Hvordan går det, Gro på Fløysbonn?

– Hvordan fortoner livet seg i din verden om dagen?

– Jeg har hjemmekontor, noe som er uvant, men man vender seg til alt. Jeg bor alene så det er veldig stille rundt meg. Jeg er heldig som har gode kollegaer og fint å kunne se dem i møter på Teams – nesten som en liten fest hver gang. Savner mer kontakt med barn og barnebarn.

– En typisk dag består av?

– Prøver å holde vanlige rutiner som ellers: stå opp til vanlig tid, frokost og begynne arbeidsdagen. Så er det å sjekke og svare ut e-poster og om det er andre saker som skal følges opp i ulike kommunale systemer. Vi har ulike møter på Teams, både rektormøter og møter med de ansatte på skolen. I tillegg blir det blir noen telefonsamtaler.

– Hva er det verste med korona-tilværelsen?

– Det er veldig stille, og jeg savner å dra fysisk til jobb som vanlig. Mye av arbeidsdagen består i møter med lærerne og andre ansatte. Savner veldig å se alle de flotte elevene våre. Jeg har barn og barnebarn som jeg savner å være mer sammen med. Ellers er det trist å høre om folk som er permittert, har mistet jobben, bedrifter som sliter og om familier som har det ekstra vanskelig i disse tider.

– …og det beste?

– Egentlig ikke mye som er så bra med denne situasjonen, men kan nevne at jeg og flere med meg er blitt bedre på bruk av digitale plattformer som kommunikasjonsmåte.

– Hva savner du aller mest fra før 12. mars?

– Jeg savner aller mest elevene og alle ansatte. Det å ha vanlige dager med vanlige rutiner uten å være engstelig for smitte. I tillegg har jeg tenkt på alt vi tok som selvfølgeligheter som å være mer sammen med andre, gå ut å spise og kunne benytte seg av alt av kulturelle arrangementer

– Hva frykter du mest som følge av koronaen?

– Smitte og sykdom i egen og andres familier. I tillegg er jeg bekymret for alle som kanskje vil slite lenge etter at dette er over, både økonomisk og psykisk.

– Tror du det kan komme noe bra ut av dette? I så fall, hva?

– Det må være at vi blir flinkere til å sette pris på hverdagen og det enkelte møte med andre. Så håper jeg at vi vil huske hvordan det var i koronatiden og at vi fortsetter å bry oss om andre og viser at vi setter pris på hverandre.

– Har du et råd til de som leser dette, uansett kategori?

– Det viktigste i disse tider er å følge anbefalinger om hvordan vi skal forholde oss til hverandre når det gjelder smittevernregler. Oppfordrer også alle til å ta en telefon eller møte hverandre digitalt, da det er mange som opplever ensomhet eller bare rett og slett synes det er hyggelig å snakke med noen. Til slutt: ta vare på hverandre som best vi kan!