpsnettet fra Stangåsen Vannbehandlingsanlegg (SVBA) og til Nordre Follo renseanlegg (NFR) ikke har tilstrekkelig kapasitet.

Vi mener at det må vurderes andre løsninger frem til det er bygget tilstrekkelig kapasitet til de anleggene som skal betjene de økte utslippene fra SVBA.

Videre så anfører vi at de bruksulempene utslippet trolig medfører på grunn av dårligere forhold for isdannelse ikke er vurdert.

Vi har lagt ved Referansegruppens innspill til forbedring av vannkvaliteten til Kolbotnvannet som ble sendt administrasjon og politikerne i Oppegård kommune november 2019.

Les om innspillene i saken her: Målet om badevann innen 2030