POLITIKER: Helge Marstrander er kommunestyrerepresentant for Nordre Follo Høyre.

Jeg, en feminist

Kan jeg som mann være feminist? Selvfølgelig kan jeg det, men jeg heier ikke på kvinnegruppen Ottar av den grunn.

Publisert

Kan jeg som Høyre-politiker være feminist? Selvfølgelig kan jeg det, selv om enkelte på venstresiden definerer det som sin arena. Er jeg feminist? Selvfølgelig er jeg det, men jeg nekter å la andre definere hva det betyr for meg. Ord som rødstrømpe, mannehater og feminazi forbindes av enkelte med feminisme. Men for meg er det enkelt. For meg handler feminisme om frihet, likestilling og rettferdighet for begge kjønn.  

I Norge har det vært en rivende utvikling på disse områdene. I alle fall så lenge jeg kan huske. Og uten at jeg skjønte det da, så var det nok i barneårene jeg ble feminist. Da jeg begynte i første klasse, begynte mor på universitetet i en alder av 50 år. Mor og far delte på oppgaver og ansvar. Det var langt fra selvfølgelig den gang. Frihet, likestilling og rettferdighet for begge kjønn var ikke en selvfølge da. Men far var en feminist (har jeg etter hvert skjønt), og for han var det viktig at mor skulle ha de samme muligheter som andre menn og kvinner. Og sånn ble det da også. Mor fullførte sin utdanning og ble etter hvert en godt anerkjent lærer og skolebibliotekar. 

Verdier under press

I dag er situasjonen en helt annen i Norge. Frihet, likestilling og rettferdighet for begge kjønn er verdier som de fleste verner om. Men de er stadig under press. Fra ytterliggående krefter og miljø som ikke tradisjonelt verner om disse verdiene. Og fra land og regimer som ikke har den samme demokratiske historien som Norge. Og verdiene har også fått nytt innhold: LHBT-rettigheter og arbeidet mot negativ sosial kontroll for å nevne to. Derfor er det fortsatt viktig å stå opp for verdiene hver dag. Og derfor er jeg en feminist.  

Men jeg går ikke i tog på kvinnedagen. Jeg kunne sikkert funnet meg en parole i toget jeg ville støtte, men som borgerlig feminist føler jeg meg ikke velkommen. Som regel er hovedparolen så polariserende at det å skulle gå i toget rett og slett blir feil for meg. Jeg skulle ønske meg en kvinnedag der vi kan stå sammen, uavhengig av hvilket parti vi tilhører og hva vi for øvrig mener politisk. Menn og kvinner. 

Inntil det blir en realitet får jeg heller fremme mitt syn fra mitt "tog". Og fortsette å være feminist. 

Powered by Labrador CMS