Krever omprioritering
– Man klarte å rense Mjøsa. Da må det være mulig å rense Kolbotnvannet. Det handler kun om prioritering. Innbyggerne betaler nok i kommunale avgifter. De bør ikke belastes ekstra for å rydde opp i denne saken, sier Eiliv Mæhle Liljevik (60).
60-åringen, som er bosatt på Tangen i Kolbotn sentrum, kom med flere kritiske spørsmål til kommunens administrasjon og politikere under folkemøtet om Kolbotnvannet forrige uke. Det var også tydelig at forslagene hans falt i smak hos fremmøtte.
– Vi har vært veldig tålmodige i lang tid. Det har gått 50 år siden den store Ødegården-lekkasjen da store mengder kloakk flommet over og rant ned i Kolbotnvannet. Den store klumpen fra 1967 ligger der fortsatt og må tas opp ved slamsuging. Det er nå på tide med kraftig satsning på rensetiltak, sier Mæhle Liljevik.
De gamle syndene
– Kommunen er veldig opptatt av å bygge rundt Kolbotnvannet, men på folkemøtet fikk vi bekreftet av forskeren at urbanisering og fortetting rundt vannet virker mot tiltakene som gjøres. Det er en stor ulempe for vannet med tanke på blant annet overvannshåndtering, sier Mæhle Liljevik.
Han mener at det ikke er nok med kosmetiske tiltak som lufting.
– Situasjonen holdes i sjakk, men problemet blir ikke løst. Det blir som å sette plaster på et sår som ikke gror før du fikser det.
Han sier forskeren fra NIVA, Sigrid Haande, påpekte under folkemøtet at det handler om både eksterne og interne problemer i innsjøen.
– I tillegg til å løse eksterne tilførsler med blant annet kloakk på avveie og problemer med overvannshåndtering, må det også gjøres noe med «de gamle syndene» som frigjøres fra sedimentene ved for lite oksygen, påpeker Mæhle Liljevik.
– Må omprioriteres
Mæhle Liljevik mener innbyggerne betaler nok i kommunale avgifter og bør ikke belastes ekstra for å rydde opp i denne saken.
Les også: Foreslår økning i gebyret
– Det er kun prioriteringsspørsmål. Hvis kommunen har gjort en del tabber må de gjøre flere omprioriteringer og hente penger fra budsjettet til ekstraordinære tiltak for å kunne rydde opp i dette. Innbyggerne betaler nok med skattesedlene og kan ikke belastes ekstra bare fordi kommunen ikke har gjort jobben sin. Ellers er det snakk om ansvarsfraskrivelse, sier 60-åringen.
– Slutt med pyntetiltak
Mæhle Liljevik sier kommunen må ta ansvar og selv om det ikke er prestisjesaker, må de tørre investere i større rensetiltak som for eksempel slamsuging. I tillegg mener han det bør settes realistiske mål om å rydde opp i dette, for eksempel fem eller ti år.
– Det er nok mer spennende og prestisjefylt å bygge flytende bassenger, boliger og stier på påler enn å investere i kjempedyre rensetiltak, men det er nok slike tiltak som Kolbotnvannet trenger sårt når de andre tiltakene ikke fungerer. Slutt med pyntetiltak og luksuriøse prosjekter eller i hvert fall sett disse på vent, sier han.
Les også: – Bytt ut hele kloakknettet raskt
– Stabilt dårlig
Bernt Aarset (60), som også bor på Tangen ved Kolbotnvannet, deler hans oppfatning.
– Tomten vår ble gravd opp for å få unna kloakken i 1967. Situasjonen var veldig ille på 70-tallet og vannet er fortsatt sterkt forurenset. De siste 30 årene har tilstanden vært stabilt dårlig. Jeg merker at økologien har blitt endret. Flere plantearter har blitt borte. Det er trist at det ikke satses skikkelig for å rense Kolbotnvannet, sier Aarset, som jobber som forsker ved NMBU.
Kloakkfontener i 1967
Her kan du lese dokumentasjonen fra 1967 om den store kloakklekkasjen:
