Iskald norskopplæring

Onsdag morgen kom forsknings- og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim, på besøk for å se med egne øyne hvordan ordningen med norskopplæring har fungert for de ansatte i Kulinaris. Regjeringen delte samme dag ut 172 millioner kroner til opplæring av ansatte på arbeidsplassen, gjennom en ordning hos Kompetanse Norge kalt Kompetansepluss. Pengene går til opplæring i grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning, IKT, norsk og samisk, over hele Norge.

– Jeg synes det er utrolig hyggelig å få komme. For oss politikere blir det ofte store tall og bevilgninger og sånt, men å komme ut og se hva det betyr for noen enkeltmennesker, og at det faktisk løser noen problemer for dem i hverdagen, er utrolig fint å se, sier Asheim.

Viktig å forstå

Produksjonsleder Bogdan Mates fra Romania og kvalitetssjef Dovile Stanceviciene fra Litauen, er blant seks ansatte som får norskkurs på jobben hos Kulinaris. De er strålende fornøyd med tilbudet.

– Vi prøver å snakke litt norsk og praktisere litt. Jeg begynte med kurs for to år siden, en gang per uke. Det er veldig bra at vi kan snakke samme språk som sjefen, og så er det viktig å lære norsk når man bor i Norge, sier Mates.

De fleste i produksjonen er rumenere, og kommuniserer ofte på rumensk. Stanceviciene er glad for at flere lærer seg norsk i bedriften.

– Det er kjempeviktig at vi kan forstå hverandre. De pleier å prate rumensk med hverandre, men når jeg kommer inn i produksjonen vil jeg prate med de andre som jobber der også, ikke bare gjennom Bogdan. Jeg vil vite at jeg forstår dem og at de forstår meg. Intern kommunikasjon er veldig viktig, sier hun.

Saken fortsetter under bildet.

Færre misforståelser

Daglig leder i Kulinaris, Roar Langli, merker godt at kurset har positive ringvirkninger på arbeidsplassen.

– De blir bedre i norsk, og da tør de prate mer. Det blir færre misforståelser og miljøet blir bedre, sier Langli.

Før han ble kontaktet av kursarrangørene, var ikke Langli klar over at det var mulig å søke støtte til norskopplæring av sine ansatte.

– De som arrangerer norskkurset kontaktet oss, så søkte de midler sammen med oss. Nå får vi 150 timer norskkurs i året til våre ansatte, og arrangørene får betalt av Kompetanse Norge, forteller daglig leder Langli.

Han er meget fornøyd med ordningen.

– De lærer mer enn bare språket. Det er også rutiner og samfunnsmessig opplæring, hvordan ting fungerer, sier Langli.

Inkludering i arbeidslivet

Asheim sier intensjonen med midlene er å få flere mennesker til å kunne bidra i arbeidslivet.

– Det er viktig at flere mennesker som står i arbeidslivet, eller skal komme inn i arbeidslivet, får muligheten til å lære språket. Nettopp for at flere skal kunne bidra i arbeidslivet, være en del av kollegiet, men også lære et språk til samfunnet ellers.

Både Mates og Stanceviciene mener dette er en god måte å lære språket på, for det er ofte vanskelig å komme seg på norskkurs på fritiden. De er ikke sikre på om de ville gått på norskkurs hvis det ikke ble tilbudt gjennom arbeidsplassen.

– Norskkurs er dyrt, og så bor man kanskje langt unna der kursene holdes, sier Mates.

Asheim roser Langli for å være proaktiv og engasjert overfor sine ansatte.

– Det er fantastisk å ha en arbeidsgiver som legger til rette og søker penger, og som er veldig flink til å involvere og engasjere seg i sine ansatte, sier Asheim.