Kjemper for å bevare skogen

Det aktuelle skogsområdet, som ligger på grensen mellom boområdene på Tårnåsen, Hellerasten og Ødegården, er i privat eie. Det er Eivind Sundt som eier det.

– Per i dag er dette et skogsområde hvor skogen tas ut med flatehogst (red. anm.: den mest brukte hogstformen i Norge i dag, der de fleste nyttbare trærne med unntak av livsløpstrær hogges). Dette begrenser både tilgjengeligheten og bruken av skogen. Ved flatehogst, som skogeieren har rett til i dag, er han ikke pålagt å ta hensyn til alle stier og småveier inn til eller på tvers inn i skogen. Disse stiene, som er etablert de senere årene, forsvinner med det uttaket av skogen. Kun merkede stier av skiforeningen er det som blir tatt hensyn til i forskrift og lov, forklarer lokalpolitiker Merete Bellingmo (57) fra Hellerasten.

Bellingmo er godt kjent som mangeårig gruppeleder for Ap i gamle Oppegård. Etter kommunesammenslåingen fortsatte hun som medlem i Oppegård Arbeiderpartilag.

Under det siste årsmøtet i slutten av januar, hvor 58-åringen ble valgt inn i styret til Nordre Follo Ap, foreslo hun å kjempe for det aktuelle skogsområdet, slik at verdiene det har for lokalbefolkningen ikke forringes.

Dialog med skogseieren

– Kommunen bør gå i dialog med skogseieren, slik at han tilpasser seg for bruken av skogen. Flere tiltak kan bli aktuelle, blant annet å gjennomføre plukkhogst istedenfor flatehogst, samt å rydde større grener og kvist fortløpende og være oppmerksom på hvor stiene går. Hvis skogeieren avviser dette, må kommunen omregulere dette skogsområdet til et friområde, sier Bellingmo.

Hennes forslag om dette ble enstemmig vedtatt under årsmøtet til Ap. Bellingmo påpeker at vedtaket vil bli tatt inn i det kommunale planarbeidet og fulgt opp av Nordre Follos arbeid med partiprogram.

Kritisk til dagens regulering

– Vi ønsker med dette vedtaket å kunne bevare tilgjengelighet og bevaring av skogen. Dette er en viktig sak for folkehelse, miljø og biologisk mangfold. Beboerne og brukerne av området ønsker å bevare dette som sin grønne lunge og nærskog, sier Bellingmo.

Hun påpeker at gode naturopplevelser er høyt verdsatt av alle generasjoner og viktig for alle innbyggerne i kommunen.

Bellingmo sier at dagens regulering, som lar skogeieren ta ut skogen uten å ta hensyn til tilgjengeligheten for lokalbefolkningen, er svært problematisk.

Støyskjerming

– Vi foreslår at området omreguleres til friområde med grunnlag i folkehelse, biomangfold og tiltak for klima med CO₂-fangst, sier Bellingmo.

I tillegg påpeker Ap-politikeren at trærne i skogen fungerer som lydisolering mot støyaktiviteten ved Politiets nasjonale beredskapssenter (PNB) på Taraldrud, som grenser til det aktuelle området.

– Skogen er en del av den støyskjermen som ligger i løsningen ved etableringen av PNB, sier hun.

Pågående hogst

Kommunen har nylig fått melding om oppstart av hogst på Taraldrud og Fløysbonn. Hogsten på den private grunnen til Eivind Sundt startet opp i uke fem (31. januar) og vil pågå i fem til seks uker.

– Det er fortsatt mulig å gå tur i området, men i en periode fremover vil det være maskiner, biler og tømmerbiler i skogsbilveinettet i området som daglig brukes av turgåere. Ta hensyn, vær forsiktig og hold 100 meters avstand til skogsmaskiner, oppfordret kommunen.

– Helt uaktuelt

Oppegård Avis har tatt kontakt med skogeieren av det aktuelle området, Eivind Sundt (70). Han er svært kritisk til forslaget fra Ap.

– Det er helt uaktuelt å omregulere dette området, sier Sundt.

Han sier de foreslåtte tiltakene virker svært urimelig overfor ham.

– Skogen har status som landbruk, natur og friluftsliv (LNF), altså flerbruk. Det er ikke hugget noe i det aktuelle området de siste 60 til 80 årene, så det er på tide å gjennomføre hogsten. Blir det ikke gjort, vil skogen bli forvandlet til en ufremkommelig urskog. Som skogeier er jeg pliktig til å drifte skogen, og skogsdriften skjer i henhold til alle lover og regler. Hogsten planlegges i samarbeid med landbrukskontoret skjer etter godkjenning fra kommunen, sier Sundt.

– Gjør så godt vi kan

Sundt påpeker at som skogeier har han gitt tillatelse til at det er blitt laget mange turstier og lysløyper i skogen – og ikke bare der hvor det nå hugges.

– Dette ut ifra et flerbruksperspektiv. Turstiene og løypene blir ivaretatt ved skogsdriften – noe vi er forpliktet til. Kun skogsbilveien benyttes i driften ved utkjøring av tømmer, og lysløypen som går der blir da berørt. For tiden er det ikke skiføre, kun is i lysløypen, sier Sundt.

Når det gjelder plukkhogst, istedenfor flatehogst, påpeker han at det som oftest ikke er mulig å gjennomføre av skogshensyn.

– Hvis det blir for mye bråk og mange klager på skogsdrift, blir jeg ikke motivert til å gi ytterligere tillatelser til tiltak for flerbruk, sier Sundt.