Flerkulturell påske i Oppegård

1. Kseniia Liubchyk (37), Sofiemyr:

Jeg har bodd i Norge i snart seks år, men er opprinnelig fra byen Kropyvnytskyj (tidligere Kirovohrad) i Ukraina.

For ukrainerne, som hovedsakelig er ortodokse kristne, er påske den viktigste religiøse høytiden i året. Samme som jul, feires ortodoks påske i Ukraina senere enn i resten av Europa, på grunn av oppfølging av den gamle kalenderen. Datoen bestemmes av månekalenderen og feires den første dagen med fullmåne etter vårjevndøgn. I 2022 feires den søndag 24. april.

Førti dager før påske innledes fastetiden, det vil si at de troende, i prinsippet, har avholdenhet fra alt kjøtt, fjærfe og deres biprodukter. I noen familier er egg, ost, melk, smør og til og med fisk ikke tillatt.

På skjærtorsdag («ren, hellig torsdag» på ukrainsk) er det vanlig at ukrainerne vasker alt hjemme og gjør seg selv rene, som symbol på å bli kvitt alt det negative både i husene og sjelene sine. Denne dagen bakes det også «paska», som er et typisk ukrainsk påskebrød med rosiner i og med glasur og strøssel som pynt på toppen.

Min mor, som mange andre ukrainere, pleide å bake påskebrød i hermetikkbokser. Man pleier alltid å bake mange påskebrød, og gjerne i ulike størrelser, for å gi noen til slektninger og venner, men også til de fattige. Ukrainerne har også lange tradisjoner med å farge og pynte egg til påsken. Etter hellige torsdag blir det ikke utført noe arbeid.

I hjembyen min hadde vi en liten kirke. Bolsjeviker prøvde å ødelegge den. De lyktes ikke med dette, men det ble bygget mange boligblokker på fem etasjer rundt den. På påskeaften strømmet beboerne fra den nærliggende bebyggelsen til denne kirken. Kristi gjenoppstandelse ble da feiret med midnattsliturgi.

I de tidlige morgentimene samlet vi oss rundt kirken og ventet på at presten skulle komme ut. Det var en spesiell atmosfære av noe stort ved kirken. Folk tok med seg grener av «verba» (piletre) samt matkurver (med påskebrød med tent lys i, men også egg, smør, spekeskinke, pølser, pepperrot og annet), for å få alt dette velsignet med hellig vann. Alle hilste hverandre med «Khrystos voskres! Voistynu voskres!» («Kristus er oppstått! Ja, han er oppstanden!»). Etterpå gikk vi alle sammen rundt kirken tre ganger sammen med presten, og akkurat da kunne man ønske seg noe. Etterpå kunne vi gå hjem og bryte fasten med en påskefrokost, og til middag var det mange flotte retter på bordet.

Vi har også en artig tradisjon med en påskelek der man skal kakke hvert sitt egg mot hverandre. Vinneren er den som sitter igjen med uknust egg. Premien er godt hell hele det neste året.

2. Marja Liisa Sandbakken (57), Kolbotn:

Jeg kom til Oslo i 1990 som utvekslingsstudent fra Helsinki i Finland og da ble det bokstavelig talt "søt musikk" med en kjekk musikk-student, Are. Vi er fortsatt lykkelig gift, har to voksne, tospråklige barn og en svigersønn-kandidat. Til daglig er jeg en heldig fiolinlærer på kulturskolen i Kolben.

Da barna var små, reiste vi alltid til Finland i påsken, men etter hvert utviklet det seg faste påsketradisjoner her hjemme på Kolbotn, og det fantastiske er, at våre store barn, nå på 22 og 28 år ønsker fortsatt å delta i dem.

Den første delen av påske tilbringer vi alltid i Finsehytta. Der er det obligatorisk å gå over Hardangerjøkulen. På bildet fra 2010 ser man våre barn på Jøkulhytta (1784 moh). Etter to års "korona-pause" gleder vi oss nå snart til lange skiturer, Finse-øl, tre-retters middag og brettspill. Vi har ofte hatt med oss våre finske slektninger. Hardanger-landskapet er en meget eksotisk opplevelse for dem. Også i år blir vår kjære niese på 20 år med.

