– Det skyldes kloakk

– Oppegård kommune har gjort seg skyldig i langvarig forsømmelse av sitt ansvar som forvalter av Kolbotnvannet som friområde, sier 54-åringen, som er født og oppvokst på Kolbotn.

Han reagerer sterkt på «kommunens bortforklaringer» i oppslagene i Oppegård Avis om forurensningskildene til Kolbotnvannet.

Les også: Kloakkutslipp fra Kolben hemmeligholdt i ett år

– Underdimensjonering

Som beboer og frekvent bruker av nærmiljøet rundt Kolbotnvannet, mener Christensen at det er en tragedie at en perle som Kolbotnvannet er i en slik ekstremt dårlig forfatning.

– Kommunens kloakksystem på østsiden av vannet (Skrenten, Hellerasten, Sønsterudveien, Øvre Solbråtan) ble ved etablering i forrige århundre dimensjonert for langt færre boenheter enn hva som reelt er tilfelle i dag. Økt fortetting har medført underdimensjonering, som igjen medfører regelmessige oversvømmelser i kloakknettet i området. Disse oversvømmelsene ender i lokale bekker, som igjen renner ut i Kolbotnvannet, sier Tom Christiansen.

– Menneskeskapt kloakk

For to uker siden skrev varaordfører Kjell G. Pettersen et debattinnlegg på oavis.no om temaet. Han skrev blant annet at, ifølge fjorårets måleresultater, vil man se at det er avføring fra dyr som er problemet til forurensning av Kolbotnvannet.

– Dette argumentet mener jeg er feil. Det er jevnlig utslipp av menneskeskapt kloakk som er grunnlaget for forurensningen av Kolbotnvannet, sier Christensen.

Les også: – Spesielt å skylde på dyrebæsj

Tok prøver for egen regning

Allerede i desember 2005 tok Christensen to vannprøver fra Kolbotnvannet (ved Skogsland brygge og bekken ved Kolben) og sendte disse for egen regning til analyse hos et anerkjent privat testlaboratorium i Moss.

– Resultatene i rapporten jeg mottok var svært interessante. Ammonium, nitrogen, fosfor, E.coli og andre koliforme bakterier i de mengdene som forelå i prøvene ga klare indikasjoner på at vannet jevnlig tilføres kloakk, sier Christensen.

Han sier vannprøvene inneholdt ammonium, nitrogen og fosfor langt over de verdiene man kan legge til grunn for sammenlikning fra liknende miljøer. Videre inneholdt prøvene mengder godt over gjennomsnittet av tarmbakterier (E.coli) og termotolerante koliforme bakterier.

– Jeg tviler sterkt på at vannkvaliteten har blitt bedre siden den gang, sier Christensen.

Krever raskere tiltak

54-åringen foreslår at kommunens fokus fremover bør være å eliminere kildene for forurensning fremfor å forklare befolkningen via media hvilke aktiviteter som initieres som brannslukking.

– Kolbotnvannets tilstand vil ikke endre seg før noen beslutter å terminere alle utslipp til vannet og faktisk gjennomfører de nødvendige tiltak, sier Christensen.

Han mener beskrivelsene i kommunens langtidsplan er altfor vage og ikke tilstrekkelige for å få dette til.

– Revidering av kommunens kloakksystem er uten tvil knyttet til formidable kostnader. Det er derfor interessant å se at vi har med en kommuneadminstrasjon å gjøre som fokuserer langt mer på å etablere sine nye bautasteiner fremfor å ta tak i viktige, eksisterende problemstillinger som faktisk opptar et bredt lag av kommunens befolkning, sier Christensen.