Slik forklares lang ventetid på legevakten i Ski

Oppegård Avis har fått flere henvendelser fra våre lesere som reagerer på flere timers ventetid på legevakten i Ski denne sommeren. For mange av dem virker tjenesten som et uforståelig tregt system hvor pasientmassen vokser og hvor det føles at man stadig blir nedprioritert. Flere av pasientene, som sier at de valgte å gi opp og forlate legevakten etter flere timer i kø, etterlyser bedre informasjon og raskere hjelp.

– Problemstillingen med lang ventetid på legevakten er litt sammensatt. Jeg skjønner at folk blir fortvilet når de sitter på venterommet og venter i flere timer, og vi kan alltid forbedre oss. Vi ønsker ikke at noen sitter med den dårlige opplevelsen etter å ha vært på legevakten, sier Marita Kolstrøm (43).

Siden 1. april 2019 jobbet hun som virksomhetsleder for Follo medisinske senter (FMS), som ble opprettet ved Ski sykehus i 2020 og består av to avdelinger; Den kommunale legevakten og KAD (Kommunal akutt døgnenhet).

Manchester-triage

Kolstrøm forklarer at alle pasientene som oppsøker legevakten, blir triagert (hastegradsvurdert).

– Vi bruker det så kalte Manchester-triage, som er et internasjonalt system som triagerer (hastegradsvurderer) alle pasientene. Dette gjøres for å sikre at de sykeste pasientene med de mest alvorlige tilfellene får hjelp raskt. Pasientene blir alltid vurdert på telefon når de ringer oss og så blir de vurdert på nytt i luken på legevakten, sier virksomhetslederen.

Hun forklarer at legevakten må prioritere de mest akutte tilfellene først, så ventetiden til den enkelte pasienten vil variere ut fra hvilken prioritet vedkommende får av de totalt fem tilgjengelige (se faktaboksen nedenfor).

– Den tildelte fargekoden vil si noe om hvor raskt du trenger legeundersøkelse og behandling, sier Kolstrøm.

I opptil fem timer

– De som jobber i luken med å hastegradsvurdere pasientene, er sykepleiere med minimum treårig høyere utdannelse som har gått på kurs for å drive med triagering av pasientene, sier Kolstrøm.

Virksomhetslederen bekrefter at de fleste som sitter lenge på venterommet er "grønne" pasienter, det vil si pasienter med vanlig prioritet (grønn fargekode), de som ikke trenger hjelp umiddelbart. Kolstrøm bekrefter også at dette antallet gradvis har økt.

– I vårt nåværende journalsystem (EPJ) er det ikke mulig å hente ut statistikk på ventetid. Vi har nylig foretatt en manuell undersøkelse for å kartlegge ventetid på "grønne" pasienter. Den siste undersøkelsen, foretatt i juni, viste at ventetiden for disse pasientene var på to timer i snitt, men at enkelte måtte sitte på venterommet i opptil fem timer, sier Kolstrøm.

Over syv timer

Resultatene fra den ovennevnte undersøkelsen, som Oppegård Avis fikk innsyn i, har store mangler. Ventetiden i juni er registrert kun for de første tolv dagene, hvor ventetiden hos de enkelte "grønne" pasientene var på maksimalt 160 minutter.

I perioden fra februar til mai 2022 ble det registrert mye lengre ventetid hos de "grønne" pasientene på de enkelte dagene, med rekorden på over syv timer (442 minutter) mandag 7. februar klokken 13:00.

Virksomhetslederen for FMS påpeker at legevakten alltid prioriterer de røde, de oransje og de gule pasientgruppene, og at det ikke er uforsvarlig å nedprioritere de to andre gruppene (grønn og blå).

– Det er faglig forsvarlig å ha lengre ventetid enn det som er anbefalt for de pasientene som har grønn eller blå prioritet.

Røntgen

– Mange av pasientene opplever dessverre lang ventetid for å få beskrivelsen etter røntgenundersøkelsen hos oss. Det kan ta tre timer eller enda lengre. I enkelte tilfeller kan vi også sende pasienten hjem i påvente av dette, sier Kolstrøm.

Årsaken til dette ligger i at røntgentjenesten styres av Ahus på Lørenskog.

– Selv om selve undersøkelsen foretas på Ski sykehus, sendes svaret til legene på Ahus som sjekker det og sender en beskrivelse til oss etter hvert. Legevakten i Oslo har egen røntgenavdeling som ordner alle vurderingene på stedet.

Gjennom bakveien

Selv om det virker som at det ikke skjer noe på legevakten, men at man blir nedprioritert og sitter på venterommet i flere timer, behøver det ikke gjenspeile realiteten, ifølge Kolstrøm.

– Det kan skje mye akutt som ikke synes når man sitter inne på venterommet. Det kan plutselig komme politi og ambulanse til oss gjennom bakveien, med akutte ting som ofte haster litt. Pasientene med grønn prioritet rykker dermed ned og må vente enda lengre, uten at de nødvendigvis forstår årsaken til dette, forklarer Turi Bakstad, fagutvikler ved Follo medisinske senter.

