Får forfallet i fanget

Germeten starter ikke formelt før etter sommerferien, men før den tidligere undervisningsinspektøren på Hellerasten skole skal nyte noen uker fri, rakk vi en prat om både slitne skolebygg, millioninvesteringer og fremtidsvisjoner.

Men kan man egentlig ha store visjoner, når man over tar over en gammel, nedslitt skole?

– Du vet, skolen er mye mer enn bygget. Det er kombinasjonen av lærere, skoleledelse, elever og foreldre. Man må jobbe med det man har, og det er viktig for meg som ny rektor å ta vare på alt det som er bra der oppe. Og det tror jeg er veldig mye, sier Germeten.

120 millioner

Og ta vare på det hun har, blir hun helt nødt til. Fløysbonn skal nemlig bare øke i antall elever de neste årene når elevene på Hellerasten skal melde overgang til Fløysbonn. Derfor har hun også fått 120 millioner kroner «i fanget».

– Ifølge «LDIP-en», den langsiktige drifts- og investeringsplanen for skolebyggene, står det at Fløysbonn skal bestå som ungdomsskole i overskuelig fremtid. I motsetning til Hellerasten er det også friskmeldt som fremtidig skolebygg. Det er satt av 120 millioner til Fløysbonn-bygget, og det vil jeg si er et godt utgangspunkt. Det arbeidet de nå skal i gang med først handler om fasaden, vasking, maling og bytting av vinduer. Så må vi også tenke på hvordan vi skal utnytte de 120 millionene på best mulig måte for å lage en skole som er i tråd med fagfornyelsen, sier rektoren.

Vil kartlegge behovene

Det er imidlertid ikke sånn at Germeten har fått 120 millioner hun kan bruke som hun vil de neste månedene.

– Jeg har nok ganske stor påvirkning, men vi må bruke litt tid i år på å kartlegge behovene. Det som er sikkert, er at i 2024/2025 blir Hellerasten skole innlemmet i Fløysbonn. Pengene må derfor brukes fornuftig, sier hun tydelig.

Vi har noen bilder på trykk denne uken fra Fløysbonn, og de er ikke spesielt hyggelige fra utsiden. Blir det gjort noe før skolestart, eller er det dette synet som skal møte elevene på første skoledag?

– Det er meldt inn til kommunen og man håper at det blir gjort noe med. De har innleid sommerhjelp som skal rydde opp i ødelagte møbler og den slags. En av mine viktigste oppgaver blir å kartlegge og melde inn hva vi skal prioritere fremover, sier rektoren.

Håper på bedring

Germeten tør derimot ikke å garantere at alt skinner når elevene ønskes velkommen tilbake i midten av august.

– Det håper jeg på, men det vet jeg ikke det før første august.

Føler du at du – med de 120 millionene i bakhånd – har bedre forutsetninger til å drive Fløysbonn skole på en god måte, enn det dine forgjengere har hatt?

– Det vet jeg heller ikke, for jeg kjenner ikke historikken godt nok. Jeg tenker i hvert fall at pengene sier noe om at politikerne i denne kommunen ønsker å satse på Fløysbonn som en ungdomsskole.

Opptatt av skolemiljø

La oss glemme slitte bygg og ødelagte ballbinger for et øyeblikk. Germeten gleder seg til å ta fatt på oppgaven som rektor.

– Jeg gleder meg til å starte jobben og ser et stort potensial for skolen. Det var på Fløysbonn jeg hadde lyst å jobbe. En viktig grunn til det er at jeg opplever at de står for mye av det samme som på Hellerasten. Begge skoler satser mye på musikk, friluftsliv og fellesskapsopplevelser, og begge skolene er veldig opptatt av skolemiljø, sier den nye rektoren.