Fra Svartskog til fiksjonens verden

Det måtte bli fantasiens verden. I flere år har Maria Alnæs (44) fra Svartskog jobbet med ideen som nå har blitt bok. Maria jobber til daglig som lektor ved Ski videregående, hvor hun underviser i norsk og psykologi.

– Det er krevende, men gir mye igjen. For meg har det tatt noen år å bli varm i trøya, men det er veldig fint å jobbe tett på ungdommer, sier hun.

Mer observante

Det siste året har bydd på flere utfordringer både for lærere og elever. Maria har også kjent på dette.

– Vi savner selvsagt den fysiske situasjonen. All moderne pedagogikk sier det viktigste virkemiddelet ditt er variasjon. Du trenger variasjon mellom ulike måter å jobbe på. Den digitale måte å jobbe på fratar oss så mange virkemidler.

– Som mennesker er vi konstruert slik at vi er mye mer observante når vi møtes ansikt til ansikt. Vi er ikke laget for skjermkontakt.

Opp i dette spesielle året har trebarnsmoren altså ferdigstilt det som startet med et bilde i hodet. Hovedpersonen i Tjeneren heter Krystof og bor i det fiktive landet Kombrava.

– Han dukket opp for veldig mange år siden. Jeg så for meg en tjener på slottet, som sto og så ut over parken. Det ble liksom en litterær scene. Jeg ante ikke hva det skulle bli, men så begynte jeg å leke med ideen.

Demokratur

Maria følte raskt at dette var et sted som ikke var Norge.– Historien skulle fortelle om en annen virkelighet enn den norske. Gjennom årene har jeg tatt skriveprosjektet frem igjen i forskjellige permisjoner eller når jeg har hatt mulighet.

Ideen krystalliserte seg ned til å være i et diktatur eller et land som gikk mot det autoritære. Et slags demokratur, som man kan se i flere land i øst, som for eksempel Russland.

Maria var samtidig opptatt av å ha friheten til å male bildet selv. Landet skulle være fiktivt. Etter hvert bygget skjelettet til historien seg opp.– Jeg visste hvordan det skulle startet og ende, men det ble en formidabel jobb å fylle opp i midten, sier Maria og ler.

Stort lerret

Romanen har vært et stort prosjekt. Noen ganger har tankene kommet om dette i det hele blir noe av.

– Det er jo en litt crazy historie med et stort lerret.

En rekke forfattere har vært delaktige i den store bølgen av virkelighetslitteratur i Norge de siste årene. Romanen til Maria Alnæs er den rake motsetningen. Fiktive samfunn er nærmest blitt uvanlig.

– Det er noen som har spurt om boken er science fiction. Det er det absolutt ikke, sier forfatteren og smiler.

Fra øst

Historien om Krystof er inspirert fra landene i øst.

– Jeg har ikke reist der noe, men siden tenårene har jeg lest mye og vært fascinert av Russland. Blant annet har jeg lest om krigen i Tsjetsjenia.

Fiksjonen gir friheter, men samtidig skaper det også utfordringer.

– Har du ikke et klart forelegg, mangler du også kilde. Hvilken teknologisk tid skulle jeg legge handlingen til? Du kan liksom ikke ha en lanse i ene hånden og en mobil i den andre. Det måtte være en slags logikk. Derfor landet jeg på at tidsepoken er rundt 90-tallet, noe som også henger godt sammen med krigen i Tsjetsjenia.

– Sentralt i boken måtte det stå en krig. Det er gjerne slik at dette ofte er en realitet i autoritære land. Krystof måtte ut i krigen.

Litteratur-liv

Litteraturen er en gjennomgående del av Marias liv. Hun er datter av forfatter Karsten Alnæs, moren hennes har doktorgrad på Ibsen, og hjemme på Svartskog bor Maria sammen med ektemann og forfatter Sigmund Løvåsen. Han kom i fjor med den store biografien om Kjell Aukrust.

– Foreldrene mine har hatt mye å si for litteraturinteressen. Det har vært mye snakk om lesing og bøker. Jeg er dobbelt belastet både gjennom arv og miljø. Svigerinnen min pleide å kalle søndagsmiddagene med oss for kollokvie, sier Maria og ler.

Lesingen var aldri noen tvang, men det lå alltid tilgjengelig litteratur fremme i barne- og ungdomsår. Dette skapte en naturlig nysgjerrighet.

– Det var også en annen tid da vi vokste opp. Var du syk en uke, var det spanskkurs og Trim for eldre på TV. Da ble heller til at vi hørte på plater og leste romaner. Bakgrunnen min har helt klart preget meg.

– Hvor mye hjelp og sparring har du fått fra familien i arbeidet med boken?

– Det har vært litt, og spesielt fra mannen min. Samtidig har stoffet veldig godt av å bli møtt av et redaktørblikk. Det er noe helt annet enn å kaste ball og drodle over kjøkkenbordet.

Som en baby

Romanen Tjeneren er nå ute i landets bokhandler, og den har allerede blitt klikket og hentet fra bokhandelen på Kolbotn. For romandebutanten var det stort da hun fikk det ferdig produktet i hånda.

– Det var stort, jeg skal lett innrømme. Det blir liksom som en baby. Samtidig skaper det også nye situasjoner. Jeg lever vanligvis en anonym lærertilværelse. Nå kom plutselig NTB og skulle ta bilder. Du blir litt på tuppa, og spent på anmeldelser.

Nå håper Maria Alnæs på flere besøk til biblioteker når samfunnet vårt blir mer normalt. Til høsten er hun allerede inne blant gjestene til Seniorakademiet i Oppegård.

– Har bokdebuten gitt mersmak?

– Det har gjort det, og jeg håper å få mer tid til skriving fremover. Slik kan det bli mer kontinuitet, og ikke bare stjålne stunder, sier Maria Alnæs.

PS! Tidligere denne uken ble boken til Svartskog-forfatteren anmeldte i Dag og Tid (betalingsmur), som skriver blant annet:

"Alnæs spenner opp eit nærast nøkternt lerret, med eit litt arkaiskklingende språk, og overlet til lesaren å kjenne etter kva som står der. Samstundes legg ho for dagen ein omfattande kunnskap om korleis militæret, politi og statsapparat kan fungere under ein autoritær leiarskap. Det kjennest både rørande, treffsikkert og imponerande".