Sagaen om finanskrisen

Da finanskrisen herjet som verst, huset Oppegård to sentralbanksjefer. Den ene var Svein Gjedrem, Norges sentralbanksjef fra 1999 til 2010, den andre Svein Harald Øygard, midlertidig sentralbanksjef på Island i 2009. Sistnevnte fikk en finansiell verdenskrise rett i fanget, nå har Øygard skrevet bok om tiden på Island.

«Møt i resepsjonen»

Det var en tekstmelding en vinterdag i 2009, med spørsmål om han kunne tenke seg å bli sentralbanksjef på Island, som startet det hele. Øygard,som tidligere hadde vært tjenestemann i Finansdepartementet, sekretær for Stortingets finanskomité og rådgiver for Arbeiderpartiets stortingsgruppe, var da partner i det privateide McKinsey.

– Vurderingen var: Hvem har kompetanse og hvem er uunnværlig, humrer Øygard.

Han oppfylte begge kriteriene, og noen uker senere troppet han opp på Island uten å kjenne noen, uten å kunne språket, med oppgaven om å redde landet.

Saken fortsetter under bildet!

– Jeg fikk beskjed om å stille i resepsjonen klokken åtte og si at jeg var sjefen. Det er rart å komme inn og ikke kjenne noen og ta lederrollen, samtidig fortsatte alt å rase ned rundt oss. Da var det bare å svelge tre ganger, sier han rolig.

Øygard karaktiserer seg selv som en grunnleggende optimist, det var han også på vegne av den store oppgaven han hadde foran seg i 2009.

– Jeg var jo naiv, jeg trodde alle tenkte: «Vi har et problem, la oss løse det». Det jeg lærte da var at det var mange konflikter som fortsatt var der som jeg havnet midt i. I tillegg var krisen større enn jeg trodde.

Det enorme ansvaret

Kassen var tom, de store bankene slet, dermed slet også de mindre bankene. Flere av de små ble slått konkurs. Kronens verdi var halvert, og fortsatte å synke. Øygard beordret støttekjøp av kronen og håpet den islandske kronen skulle styrkes.

– Jeg sier litt på spøk at jeg er verdensmester i å slå banker konkurs. Som sentralbanksjef kan man beordre kjøp og salg av egen valuta. Sentralbanken hadde tatt enorme tap, og å vite at du bruker landets siste slanter på noe som kan være helt fånyttes...

Øygard lar setningen henge i luften. Ansvaret var enormt, samtidig ville krisen bli enda større dersom kronen skulle svekkes ytterligere.

– Som sentralbanksjef har du ingen overordnede. Det er ingen som forteller deg hva du skal gjøre, og ingen du kan dele ansvaret med. Man må ha en viss tro på det man holder på med, og som sagt, evnen til å svelge tre ganger, sier han.

Et halvt år etter han troppet opp i Reykjavik, var mye av jobben gjort.

– Islendingene er utrolig individuelt kompetente, men koordinerte troppebevegelser er et fremmed uttrykk. Det er et land av individualister. Jeg så det som en viktig ting å få de koordinert, og å skynde seg langsomt. I løpet av et halvt år fikk vi gjenreist bankvesenet.

– Hvor vanskelig kan det være?

I boken beskriver Øygard både det som skjedde under selve finanskrisen, men også hvilken lærdom som kom ut av krisen, og hvilke farer som lurer i 2019, elleve år etter den tredje største konkursen i historien. Boken er over fire hundre sider med finanshistorie, basert på Øygards egne intervjuer med andre, og sine obersvasjoner og erfaringer.

– Jeg føler at det er en viktig historie å fortelle. Både veien inn i krisen, gjennom krisen og årene etterpå. Det er spektakulært at Island var det landet som kom seg raskest ut av krisen. Det er en viktig historie å fortelle for ettertiden, og boken er et eventyrlig vell av anekdoter og historier, sier Øygard.

Men også her må han innrømme å ha vært naiv. Før bokprosjektet kom i gang, var han overbevist om at det ikke kunne være så vanskelig å forfatte en bok. Det viste seg å være litt mer krevende enn han hadde sett for seg.

– Jeg tenkte: Hvor vanskelig kan det være? Førti kapitler, ett kapittel om dagen, førti dager. Der tok jeg jo grundig feil, jeg har brukt halvannet år, smiler han.

Øygard har funnet brevkurs på nett om hvordan man blir forfatter, og sett videoer på YouTube. I tillegg har sønnen, og noen få andre utvalgte, gitt tilbakemeldinger gjennom prosessen.

– Det er økonomens ideal å prøve bruke færrest mulig ord. Jeg måtte lære meg å bli forfatter. Sønnen min gav meg tommel opp og tommel ned for hvert kapittel, mest tommel ned, ler han.

– Verden er vanskelig

Øygard tror alle som er samfunnsinteresserte vil ha glede av boken, som han også har prøvd å skrive med noen humoristiske anekdoter.

– Det er en historie. Alle som er samfunnsinteresserte, eller interessert i Norden og Island, alle som er litt nysgjerrige på økonomi, det er de jeg har skrevet den for. Jeg har prøvd å forklare ting som skjedde på Island, som var det eneste landet som offentliggjorde alt da det kollapset.

– Jeg har forsøkt å gjøre språket enkelt, og man skal skrive det lett, men samtidig; verden er jo vanskelig.

Unik slagmark

Øygard har avtale om utgivelse på Island og i Kina. Han har laget en engelsk utgave og jakter utgivelse i flere land. Forfatteren selv mener historien er viktig i mange land, nettopp fordi den representerer så mye er enn bare Island.

– Det var verdenshistoriens tredje største konkurs noen gang, i en by som er mindre enn Trondheim. Det var jo ikke islandske penger på Island, det var utenlandske penger, så bankvesenet ble ti ganger så stort som økonomien. 20 av de 50 største amerikanske fondene som prøver å tjene på kriser dukket opp etter kollapsen. Nå så de sin mulighet, men islendingene presset de i kne.