– En dag kan det nemlig være din tur å få behov for hjelp og støtte

Dette er et innlegg i spalten, «Slik har vi det nå», og gir uttrykk for skribentens meninger.

Fremtidige generasjoner har rett på den samme tryggheten og kvaliteten på tjenestene som oss. Forebyggende tjenester er dessverre ofte de første som blir rammet av “økt effektivisering" fordi de ikke er lovpålagt. De siste ukenes mange nyhetsmeldinger om ungdomskriminalitet i lokalmiljøet vårt bekymrer meg dypt. Det er helt åpenbart at kommunen må prioritere gode forebyggende tjenester som kan hindre fremveksten av ungdomskriminalitet. Vi kan ikke sitte stille og se på at tjenestene våre svekkes. Nå må vi å få opp øynene for den systematiske nedbyggingen av det kommunale velferdstilbudet som foregår rundt oss. Jeg lover i hvert fall å fortsette kampen for fellesskapet og tjenester med god kvalitet for alle!

Det er ikke vanskelig å finne problemer som må løses i lokalsamfunnet. Huller i veien, bemanning i barnehagen, manglende vedlikehold på sykehjemmet og så videre. Listen blir fort lang når vi først begynner å ramse opp. Og vi som er folkevalgt har ansvar for å prioritere slik at vi klarer å håndtere problemene. Eller helst prioritere slik at problemene ikke oppstår. Politikk handler i hovedsak om å finne gode løsninger for å møte samfunnsutfordringene. De politiske forskjellene mellom partiene handler om hvilke løsninger, og dermed hvilke prioriteringer vi ønsker å gjøre. Rett og slett hvilket samfunn vi vil ha. 

– Vil bygge opp et offentlig velferdstilbud og tjenester med god kvalitet

Som sosialdemokrat tilhører jeg en politisk retning som vil bygge opp et offentlig velferdstilbud og tjenester med god kvalitet. Tjenester som alle kan benytte seg av, slik at du slipper å kjøpe dem når behovet oppstår, for eksempel når du blir gammel eller syk. Da er det ikke sikkert du har råd til dem likevel, privatøkonomien setter grenser, og dermed er det de som har mest penger fra før som kommer til å stå fremst i køen for å kjøpe tjenesten. 

Jeg snakker stadig med folk som i en sårbar livssituasjon har måttet få hjelp fra det offentlige. Den typiske historien er gjerne folk som har blitt syke og som trenger akutt hjelp. Men det kan også være folk som har fått hjelp av brannvesenet eller hjemmetjenesten. De fleste mennesker i sårbare situasjoner som får hjelp av det offentlige kjenner på en takknemlighet og en ydmykhet som preger dem i positiv forstand. Da blir det gjerne lettere å forstå hva samfunnsbygging handler om. Det er mitt og ditt sikkerhetsnett, det er samhold mellom mennesker. 

Den norske velferdsstaten er i stor grad finansiert av deg og meg gjennom pengene vi gir tilbake til fellesskapet gjennom skatteseddelen. Mulighetene vi folkevalgte har til å bygge velferdstilbudet for fremtiden er avhengig av støtten til prosjektet fra velgerne. Du kan leve et helt liv uten å trenge hjelp til noe som helst. Men den dagen det er din tur å få hjelp av fellesskapet, da skjønner du det. At fellesskapet er til for deg. At det ikke er noe abstrakt du må betale for, at det faktisk er relevant for deg og dine.

– Vi leser stadig vekk om behovene som øker

En fellesnevner i historiene til folk som har fått hjelp er ofte menneskene de har møtt. Redningsmannskapet, hjelpepleierne, renholdsarbeiderne. De som vi kanskje ikke treffer så ofte, men som du skjønner spiller en kritisk rolle for velferden der du bor. Spesielt når du trenger den. Vi leser stadig vekk om behovene som øker. At en voksende befolkning gir større press på tjenestene våre, både for unge og eldre. Kostnadsveksten vi merker på kroppen gjelder også for kommunene. Men er vi villig til å yte en innsats for å opprettholde kvaliteten på tjenestene i kommunen vår? Er vi villig til å betale redningsmannskapet, hjelpepleierne og renholdsarbeiderne en anstendig lønn for å bære velferdstilbudet vårt på sine rygger? Spørsmålet ble aktualisert i nasjonale medier i sommer da Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug sa at hun ville ta knekken på “norskesyken.” En “lidelse” som går ut på at kvaliteten på de offentlige tjenestene ikke står i stil med hva folk betaler i skatt. Uttalelsen kommer fra en leder for et parti som vil bruke mer penger til pensjon, mer penger til vei, mer penger til politi med mer. Dette skal de få til samtidig som skattene skal senkes. Altså vil de øke utgiftene, og redusere inntektene. Overbudspolitikken til FrP fører fort til at det går tomt for penger, og at det dermed må “effektiviseres” for å komme i mål. Å snakke om hvor det skal kuttes for å finansiere overbudspolitikken, nei det vil ikke de mørkeblå partiene gjøre. Det skal “effektiviseres” og nødvendig vedlikehold og investeringer skal utsettes for å spare penger. Vi har fått vår egen lokale variant av hva de mørkeblå partiene mener med “effektivisering” her hjemme i Nordre Follo. De store endringene etter kommunesammenslåingen har ført til at en rekke områder begynner å få et stort press på tjenestene. De ansatte har gjort en formidabel innsats for å hente ut gevinster i omstillingsprosessen de har stått i. Men pandemien førte til et ytterligere press og det det vedvarende høye sykefraværet burde være bevis nok på at folkene våre trenger støtte til å komme ut av en sårbar situasjon.

Langer ut mot styringspartiene

I stedet velger FrP og Høyre i kommunen vår å vedta “økt effektivisering” og uspesifiserte kuttforslag på flere titalls millioner kroner i planperioden. De samme partiene vant valget i mange kommuner og vedtok det samme i flere av disse. I en av disse Høyre-kommunene, Moss kommune, underkjente statsforvalteren hele økonomiplanen nettopp fordi den inneholdt slike uspesifiserte kutt.

Dess mer de mørkeblå partiene strammer skruen gjennom “økt effektivisering” uten å spesifisere hva de mener med det, kommer det til et punkt der noen må betale prislappen. Det blir gjerne deg og meg, og de ansatte i kommunen, gjennom lavere kvalitet på tjenestene, press på de ansatte og dårligere arbeidsmiljø. 

Jeg mener det er vårt ansvar å fortsette byggingen av velferdstilbudet. Da kan vi ikke senke kvaliteten når vi skal bygge idrettsanlegg for fremtiden på Sofiemyr. Da kan vi ikke selge og bygge ut de siste grønne områdene vi har i gamle Oppegård. Da kan vi ikke utsette byggingen av barnehage på Kolbotn. Da kan vi ikke stenge brannstasjonen i Ski og redusere responstiden for utrykningskjøretøyene i Follo. Eksemplene er ikke hypotetiske, dette skjer nå. Derfor er det viktig at vi som ønsker et sterkt fellesskap med tjenester av god kvalitet i Nordre Follo, står opp mot den systematiske nedbyggingen vi risikerer nå.

En dag kan det nemlig være din tur å få behov for hjelp og støtte.

Høyre og FrP har fått teksten til Oddbjørn Lager Nesje til gjennomlesning med mulighet for å komme med tilsvar.