– Flere av pasientene valgte å gi opp og forlate legevakten etter flere timer i kø denne sommeren. Hva skal til for at de blir værende?

– Ta kontakt i luken før du velger å gå hjem uten en legekonsultasjon slik at du kan få råd og veiledning, anbefaler Kolstrøm.

Større pågang i juli

– Pågangen til legevakten var større i juli enn i juni, og vi har også lagt merke til at det alltid er litt større pågang av pasienter på mandager og fredager. Årsaken til ventetid er i utgangspunktet når pågangen overskrider kapasitet. Det er også en del pasienter som glemmer at legevaktens oppgave er øyeblikkelig/ akutt hjelp og nødvendig helsehjelp som ikke kan vente til neste dag, sier virksomhetslederen ved FMS.

– Har dere informert kommuneledelsen om eventuelle kapasitetsproblemer på legevakten? Når ble dette gjort sist?

– Vi opplever ikke at vi har kapasitetsproblemer. Vi har kontinuerlig dialog med kommuneledelsen i forhold til drift av tjenesten, sier virksomhetslederen for FMS.

Kolstrøm sier at legevakten i Ski har noe lavere bemanning etter klokken 23:00, og at det også kan være mer ventetid på kveldstid og på dagtid.

Åtte leger

– Kan lang ventetid skyldes for lav bemanning?

– Vi vurderer fortløpende behovet for endringer i bemanning. Vi kan ikke ha fast bemanning gjennom året for å ivareta de enkelte toppene i pasienttilstrømmingen. Antall leger og sykepleiere hos oss har økt det siste året. Vi har fått to nye leger og to nye sykepleiere.

Kolstrøm sier at legevakten har økt antall leger og sykepleiere. Per i dag har de åtte leger og flere sykepleiere som jobber der fast på dagtid. På kveldstid, om natten og i helgene får de hjelp av cirka 100 andre leger, som er selvstendig næringsdrivende og som jobber på andre steder på dagtid.

– På dagtid har vi tre leger, én lege på legebil og syv sykepleiere. På kveldstid har vi fire leger, én lege på legebil og åtte sykepleiere, mens om natten har vi to leger, én lege i beredskap og fire sykepleiere. Vi har også noen få assistenter. Disse er medisinstudenter som har studert medisin i minimum 4 år, samt sykepleiestudenter som går siste året på sykepleierhøgskolen, sier Kolstrøm.

– For pasientene i de første tre prioriteringsgruppene (rød, oransje og gul) har vi ikke registrert overskridelser i anbefalt ventetid på legevakten.

40 av 70 millioner kroner

– Har dere behov for flere leger og sykepleiere?

– Det er opp til den kommunale ledelsen å vurdere den økonomiske rammen. Bemanningen vurderer vi fortløpende, sier Kolstrøm.

Ifølge henne har de årlige bevilgningene til legevakten forblitt uendret.

– Den økonomiske rammen til legevakten og KAD har vært uendret siden i fjor, og er totalt på cirka 70 millioner kroner. Beløpet betales av de fire kommunene som benytter legevakten i Ski (se faktaboksen), sier Kolstrøm.

40 millioner kroner av dette beløpet (inkludert KAD) betales av Nordre Follo kommune, som utgjør 60 prosent av de totalt 100.000 innbyggerne tilknyttet legevakten.

Sommerferie og pågang

Ifølge ledelsen ved legevakten merker de godt når fastlegene i kommunen har sommerferie. Det var intet unntak i sommer.

– Da er det vanskelig for mange av pasientene å nå fastlegen, så de velger å oppsøke legevakten istedenfor. Vi ser at mange glemmer at legevakten er en del av den akuttmedisinske kjeden som er for å tilby øyeblikkelig hjelp. Vi merker også at veldig mye av ting kan vente, også hos fastlegen. Om du er bekymret, må man uansett prøve å kontakte fastlegen først for å få vurdert tilstanden, sier Kolstrøm.

– Det har i de siste årene skjedd en gradvis økning i antall henvendelser til legevakten. Det er ikke noen spesielle tilstander som utpeker seg mer enn de andre, og denne økningen gjelder for hele Norge. Det er også slik at når alle de andre hjelpeinstansene er stengt på kveldstid eller i helgene, så er legevakten det eneste stedet man kan oppsøke, sier Bakstad.

10.000 flere om sommeren

Kolstrøm sier at mange som oppsøker legevakten ikke nødvendigvis har et behov for hjelp som er tidskritisk. Dette kan ha flere årsaker – redusert kapasitet hos fastlege, studenter og tilreisende uten fastlege.

– Vi har cirka 100.000 pasienter på legevakten. Om sommeren får vi cirka 10.000 flere pasienter ekstra. Det er mange som bor i andre kommuner enn de vi dekker (Enebakk, Frogn, Nordre Follo og Ås), men som ferierer eller har hytter i vårt område, blant annet i Drøbak. Vi får også ofte henvendelser fra studenter fra Ås, arbeiderne fra jernbanen og folk som kommer hit på besøk.

Les også: Snart får du skriftlig informasjon om forventet ventetid