Påskeaften feires alltid hjemme. Tradisjon tro pleier "Påske-Are" gjemme det lille egget, som inneholder rebus som man må løse for å finne det store egget. Det er alltid like stor jubel når egget blir funnet! Godteriet inn i egget er for lengst erstattet med opplevelser eller med vin og ost.

Og det er en viktig ting fra våre høytidstradisjoner: Alle høytids-aftener (jul, påske og sankthans) tar vi alltid badstu (sauna på finsk), deretter pynter vi oss og så setter vi oss for å spise. Vi har sauna i huset – bygget av finske snekkere.

3. Gulla Johannesdottir (50), Kolbotn:

Jeg flyttet fra Island til Norge i 1994, men bodde på Island i 2005-2009 før jeg kom tilbake til Norge i 2009.

Påsketiden for meg er å tilbringe tid med familien, spise islandsk sjokoladepåskeegg og lammekjøtt (obligatoriske komponenter), gjerne røkt islandsk lammekjøtt.

Vi i storfamilien har det det stort sett travelt i hverdagen som alle andre, men i påsken prioriterer vi alltid å være mer sammen.

Vi har en tradisjon der vi lar barna gå på jakt etter påskeeggene, og for de eldre barna lager vi rebus slik at de kan finne sine egg som er ekstra godt skjult. Når alle har funnet sitt egg, åpnes disse og i tillegg til godteri inneholder hvert egg en papirlapp med et gammelt ordtak som vi leser opp for hverandre. Deretter går både barna og jeg løs på selve egget. Jeg håper virkelig ikke at tannlegen min leser dette.

Som regel er vi alltid hjemme i Norge i påsken. Vi har noen år leid hytte og stått på ski sammen, men ett år reiste vi til Mexico for å overvære bryllupet til min søster og svoger. Vi tok selvsagt med oss små islandske sjokoladepåskeegg, samt islandsk røkt lammekjøtt for å holde tradisjonen. Litt gærne kanskje i 30 varmegrader i Acapulco med sjokoladeegg og røkt lammekjøtt, men det hadde ikke vært det samme uten. Som dere sikkert skjønner er dette litt over snittet viktig tradisjon for meg, men det viktigste av alt er uansett å ha en hyggelig tid sammen med familie og venner.

4. Lorelou Desjardins (38), Greverud:

Jeg har bodd i syv ulike land, hvorav i Norge siden 2010, men er opprinnelig fra Marseille i Sør-Frankrike.

I hjemlandet mitt, Frankrike, fokuserer påsketradisjoner seg på egg og sjokolade. Jeg har fantastiske påskeminner fra barndommen. Mine foreldre gjemte sjokoladeegg i en park eller en liten skog, og vi måtte på skattejakt. Jeg tror at spenningen av å finne sjokoladeeggene var bedre enn å spise disse.

Vi hadde også tradisjoner med påskeverksted og malte eggeskall med masse farger. Påske er også et tidspunkt for å vaske huset og pakke vinterklær. Men i hjemmebyen min er det fort 20 grader i påske, mens i Norge kan det snø på 17. mai, så det er ganske annerledes.

5. Stefanie Rehn (54), Myrvoll:

Jeg har bodd i Norge i 23 år, men er født og oppvokst i Hamburg i Tyskland.

Vi har flere påsketradisjoner. Vi pleier å ha påskefrokost med venner og da serverer vi en deilig flettet gjærkake. Det er også en tradisjon med å male påskeegg samt å lete etter påskeegg ute i hagen. Det blir også hengt opp egg ute.

Vi har også en tradisjon med å gå en tur ute med familien (Osterspaziergang). Påskeaften blir det tent store påskebål overalt. Bålet symboliserer sola, våren og fruktbarhet. Påskeegg og små gaver får man først første påskedag.

6. Hilde Aukrust (49), Svartskog:

Påsken tilbringer vi alltid hjemme på Svartskog, for da er det lamming og kalving, eller det er rett rundt hjørnet og det er mye forberedelser. Våren er en fin tid på gården, og vi koser oss ofte mye ute.

En kul tradisjon vi har er å male en rundball om til et påskeegg, og så gjemmer vi påskegodis i halmredet! Vi pleier også å treffe familie og ha en stor felles påskeeggjakt.

I år skal vi ha åpen gårdsbutikk på tunet noen av dagene, og håper mange tar turen innom.