Hvordan går det, Inger Lise i Rotary?

Hverdagen er roligere for Inger Lise Toft. Selv om presidenten i Rotary Kolbotn er pensjonist, hadde hun en ganske aktiv hverdag før koronaviruset kom.

– Den største forskjellen er det mer isolerte livet vi lever, uten direkte kontakt med venner, barn og barnebarn. All slik kontakt er nå telefon og nettbasert.

Rotary på Zoom 

– Hvordan fortoner livet seg i din verden om dagen? 

– Når det gjelder min rolle som president i Kolbotn Rotaryklubb, har vi takket være innkommende president, Stein Erik Narvesen, gjennomført klubbmøtene hver onsdag siden vi ikke kunne samles i Kolben lenger. Stein Erik benytter plattformen Zoom i jobbsammenheng og mente vi kunne benytte den i Rotary også. Vi har også gjennomført styremøte på Zoom. Dette har fungert meget bra og drøyt halvparten av klubbens medlemmer har deltatt. Muligheten til å gjennomføre møtene på nettet skaper er normalitet i en ellers uforutsigbar tid. I tillegg prøver jeg å ringe medlemmer vi ikke treffer på denne måten.

– En typisk dag består av?

– Vi våkner relativt tidlig, men bruker lengre tid på frokosten, leser avisene grundigere, ringer flere telefoner, går eller sykler turer, gjør mer husarbeid, baker alt brødet og lager mer «langsom» mat.

Liker roen

– Hva er det verste med korona-tilværelsen?

– Det verste er nok den manglende fysiske kontakten med mennesker vi har lyst til å treffe. Dessuten usikkerheten angående smittespredning og utvikling av sykdommen, både i Norge og på verdensbasis.

– …og det beste?

– Roen, ved at hverdagen må bli langsommere. Den gode hjemmelagde maten og tiden til mer lesing.

– Hva savner du aller mest fra før 12. mars?

– Åpenheten og friheten vi har her i landet, hvor vi tar som en selvfølge at vi kan bevege oss fritt, kan handle alt vi ønsker og delta på det vi er interessert i.

Det gode «A4-livet»

– Hva frykter du mest som følge av koronaen?

– Personlig må det være å bli syk og få skader som ikke lar seg reparere. For samfunnet og for yngre mennesker kan det få store økonomiske konsekvenser i lang tid framover. Det at mange mister jobbene sine, spesielt unge i etableringsfasen, vil få større ringvirkninger enn vi kanskje takler på en god måte som samfunn. På verdensbasis kan det bli mer nasjonalisme, hvilket ikke vil være noe positivt på sikt.

– Tror du det kan komme noe bra ut av dette? I så fall, hva?

– Vanskelig å si, men jeg tror mange (meg selv inkludert) vil forstå mer av hvor godt vi har det i Norge. Dessuten tror jeg mange også ser hvor bra det vanlige «A4-livet» er. Det vil kanskje medføre noe mindre ønske om å skulle reise overalt og alltid måtte oppleve noe nytt? Kanskje blir folk flinkere til å gjenbruke, reparere og utnytte ressursene de allerede har?

– Har du et råd til de som leser dette, uansett kategori?

– Vi må prøve ikke å bli hysteriske, men lytte til fagfolkenes råd om hvordan vi bør oppføre oss og følge dem.