Kolbotn sentrum
Sjekk de historiske bildene!
Det er kjent at det er dårligere grunnforhold nærmere Kolbotnvannet. For 84 år siden ble det registrert et løsmasseskred like ved Kolbotn stasjon.
Det er Tor Emberland fra Oppegård Historielag som nylig har publisert de historiske bildene fra 1936 på Facebook-siden til historielaget.
I 1936 ble det registrert et løsmasseskred ved Kolbotn stasjon. Sjekk bildene under!
– Dette er en grei påminnelse om grunnforholdene, som kanskje har blitt undervurdert i flere omganger, skriver Høyre-politiker Halvor Stormoen fra Solbråtan i kommentarfeltet til det aktuelle innlegget på Facebook.
Kjenner godt til hendelsen
Gunnar Bjørland (67), som har bodd på Kolbotn siden 1953, har hørt om hendelsen fra foreldrene og besteforeldrene sine. De bodde på Kolbotn og var vitner til løsmasseskredet for 84 år siden:
– Det raste rett og slett ut i 1936, så hele jernbanelinjen måtte bygges opp på nytt. Strekningen har flere ganger blitt forsterket opp gjennom årene etter dette. Hele området på nedsiden har aldri vært en solid grunn, sier Bjørland.
– Det ble dyrket poteter der i sin tid. Sirkus var det også ut på jordet et par år, men det ble det brått slutt på dette da bilene kjørte seg fast og hjulene sank. Derfor ble det også advart mot å bygge kulturhuset der i sin tid. Det er bare å spørre ansvarshavende for grunnarbeidene, hvilke utfordringer vedkommende fikk med grunnen, noe som resulterte i mye lenger tidsbruk enn planlagt og kostnader langt over budsjett, legger han til.
Vanskelige grunnforhold med kvikkleire på tomten
Det er foretatt grunnundersøkelser på det aktuelle stedet ved Kolbotn stasjon i flere perioder, den eldste fra 1936 (relatert til NSBs utbygging). En av de siste grunnundersøkelsene var utført i juni 2017 da kloakklekkasjen fra Kolben ble avdekket.
Konklusjonene fra denne grunnundersøkelsen var i tråd med undersøkelser fra tidligere år, ifølge forprosjektet til Sweco.
Rapporten beskriver tomten til dagens generasjonspark ved Kolben slik:
«Løsmassene i området er i hovedsak klassifisert som fyllmasser over havavsatt tynn leire. Utførte grunnundersøkelser viser hovedsakelig fyllmasser av leire med mye organisk innhold (stedvis matjord) over leire. Fjell ligger cirka en til atten meter under terreng. Det er sterk antydning til sprøbrudd-/kvikkleire i reguleringsområdet».
Videre står det at grunnen er uegnet til direkte grunnfundamentering.
«Grunnen må masseutskiftes ved direkte grunnfundamentering. Alternativt må byggene peles. Det kan komme krav til erosjonssikring av sjøkanten. Det kan være behov for kalksement-forsterking av grunnen før eventuelt utgraving, samt etablere avbøtingsplaner for grunnvannssenking i området», står det i rapporten.
Les også: Foreslår arkitektkonkurranse for ny bro over Kolbotnvannet
Har sunket opp mot 40 centimeter
For ett år siden skrev Oppegård Avis om at grunnen rundt Kolbens sørøstlige hjørne og noen meter ut fra bygget mot Kolbotnvannet, hadde sunket opp mot 40 centimeter.
Det er også registrert setningsskader i bygget som gir seg utslag i sprekker i gulv og vegger enkelte steder.
– Kolben står på peler til fast grunn, og det er derfor minimal risiko for at bygget synker, forsikret kommunen.
Fremtidige turstier og broer på påler
Dårlig byggegrunn i randsonen til Kolbotnvannet er også beskrevet i områdereguleringen for Kolbotn sentrum.
Her står det at langs vestsiden er det avdekket myrlendt grunn med torvtykkelser som stedvis er på flere meter. Under torven er det meget bløt og setningsømfintlig kvikkleire ned til berg.
Som følge av dårlig byggegrunn er det derfor lagt føringer i bestemmelsene for at turstier og bruer i byparken på Kolbotn skal anlegges på påler eller trekkes inn på fast grunn der dette er praktisk mulig.
Les også: – Kolbotn blir en trivelig småby for alle
Føringer om utbygging i sentrum
I kommuneplanen for 2019-2030 skriver kommunen at vi trolig vil få mer intens nedbør, hyppigere flommer, våtere somre og mildere vintre, uavhengig av reduksjon av klimagassutslipp.
"Kommunen må derfor, gjennom helhetlig arealforvaltning, sikre at fremtidens samfunn tilpasses et nytt klima, hvor bekker åpnes, flomveier sikres og utbygging skjer i områder som ikke er utsatt for flom", står det i dokumentet.
Ved etablering av eksisterende bygningsmasse i området ved Kolbotnveien antas bygninger å ha blitt fundamentert til fjell og dermed løsmasser dels fjernet. Det kan imidlertid være en løsmassefylt forsenkning under Ormerudveien som fortsetter sydover mot Storebukta i Kolbotnvannet.
